Takket være sine militær-strategiske evner avanserte artilleriløytnant Napoleon Bonaparte til fransk general på slutten av 1700-tallet.
Hans talent på slagmarken sikret ham en lang rekke militære seiere i 1790-årene, og hos den franske befolkningen ble han derfor sett på som litt av en krigshelt.
Fra terrorregime til kejserdømme
Siden 1795 var Frankrike blitt ledet av det såkalte Direktoriet, som riktig nok hadde erstattet terrorregimet som fulgte i kjølvannet på den franske revolusjon, men som også hadde innskrenket borgernes rettigheter.
I parisiske kretser var det derfor misnøye med styret, og i 1799 hjalp en håndfull offiserer den unge generalen med å kuppe seg til makten.
Direktoriet ble oppløst, og i stedet ble det opprettet en ny styreform kalt Konsulatet.
Med en tittel som førstekonsul lå den primære makten hos Napoleon, og da han i løpet av Konsulatets første måned avskaffet begge sine medkonsuler, ble all makt nå samlet hos ham.
Snart utropte han seg selv til keiser, og Frankrike hadde igjen fått et arvelig monarki.
Nær familie uteble
Etter krav fra Napoleon ble alle hans nære familiemedlemmer tatt med på det offisielle kroningsmaleriet fra 1807.
Men så idyllisk var ikke virkeligheten, for flere av dem deltok ikke i feiringen.
For eksempel førte en krangel mellom Napoleon og broren Joseph til at broren ikke ble invitert.