Napoleons keisergarde var eliten i Frankrikes hær, og den gamle garde var eliten av eliten. Her var ikke rekkene fylt med vernepliktige som i den unge garde og mellomgarden.
Nei, hver eneste soldat var en herdet veteran og hadde vist hva han dugde til på slagmarken. Styrken besto av infanteri, kavaleri og artilleri.
Resten av hæren kalte de hardføre elitesoldatene for grognards – “gretne karer”– fordi de gikk for å være sure, gamle menn.
I motsetning til resten av hæren hadde den gamle garde nemlig lov til å uffe seg over militærlivet, og noen gjorde det til og med i keiserens påhør.
Enhver annen soldat ville ha blitt straffet hardt for den minste sutring, men elitesoldatene hadde krav på respekt og meningene deres ble alltid respektert.
Deres urokkelige mot og jerndisiplin ble møtt med en ærefrykt som var både enorm og velfortjent.
Under Napoleons skjebnesvangre felttog mot Russland i 1812 holdt den gamle garde stand tross tap på 50 pst. i slaget ved Krasnij.
Dette holdt veien vestover åpen en hel dag slik at russerne ikke kunne avskjære den franske hæren.