Engelske kong Richard 1 står for ettertiden som en stor krigshelt. Hederen skyldes for en stor del at kongen beseiret den berømte muslimske hærføreren Saladin flere ganger under det tredje korstoget fra 1189 til 1192. Kongens kampevner skaffet ham tilnavnet “Løvehjerte”.
Men i virkeligheten var Richard udugelig. Seirene til tross oppnådde han aldri korstogets mål – å gjenerobre den hellige byen Jerusalem fra muslimene – og hans bedrifter som konge er i det hele tatt langt mindre strålende enn tilnavnet antyder.
Richard satte nemlig strid og kamp over alt annet, og det fikk fatale følger for både England og kongen selv.
Korstog og andre krigseventyr tappet landets finanser, og i sin iver etter å vinne heder utenlands forsømte kongen sitt eget land.
De besittelsene som Richard arvet fra sin far Henrik 2, satte han også over styr. Statskassen var tom og England i kaos da Richard døde i 1199, felt av sin kamplyst.
Her er 5 grunner til at Richard Løvehjerte var en fiasko:
1. KORSTOG GIKK GALT
Korsfarerkongen oppga å erobre Jerusalem
Da den muslimske hærføreren Saladin tok Jerusalem fra de kristne korsfarerne i 1187, dro Richard Løvehjerte på korstog. Sammen med andre kristne konger ville han innta korsriddernes tapte hovedstad.
Løvehjertes seirer over Saladin var et populært motiv i den kristne verden.
Men kampanjen mislyktes da felttogets ledere ble uenige om strategien. Richard mente at Saladin best kunne beseires ved å angripe Egypt, som var hærførerens base.
Lederen av den franske delen av hæren var uenig. Richard nektet å lede den splittede hæren, og korsfarerne ga opp. Jerusalem ble værende på muslimske hender.
2. FIKK INGEN ARVING
Barnløshet utløste ekstrem krig
Gjennom det meste av sitt ekteskap levde Richard Løvehjerte og kona Berengaria adskilt fra hverandre, og paret fikk ingen barn.
Mangelen på en rettmessig arving fikk fatale følger – både for England og for resten av Europa. Kongens død førte således til middelalderens største og lengste konflikt: hundreårskrigen mellom England og Frankrike.
Striden sto om Englands besittelser i Frankrike. Richard hadde arvet besittelsene, som dekket halvdelen av Frankrike, fra sin far, Henrik 2. Sammen med hele England og deler av Irland og Wales utgjorde de det såkalte angevinske riket.
Det angevinske riket (markert med oransje) strakte seg fra Skottland til Pyreneene.
Men Frankrike betraktet England som en rival siden begge maktene ville være den førende i Europa. Derfor innledet franskmennene et erobringstokt mot de engelske områdene da Richard døde i 1199.
I 1337 førte striden til Hundreårskrigen, som Frankrike vant. Det angevinske riket falt fra hverandre, og i 1558 mistet England sin siste franske besittelse, Calais.
3. TØMTE STATSKASSEN
Kongen brannskattet folket
Statskassen var full da kong Richard overtok tronen etter sin far Henrik 2 i 1189. Men kriger og korstog tæret på beholdningen, og snart økte Richard skattene til skade for befolkningen.
Richard slo få mynter i eget navn. Farens ble ansett som mer troverdig.
Det gikk helt galt i 1192, da hertug Leopold av Østerrike tok kongen som gissel under en strid om byttet etter det tredje korstoget. Til gjengjeld for kongens frihet forlangte hertugen 150 000 tyske mark i sølv. Det tilsvarer 25,5 tonn rent sølv.
For å skaffe pengene måtte folk betale en fjerdedel av inntekt og verdier i skatt. Klostre ble avkrevd et års produksjon av ull, forteller krønikeskriveren Ralph av Diss.
4. LOT LUMPEN BROR REGJERE
Fedrelandet ble latt i stikken
Richard tilbrakte bare ca. seks måneder av sin ti år lange regjeringstid i England. I hans fravær regjerte broren Johan, som snart begynte å strebe etter å bli konge selv.
Ambisjonene førte til borgerkrigslignende tilstander da Johan og hans hær gikk mot kongens lojale støtter. Richard tilga broren, som han mente var “styrt av onde rådgivere”, men fratok ham en rekke besittelser.
5. ELSKET KRIG FOR HØYT
Kamplyst kostet kongen livet og englenderne seieren
Krig betydde alt for Richard Løvehjerte, og ikke noe mål var for lite til at han ville forfølge det med våpen. Stridslysten skulle komme til å koste kongen dyrt da han førte krig mot Frankrikes kong Filip 2 i sine siste år.
I 1199 nådde Richards styrker det lille slottet Châlus-Chabrol.
Strategisk var slottet likegyldig, men likevel prøvde kongen å innta komplekset. Han innledet en beleiring, men prosjektilet fra en armbrøst traff ham i skulderen. Såret ble infisert, og Richard døde elleve dager senere.
Richard døde den 6. april 1199. Han ble gravlagt i Fontevraud-l’Abbaye i Frankrike.
Skytteren som hadde fyrt av armbrøsten, skal ha vært gutten til en mann som Richard hadde drept. Stridslysten kostet kongen livet og englenderne seieren da etterfølgeren Johan måtte inngå en fredsavtale med Filip kort tid etterpå.