Aleksander den store døde av nervesykdom
Lege mener å ha avslørt hva Aleksander den stores mystiske død skyldtes med en ny teori. Hærføreren ble gradvis lammet helt til han lå skinndød i seks dager.
Aleksander den store ble sengeliggende etter voldsomme magesmerter under et stort drikkegilde. Tilstanden ble gradvis verre, og han døde etter ca. 14 dager.
I 323 f.Kr. gikk den makedonske kongen og hærføreren Aleksander den store bort i en alder av bare 32 år – og siden har hans død vært omhyllet av mystikk.
Nå mener den newzealandske legen dr. Katherine Hall å ha løst gåten: Aleksander døde verken av tyfus, alkohol eller gift, men av nervesykdommen Guillain-Barré-syndrom (GBS).
Syndromet får immunforsvaret til å angripe nerveceller, noe som fører til gradvis lammelse, som i sjeldne tilfeller rammer hele kroppen.
Proklamert død før tiden
Dr. Hall presenterer teorien i den nye utgaven av The Ancient History Bulletin, og hun peker på at den passer med alt historikerne vet fra antikke kilder. Samtidig forklarer den hvorfor Aleksanders lik etter sigende ikke råtnet de første seks dagene:
“De gamle grekerne mente at dette beviste at Aleksander var en gud. Min artikkel er den første som gir et svar fundert på vitenskap”, skriver dr. Hall.
Total lammelse som følge av GBS rammer også åndedrettet, og det kan ha lurt de antikke legene som brukte pust og ikke puls til å finne livstegn.
GBS kan ha gjort at Aleksander pustet så svakt at legene erklærte ham død seks dager før døden egentlig inntraff.
Var fortsatt åndsfrisk
Teorien stemmer også med at Aleksander, ifølge kildene, ikke var svekket mentalt på dødsleiet. Ifølge Hall har dette vært underbelyst, ettersom det ikke passet med de tidligere teoriene.
GBS kan forårsakes av bakterien Helicobacter Pylori, som fantes i antikken.
Aleksander den stores død fascinerte allerede i antikken og ble blant annet skildret på denne busten fra 200-tallet f.Kr.