Eva Braun: Kall meg bare Frau Hitler

Joseph Goebbels' ordre var klar: Den nazistiske embetsmannen Walter Wagner skulle øyeblikkelig forlate sitt kompani, som deltok i forsvaret av Berlin, og begi seg til førerbunkeren under rikskanselliet.

Et pansret personellkjøretøy sto klart til å ta ham med.

Da Walter Wagner kom frem om kvelden 28. april 1945, sto brudeparet allerede klar, og Wagner innledet den korte seremonien:

“I nærvær av de nevnte vitner (propagandaminister Joseph Goebbels og sjef for nazipartiets sekretariat Martin Bormann, red.) spør jeg Dem, min fører Adolf Hitler, om De er villig til å inngå ekteskap med frøken Eva Braun? I så fall ber jeg Dem svare ja”.

Hitler svarte ja, og en nervøs Wagner rettet blikket mot Eva Braun, som uten å nøle utbrøt “ja!”.

“Etter at nå både brud og brudgom har avgitt erklæring om å inngå ekteskap, erklærer jeg ekteskapet for rettelig inngått i henhold til loven”, avsluttet Walter Wagner.

Og dermed var Hitler gift med sin hemmelige kjæreste gjennom 14 år. Han var 56 år gammel, hun 33. De hadde vært et par siden hun ikke var stort eldre enn en skoleungdom.

Brudeparet var iført hverdagsantrekk. I stedet for hvit kjole hadde Eva Braun tatt på seg den svarte kjolen med applikerte roser – Hitlers favorittkjole.

På føttene hadde hun svarte italienske sko i semsket skinn.

I stedet for ris kastet de russiske soldatene granater over byen slik at det var puss og støv som drysset over de nygifte. Luften var tung av dieselrøyk fra generatoren som forsynte førerbunkeren med strøm.

Eva Paula Braun – eller Eva Hitler som hun rakk å hete i halvannet døgn – møtte sin “Adi” mens hun arbeidet hos fotografen Heinrich Hoffmann i Schelling­strasse i München. Da var hun bare 17 år.

Hoffmann var Adolf Hitlers personlige fotograf, men selv om Eva Braun hadde solgt hundrevis av postkort med nazilederens portrett til atelierets kunder, dro hun ikke kjensel på ham da han kom inn i butikken en sen ettermiddag i oktober 1929.

“Jeg hadde klatret opp i en stige for å hente noen mapper som lå på øverste hylle i skapet.

I samme øyeblikk kom sjefen inn sammen med en ikke helt ung mann med en underlig bart, lys regnfrakk i engelsk stil og en myk filthatt i hånden.

Jeg kastet et raskt blikk i retning av dem og la merke til at denne mannen sto og betraktet beina mine.

Samme dag hadde jeg lagt opp skjørtet mitt, og jeg følte meg litt forlegen, for jeg var ikke sikker på om sømmen var helt jevn”, betrodde hun sin storesøster Ilse.

Hitler var definitivt ikke upåvirket av de lange beina han så i stigen. I månedene som fulgte, oppsøkte han butikken flere ganger for å slå av en prat med Eva og gi henne små gaver, ifølge Hoffmann:

“Hitler kjente alle mine ansatte, og det var blant dem han først stiftet bekjentskap med Eva Braun, som han rett som det var småsnakket med på en normal og hverdagslig måte.

Noen ganger kunne han til og med komme ut av skallet sitt og gi henne slike små komplimenter som han var så glad i å gi kvinner.

Eva fortalte alle sine venninner at Hitler var stormforelsket i henne og at hun ville gifte seg med ham”.

Men det skulle ta mer tid enn den svermeriske Eva hadde forestilt seg.

Da Hitler møtte Eva Braun i 1929, levde han i et komplisert forhold med sin niese Angelika, eller Geli, som hun ble kalt.

Geli var datteren til Hitlers eldre halvsøster Angela. De to bodde sammen i Hitlers herskapelige leilighet i München.

Men noe skjedde mellom dem, og 18. september 1931 ble Geli funnet død, skutt med Hitlers pistol, en Walther 6.35.

Saken ble dysset ned for ikke å risikere Hitlers politiske fremtid, og det ble aldri senere klarlagt hva som lå bak dødsfallet.

Historikerne antar at den 23 år gamle kvinnen begikk selvmord fordi hun var forelsket i Hitlers sjåfør Emil Maurice – en romanse Hitler forbød.

Men det visste ikke den 19 år gamle Eva noe om. Hun svermet videre for sin “Adi”, drømte om å slå gjennom som skuespiller og med Hitlers hjelp komme seg bort fra sin strenge katolske far, som så det som sitt livs oppgave å forsvare sine tre døtres dyder frem til ekteskapet.

Først i begynnelsen av 1932 ble Eva Braun endelig Hitlers elskerinne, men den nye statusen skapte bare mer hodebry.

Elskeren hadde sin fulle hyre med å sikre seg makten i landet og oppholdt seg mye i Berlin.

For bare å få et livstegn fra ham overnattet hun ofte på en benk i Hoffmanns atelier, der det var en telefon de kunne snakke uforstyrret på.

Likevel kunne han la det gå uker mellom hver gang han ringte. Usikkerheten om Hitlers følelser kombinert med det moralske presset fra den autoritære faren, drev Eva ut i to selvmordsforsøk.

"Jeg har sendt ham (Hitler, red.) det avgjørende brevet. Spørsmålet er om han tillegger det noen betydning. Nå må vi se. Hvis jeg ikke får svar før dagen er omme, vil jeg ta 25 piller og sovne rolig inn til en annen verden. (...) Denne gangen må det bare gå”, skrev Eva i dagboken sin 28. mai 1935. De fleste dagbøkene til Eva Braun gikk tapt etter krigen, bare 22 sider fra våren 1935 er bevart for ettertiden.

Etter dette, Eva Brauns andre selvmordsforsøk, bestemte Hitler seg åpenbart for å hjelpe sin elskerinne ut av farens grep og kjøpte et lite hus til henne i Wasserburgerstrasse i München-forstaden Bogenhausen.

Eva overtalte lillesøsteren sin Gretl til å flytte inn som anstand, slik at Hitler i all diskresjon kunne stikke innom.

Som regel fikk han sjåføren til å kjøre seg til huset, før han skrittet opp hagegangen mens Gretl stakk ut slik at Eva og han kunne være alene.

Hitler fylte huset med malerier og gaver, men han nektet fortsatt å oppfylle Evas heteste ønske om bryllup.

Den mest opplagte grunnen var at han “var gift med Tyskland” og arbeidet så mye at han ikke ville kunne leve opp til en kones forventninger.

Samtidig banket millioner av tyske kvinnehjerter for ham; deres drøm om at han en dag giftet seg med en av dem, ville han ikke knuse.

Men kanskje var det også en mer dyster forklaring på Hitlers motvilje mot å stifte familie.

Hitler fryktet trolig at hans barn ville komme til verden med alvorlige handikapp. Ryktene sa at Hitlers farfar hadde vært en notorisk skjørtejeger i landsbyen Spital i Østerrike, samme område som Hitlers mor, Klara Pölzl, stammet fra.

Dermed var risikoen høy for at Hitlers foreldre hadde nesten identiske gener – og at han var resultatet av innavl.

Den rasebevisste Hitler kjente risikoen for at barn av nære familiemedlemmer kunne få “defekte” barn. Hans søster Paula var psykisk syk, og hans tante på morssiden, Johanna, var pukkelrygget.

Hitlers og Evas forhold ble avslørt i 1936, da den franske sensasjonsavisen France Soir brakte historien om “Hitlers kvinner”.

Avisen, som kunne fortelle om Adolf Hitlers forhold til niesen Geli, de to engelske nazi-søstrene Unity og Diana Mitford samt filmregissøren Leni Riefenstahl, konkluderte:

“Akkurat nå er favoritten utvilsomt Eva Braun, datter av en lærer fra München.

Hitler har forlatt alle andre kvinner til fordel for henne”.

Avsløringen fikk imidlertid ingen inn-flytelse på tyskernes oppfattelse av den asketiske og hardtarbeidende Hitler.

Da avisen kom ut i de tyske kioskene, fjernet myndighetene alle eksemplarer.

Prisen for å være Hitlers kjæreste var at Eva Braun måtte akseptere et liv i skjul. Bare Hitlers innerste krets kjente til forholdet.

Til gjengjeld var han åpenbart trofast. Selv om flere attraktive kvinner forsøkte å forføre ham, smøg han seg alltid unna og hjem til Eva Braun.

Et av de få stedene de to uforstyrret kunne være sammen, var i Hitlers sommerresidens Berghof på fjellet Obersalzberg ved Berchtesgaden i Alpene.

Hit dro Hitler for å slappe av, men for Eva Braun var det et ytterst anstrengende liv. Vel ble det holdt fester her, ofte på Evas initiativ, men intrigene florerte, for alle beboerne var med i den tyske ledelsen – høytstående nazister med koner, barn og adjutanter – som alle kjempet om Hitlers gunst.

I Berghof fikk Eva tildelt tre rom, som var forbundet med Hitlers rom via et bad.

Skiftet kjole sju ganger om dagen

Evas suite var feminint innredet med hvite vegger og turkise gardiner.

Film- og moteblader dekket bordene, en haug med tøydyr lå i sofaen, og på veggene hang portretter av “Adi“.

Mote ble snart hennes store interesse. Hun brukte formuer på nye klær og kunne gjerne skifte kjole sju ganger om dagen for å posere for gjestene.

På rommet sitt førte hun et “kjolearkiv” med skisser og opplysninger om pris, skredder og hvilke sko som passet best.

Klærne fungerte ikke bare som en flukt fra kjedsomheten på Berghof, det gjorde også at hun kunne holde tritt med de andre kvinnene i Obersalzberg, som kunne være svært ondsinnet.

Den nazistiske ideologien satte ekteskapet og videreføringen av de ariske genene høyt.

Derfor behandlet kvinnene den ugifte Eva Braun som sosialt underlegen og uverdig til en mann som Hitler. De kalte henne “blöde Kuh” (dumme ku) og inviterte henne aldri hjem til seg.

Eva Braun hadde et hemmelig våpen

Hitler selv mente at en kvinne skulle være “søt, kjærlig og naiv”. Eva var alt dette – men langt fra så dum og naiv som hun lot Hitler tro.

Selv om hun bare var i 20-årene, styrte hun effektivt den store husholdningen på Berghof.

Da Evas skolelærer, Fräulein Heiden­aber, etter krigen ble bedt om å beskrive sin gamle elev, bekreftet hun at Eva var “intelligent og raskt satte seg inn i de viktige sidene i et emne”. Læreren påpekte imidlertid også en brist i Evas karakter: Hun gikk bare opp i det som interesserte henne – å være i sentrum.

Hun var aldri medlem av nazipartiet, og i dagboken kommenterer hun bare politikk hvis den stjeler Hitlers tid.

“Han har reist til Berlin igjen. (...) Det er innlysende at han ikke er interessert i meg når han har det så travelt med politikken”, skrev hun i dagboken 16. mars 1935.

Akkurat denne dagen innførte Hitler verneplikten i Tyskland og satte i gang gjenoppbyggingen av hæren. Krigsforberedelsene var i full gang.

Trolig var det nettopp kombinasjonen av godt humør, mangel på politisk interesse og en målrettet besluttsomhet som var forklaringen på at Hitler lot seg sjarmere av Eva. Hos henne fikk han det han ikke kunne finne noe annet sted; skravling og dagdrømming.

Da Hitlers husholderske i München, frau Winther, spurte ham hvordan han holdt ut Evas evinnelige babling, svarte han: “Eva holder tankene mine borte fra ting jeg ikke ønsker å tenke på. Hun gir meg hvile”.

Eva Braun tok ofte opp hjemmevideoer fra ferieboligen Berghof. Her er ett eksempel på det.

Det var særlig én ung SS-offiser som gjorde inntrykk på de nazistiske kvinnene som kjedet seg gjennom dagene på Obersalzberg – Hermann Fegelein.

Selv Eva Braun svermet for ham: “Hvis jeg hadde møtt Fegelein for ti år siden, ville jeg ha bedt sjefen (Hitler, red.) om å la meg gå”, sa hun.

I stedet sørget hun for at lillesøs­teren Gretl kom sammen med ham.

Bryllupet sto på Obersalzberg 3. juni 1944, og ti måneder senere ble Fegelein henrettet for faneflukt i Berlin.

Eva Braun forsøkte halvhjertet å få Hitler til å benåde ham, men han var urokkelig.

Etter krigen fødte Gretl datteren Eva, oppkalt etter tanten.

Eva begikk selvmord på grunn av kjærlighetssorg i 1975.

Hva så Eva Braun i Hitler?

Hva Eva egentlig så i Hitler, diskuterer historikere og psykologer fortsatt.

Det er vanskelig å forstå at den unge livsglade kvinnen holdt ut med ham; når han fikk offisielle gjester på Berghof, sendte han henne opp på rommet, og når han var i Berlin, gadd han knapt ringe.

Men Eva fant seg i alt, fordi det eneste hun ønsket seg i livet var Hitlers kjærlighet:

“Jeg er så komplett lykkelig over at han elsker meg så mye, og jeg ber om at det alltid vil være slik. Det vil ikke være min skyld hvis han noen gang slutter å elske meg”, betrodde hun dagboken.

Bare i dagboken fikk hun utløp for raseriet over fornedrelsen – og ønsket at hun aldri hadde møtt ham: “Han trenger meg bare til én ting. Når han sier at han elsker meg, mener han det bare i det øyeblikket”.

Men så snart Hitler var hos henne, var hun glad igjen: “I går kom han uventet på besøk, og vi hadde en frydefull aften”.

Eva Brauns ordvalg bekrefter at forholdet deres var seksuelt.

Alle spekulasjoner om Hitlers manglende lyst på kvinner eller impotens kunne hun dementere – i det minste frem til 1943, da Eva Braun oppløst i tårer gikk til rustningsminister Albert Speer: “Føreren har nettopp bedt meg om å finne en annen, for han kan ikke lenger tilfredsstille meg”, hulket hun og stormet til Hitlers livlege Theo Morell for å få potensfremmende midler.

På dette tidspunktet hadde Hitler endelig overgitt seg til Eva.

Forholdet kom inn i faste rammer, og han ringte til henne hver kveld. Det hendte også at han kom med et kjærlig ord eller to.

Derfor var Eva heller ikke i tvil om at hun skulle være hos ham i de siste og avgjørende dagene i førerbunkeren.

Hun fikk malt Mercedesen sin med en militærgrønn kamuflasjefarge, før hun forlot München og kjørte 600 km gjennom det krigsherjede landet til Berlin.

I førerbunkeren forsøkte Hitler flere ganger å overtale henne til å flykte, men Eva tok bare hendene hans i sine og sa: “Slutt med det der. Du vet at jeg blir hos deg. Du får ikke sende meg bort”.

Etter bryllupet natten til 28. april inviterte Hitler førerbunkerens ansatte – sekretærer, adjutanter og kokken – på et glass i dagligstuen.

Samtalene dreide seg om de gode, gamle dagene. En knugende fortvilelse hvilte over bunkeren, bare Eva virket glad.

Stuepiken hennes gratulerte henne med bryllupet, og endelig kunne Eva si setningen hun hadde ventet på i 14 år: “Du kan bare kalle meg Frau Hitler”, kvitret hun mens Den røde armé var i ferd med å innta Riksdagen et par hundre meter unna.

Halvannen dag senere – 30. april – kalte Hitler alle i bunkeren til seg og tok dem i hånden, før han og Eva forsvant inn i stuen.

Ved 15.30-tiden tok de to nygifte hver sin giftampulle – Hitler skjøt seg også for å være helt sikker – og sammen gikk de i døden. Likene deres ble båret opp i rikskanselliets hage, dynket med bensin og brent.