Clausewitz lærte oss alt om krig

Carl Philipp Gottlieb von Clausewitz ble født 1. juni 1780 i Burg, en prøyssisk garnisonsby ca. 130 km vest for Berlin.

Byens store kaserner huset det prestisjetunge 47. infanteriregiment - faren Friedrich Clausewitz' regiment - og familietilknytningen gjorde at hæren spilte en dominerende rolle i sønnens barndom.

Carl von Clausewitz beskrev da også seg selv som en "sønn av leiren".

"Jeg vokste opp i den prøyssiske hæren", konstaterte han.

Faren Friedrich Gabriel Clausewitz gjorde karriere som offiser i hæren - en karriere som ellers i hovedsak var forbeholdt adelen, mens han selv var født som borger.

Og da hæren skar ned på offiserskorpset, ble løytnant Clausewitz sendt på pensjon i likhet med de andre borgerlige.

I stedet ble han utnevnt til skatteoppkrever, en stilling som innbrakte 300 prøyssiske dinarer i året - mindre enn halvparten av lønnen til en skolelærer i Berlin.

For familien Clausewitz var avskjedigelsen et hardt slag, men drømmen om å tjenestegjøre i hæren levde videre blant sønnene.

Den unge Carl von Clausewitz drømte om å bli offiser, men det var nå nesten umulig for ikke-adelige å bli offisersaspirant.

Det innså faren, Friedrich Gabriel, da han i 1786 henvendte seg direkte til kong Fredrik 2. for å be om en plass på offisersskolen for en av Clausewitz' eldre brødre.

"Hvis sønnen ønsker å tjenestegjøre i artilleriet, må han søke seg dit og begynne fra bunnen av", var kongens svar.

Men lykken sto Clausewitz-familien bi. Gjennom sine forbindelser fikk Carl tilgang til sjefen for et infanteriregiment.

Med hans hjelp ble både Carl og broren Wilhelm Benedikt innrullert i regimentet som kadetter.

Clausewitz var da bare 12 år gammel og så spinkel at han bare med stort besvær og i korte perioder om gangen var i stand til å utføre sin viktigste oppgave - å bære regimentets fane.

Men større oppgaver ventet på Carl, som opplevde en av de mest turbulente periodene i europeisk historie som ung mann: den franske revolusjon og begynnelsen på Napoleonskrigene.

"Min inntreden i verden skjedde på et tidspunkt da store begivenheter fant sted og nasjoners skjebne ble avgjort", skrev han senere.

Den største av de verdensbegivenhetene som kom til å forme Clausewitz' livsbane, fant sted tre år før Carl von Clausewitz gikk inn i hæren.

Den franske revolusjon i 1789 betydde et oppgjør med konge og adel i Frankrike og skapte ustabilitet i Europa da franskmennene siden forsøkte å spre revolusjonen til resten av kontinentet.

I 1792 erklærte Frankrike krig mot Preussen.

Konflikten ble forløperen til Napoleonskrigene og den første i en rekke blodige kriger mellom Frankrike og Preussen og de to landenes skiftende allierte.

I løpet av krigene steg Carl von Clausewitz raskt i gradene. I 1806 tjenestegjorde han som adjutant for den prøyssiske generalen og prinsen Augustus Ferdinand. Nærheten til fronten ga Clausewitz unike muligheter til å studere prøyssernes og spesielt Napoleons krigføring.

Karrieren ble imidlertid brått avbrutt da den prøyssiske hæren led et knusende nederlag mot den franske hæren ved Jena-Auerstedt i 1806. Carl ble såret og tilbrakte de neste ti månedene i fangenskap.

Nederlaget i 1806 fikk ødeleggende konsekvenser for Preussen. 25 000 soldater - deriblant Clausewitz - ble tatt til fange da den beseirede prøyssiske hæren overga seg.

Og i den påfølgende fredsavtalen, freden i Tilsit, som ble undertegnet året etter, ble Preussen tvunget til å avstå halvparten av sitt territorium til Frankrike. Den før så mektige militærmakten ble redusert til en fransk vasall.

Nederlaget påvirket den patriotiske Clausewitz dypt, og sinnet ulmet i ham da kongen av Preussen gikk med på å stille et armékorps til disposisjon for Napoleons invasjon av Russland i 1812.

Clausewitz, som nå hadde rang av major, tok straks avskjed fra den prøyssiske hæren. I stedet gikk han i russisk tjeneste. Dermed kunne han fortsette kampen mot Preussens hovedfiende, Napoleon.

Clausewitz visste ikke om denne innsatsen kunne redde Preussen. Men som offiser måtte han forsøke å forsvare sitt lands ære.

"Man er forpliktet til å utføre et oppdrag, selv om sjansen for å lykkes er liten, i de tilfellene der det er umulig å gjøre noe annet", skrev han.

Under Clausewitz' tjeneste i Russland led Napoleon et knusende nederlag. Mer enn 300 000 franske soldater mistet livet som følge av kamper, sult og kulde i den russiske vinteren.

Bare i slaget ved Borodino, der Clausewitz deltok, ble mer enn 70 000 såret eller drept på en enkelt dag.

Etter Napoleons nederlag klarte Clausewitz å bringe Preussen tilbake i kampen mot Napoleon gjennom forhandlinger.

Resultatet ble en allianse mellom Preussen, Russland og Storbritannia, en allianse som drøyt to år senere endegyldig beseiret Napoleon i slaget ved Waterloo.

Preussens tidligere nederlag på slagmarken og ydmykende underkastelse under Frankrike fikk Clausewitz til å spørre seg hvordan det kunne gå så galt. Inntil da hadde prøysserne vært hyllet og fryktet som Europas dyktigste soldater.

Han skrev ned tankene sine i brev hjem til sin kone Marie.

Marie, som var av adelsslekt, hadde gode kontakter i rikets høyeste politiske kretser. Med henne kunne Clausewitz fritt diskutere alle tanker om krigføring og politikk som falt ham inn.

Clausewitz påpekte f.eks. at til tross for omhyggelige forberedelser - utført av prøyssiske generaler - kunne et felttog mislykkes på grunn av uforutsigbare faktorer som f.eks. været.

Allerede i 1812 oppsummerte han tankene sine i boken "Die wichtigsten Grundsätze des Kriegsführens" - krigføringens viktigste prinsipper - tilegnet kronprinsen.

Her understreker han at det i krig er viktig å være fleksibel og tilpasse seg skiftende omstendigheter.

"I livets avgjørende øyeblikk, i kampens hete, vil du en dag komme til å innse at dette synspunktet kan være til hjelp når hjelpen trengs som mest, og når tørre pedantiske beregninger vil slå feil", skrev han til kronprinsen.

Tankene ble etter hvert til boken "Vom Kriege" (Om krigen), som ble utgitt i 1832.

Gjennom hele oppveksten ble Clausewitz oppdratt i samsvar med de gamle prøyssiske dydene - de samme som faren var oppdratt med.

"Han ble utelukkende oppfostret av oppfatninger som er utbredt i militæret: at den prøyssiske hæren og dens metoder overgikk alt i fortreffelighet. Nasjonalfølelsen og bevisstheten om å tilhøre en kaste var så utpreget og rotfestet i ham som det er mulig å være", skrev Clausewitz om faren.

Men inntrykkene fra Napoleonskrigene fikk Clausewitz til å revurdere de gamle prøyssiske dydene om beinhard disiplin og nitid planlegging av alle detaljer.

Streng disiplin var ikke lenger avgjørende for å vinne kriger. Fleksibilitet og den enkelte soldats evne til å gripe mulighetene var viktigere, skrev Clausewitz.

Han gjorde bl.a. opp med det klassedelte samfunnet ved å støtte en reformbevegelse som i 1807 avskaffet livegenskapet, det systemet som i praksis gjorde bøndene til herremannens eiendom.

I hæren, som i alle andre deler av samfunnet, skulle folk belønnes etter innsats og fortjeneste og ikke etter herkomst, mente Clausewitz, som selv var nær ved å bli vraket som ung mann pga. militærets regel om at offisersaspiranter måtte være av adelig avstamning.

Clausewitz' "Om krigen" var uferdig da forfatteren døde av kolera i 1831, bare 51 år gammel. Hans kone Marie redigerte derfor verket og skrev også forordet.

De neste tiårene gikk boken ubemerket hen. Men da Tyskland feiret en rekke militære seire under Bismarck på 1860- og 1870-tallet, begynte militærstrategene å undersøke hvordan Preussen, etter de store nederlagene i Napoleonskrigene, plutselig kunne vise til så stor suksess på slagmarken.

Strategene fant forklaringen i Clausewitz' anvisninger, som ble studert med stor interesse av Europas militære elite.

Clausewitz' tanker om offiserers og sjefers frihet til å gripe de mulighetene som bød seg, skilte seg markant fra de tradisjonelt toppstyrte europeiske hærene, der enhver ordre måtte gå fra generalen og ned til den underordnede offiser - ofte med den følgen at man gikk glipp av muligheten til å handle.

I begynnelsen av 2. verdenskrig var Clausewitz' prinsipper en av grunnene til de store tyske seirene - spesielt mot Den røde armés foreldede system.

Et enda større gjennombrudd fikk han etter Vietnamkrigen.

Her tydde amerikanske militærstrateger til Clausewitz for å forstå hvordan USA kunne tape mot den dårlig utstyrte nordvietnamesiske hæren - en fiende som ifølge alle rasjonelle beregninger skulle være lett å beseire.

Blant dem som kastet seg over Clausewitz' bok, var Colin Powell, senere general og utenriksminister.

Han var begeistret. Boken var "som et lysglimt fra fortiden som fortsatt belyser og opplyser våre militære problemer", skrev han senere. Siden den gang har "Om krigen" vært pensum for alle som beskjeftiger seg med krigskunst, og Clausewitz er et fast referansepunkt i debatter, foredrag og nyhetsanalyser.

Selv de krigerne som har erklært seg som svorne fiender av Vesten, studerer ham. Under den amerikanske hærens invasjon av Afghanistan i 2001 fant soldater eksemplarer av "Om krigen" i hus som var forlatt av den militante islamistorganisasjonen al-Qaida.

Fra 1860-tallet tilpasset den prøyssiske og senere den tyske hæren krigføringen slik at den tok hensyn til Clausewitz' prinsipper.

Hæren innførte f.eks. den såkalte Auftragstaktik, som gir den militære lederen stor frihet og fleksibilitet i å gjennomføre et krigsmål.

Offiserene ble også trent i Freies Kriegsspiel, en spesiell versjon av krigsspill som skulle øve opp evnen til å takle uforutsette situasjoner.

Ettersom Clausewitz også mente at folkets oppslutning var viktig for en hærs prestasjoner, forsøkte politikere og militære tjenestemenn å øke militærets synlighet og omdømme; f.eks. ble offiserskorpset utvidet i fredstid så flere skulle komme i kontakt med militæret.

En av drivkreftene bak omstillingen var feltmarskalk Helmuth Karl Bernhard Graf von Moltke. Moltkes lederskap sikret Preussen en rekke bemerkelsesverdige seire i felttoget mot Danmark i 1864, den prøyssisk-østerrikske krig i 1866 og den fransk-prøyssiske krig i 1870-1871 - konflikten som samme år førte til Tysklands samling under prøyssisk ledelse.