Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Napoleon, geni

Napoleon: Det taktiske geniet tar Austerlitz

Målet for Napoleon er klart: Frankrike skal bli Europas største nasjon. Middelet er hans bemerkelsesverdige taktiske talent, og en topp motivert hær. Nå skal rivalene settes på plass én gang for alle. Slaget om kontinentets fremtid vil stå ved Austerlitz.

Jacques-Louis David

Soloppgangen den morgenen hadde vært helt spesiell. Selv om datoen på kalenderen – 2. desember 1805 – var utpreget vinterlig, hadde sola vist seg strålende gul som på en vårdag.

De lyse strålene hadde spilt over den tette hvite vintertåken som lå over markene ved Austerlitz, det som i dag er Tsjekkia. Frankrikes keiser, Napoleon, betraktet tenksomt scenariet, men han hadde helt andre ting enn det vakre landskapet i tankene.

Ennå var høydedraget, som ble kalt Pratzenhøyden, foran ham under de fiendtlige østerriksk-russiske styrkenes kontroll. Men hvis han med et dristig og uventet angrep i ly av morgentåken kunne innta den langstrakte åsryggen, ville han ha et veldig godt utgangspunkt til å få oversikt over slagmarken, skyte mot fienden og vinne slaget.

Napoleon hadde skapt Europas mest moderne hær med et veltrent infanteri, en elitegarde av 10 000 kavalerister og et lett og mobilt artilleri.

© Wikimedia

”Hvor lang tid vil det ta for troppene å komme opp på platået?” spurte han offiseren som stod ved siden av.

”Maks 10 minutter”, lød svaret.

”I så fall kan vi vente enda et kvarter”, svarte Napoleon rolig.

Klokken nærmet seg halv ni. Solen hadde vært oppe en time, og slaget, som kunne gjøre Napoleon til Europas mektigste hersker og feltherre, kunne begynne.

Napoleons ro og selvtillit var ikke tilfeldig. Han, som bare 10 år tidligere hadde vært en ganske vanlig, ukjent soldat, hadde gjort seg bemerket med en rekke spektakulære seire, blant annet i Østerrike og Italia.

Med sin dristighet og sitt taktiske talent hadde den en gang ukjente korporalen for alvor satt Frankrike på kartet som en europeisk stormakt som statsledere og hærførere gjorde klokt i å respektere.

Gutten som ble keiser: Fra spedbarn til offiser

Ambisiøs og målrettet vinner Napoleon i både krig og politikk. Som 35-åring blir gutten fra Korsika kronet som keiser. 10 år etter er det slutt – Waterloo besegler hans skjebne.

  • © Wikimedia

    1769-1779:

    Napoleon kommer til verden i byen Ajaccio på Korsika som sønn av Carlo og Letizia Buonaparte, som tilhører middelklassen.

    Bare ni år gammel kommer Napoleon alene til Frankrike for å studere ved militærakademiet i Brienne.

    Den italienske stavemåten av navnet beholder Napoleon de første 26 årene av sitt liv.

  • © Wikimedia

    1785:

    Napoleon blir sekondløytnant i artilleriet. Han blir utstasjonert, men vender flere ganger tilbake til Korsika for å være sammen med sin familie.

  • © Wikimedia

    1789:

    Den franske revolusjon bryter ut. Folket avsetter konge og adel og kaster Frankrike ut i et kaos som blir stadig villere og mer blodig.

  • © Wikimedia

    1792-1793:

    Napoleon vender tilbake til Frankrike – denne gang for å bli. Som ikke-adelig med ambisjoner støtter Napoleon fra første stund revolusjonen.

    Revolusjonsledelsen sender Napoleon til byen Toulon, som engelskmennene ved hjelp fra kongetro franskmenn har okkupert.

    Med strategisk talent og kjølig overblikk fører Napoleon sine styrker i kamp og jager effektivt engelskmennene på dør.

    Det var hans første store seier, og han blir deretter forfremmet til brigadegeneral.

De samme egenskapene hadde hjulpet Napoleon til en lynkarriere som ikke bare omfattet det militære, men også det politiske livet.

Nøyaktig ett år tidligere, den 2. desember 1804, hadde han ved en storslått seremoni i Notre-Dame-katedralen i Paris kronet seg selv til keiser.

Den kometaktige karrieren og alle erobringene hadde også skaffet ham og Frankrike mange fiender.

De viktigste av dem – Østerrike, Russland og England – hadde nå slått seg sammen i en koalisjon for å knuse ham.

Napoleon, som aldri hadde manglet handlekraft, hadde straks gått til aksjon.

I stedet for å sette seg til å vente på fiendens angrep hadde han marsjert styrkene sine østover for å slå til direkte mot Europas hjerte, Østerrike, der de fiendtlige hærene nå befant seg.

Der ville han beseire dem og dermed gi dem en lærepenge en gang for alle. Om alt gikk slik han håpet, ville det skje allerede på denne dagen, ved Austerlitz.

Ilmarsj overrumplet fienden

Med seg hadde Napoleon La Grande Armée, en hær av topp motiverte og kamp­klare soldater. Med denne styrken hadde Napoleon forlatt Boulogne på den franske vestkysten i august.

Kursen var satt mot Rhinen, en distanse på drøyt 724 km, som soldatene tilbakela til fots.

Språkforvirring førte til pro­blemer. Øster­riks­ke og de russiske soldater forsto ikke hverandres ordrer.

Av erfaring visste Napoleon at bevegelighet og hurtighet i felten var viktig når store hærer skulle kjempe mot hverandre på det vidstrakte europeiske kontinentet.

Han valgte derfor ikke å være avhengig av et stort og tungt vedheng av vogner med proviant og andre nødvendigheter, men lot hver soldat bære sitt eget utstyr.

Ordningen gjorde hæren langt mer fleksibel, men var hard for soldatene. Oppakningen, ryggsekk med forsyninger til flere dager, samt en muskett, veide lett oppimot 34 kilo, en anselig bør under ilmarsjene.

Ofte var det lite tid til å få nok søvn og hvile, og soldatene holdt nesten på å bryte sammen.

”Aldri har noen gjennomført en så forferdelig marsj. Vi fikk aldri et øyeblikk til å sove. Vi gikk i avdelingen dag og natt, så til slutt måtte vi holde oss fast i hverandre for ikke å falle. De som falt, kunne ikke vekkes igjen. Noen falt ned i grøftene. Slag med flatsiden av sabelen hadde ingen effekt på dem. Musikken spilte og trommene slo til angrep, men ikke noe kunne hindre søvnen”, fortalte Jean-Roch Coignet, en menig infanterigrenader i den keiserlige garden om marsjen gjennom Europa.

Kampene om Pratzenhøyden utviklet seg til brutale og blodige nærkamper mellom de to hærenes flinkeste elitekorps, kavaleristene, og tapstallene var enorme.

© Wikimedia

Trettheten ble likevel glemt ved møtet med en fiende som nærmest fikk sjokk ved synet av de keiserlige troppene. Den fienden de trodde var hundrevis av kilometer unna, feide plutselig inn over dem.

Allerede den 19. oktober hadde Napoleon og troppene hans nådd fram til byen Ulm i Bayern, der en 72 000 mann stor østerriksk styrke befant seg.

Som kommet ut av ingenting omringet Napoleons soldater østerrikerne, som snart ga opp.

”Jeg har knust den østerrikske hæren bare ved å marsjere”, erklærte keiseren overlegent før han uten motstand ledet sine tropper inn i hovedstaden, Wien.

Men ennå hadde han ikke vunnet. Østfra kom den russiske hæren, ledet av tsar Aleksander, for å hjelpe sin allierte. Resolutt brøt Napoleon opp og dro ut for å møte dem.

De menige hyllet feltherren

Med et sikkert blikk for strategi og angrepsteknikk inspiserte Napoleon landskapet ved Austerlitz, som lå drøyt 100 kilometer nordøst for Wien.

Det kupperte terrenget mellom to elver passet ham godt, og Napoleon og mennene hans slo leir for å vente på russerne og østerrikerne.

139 mobile kanoner hadde Napoleon ved Austerlitz mot fiendens 278 stasjonære.

Da de kom den 1. desember, tok de, som Napoleon hadde ventet, oppstilling på det langstrakte høydedraget Pratzenhøyden, som lå litt øst for Napoleons leir.

Han hadde med vilje ikke selv inntatt den strategisk viktige stillingen, men overlot det høye utsiktspunktet til fienden.

Dermed kunne han nemlig legge en felle som med litt flaks og et par kunstgrep kunne gi ham seieren i den kampen som ville begynne ved daggry.

Da natten kom, lot Napoleon sine ordrer – trykt på keiserens mobile feltpresse og lest opp for soldatene i skjæret av stearinlysene – gå ut til alle mann.

Deretter tok han en runde rundt i leieren før han gikk og la seg.

Gutten som ble keiser: Fra feltherre til førstemann

  • © Musée du Val-de-Grâce, Paris

    1796 - 1798:

    Det er opprør mot revolusjonsregjeringen, og Napoleon slår opprøret tilbake. Dåden gjør ham til en berømthet i Frankrike.

    Franske styrker anført av Napoleon beseirer keiser Frans 2. av Østerrike. Som seierherre plyndrer Napoleon Nord-Italias kunstkammer og stifter en ny stat av tidligere østerrikske besittelser. Staten, Den cisalpinske republikken, ble en forløper for det moderne Italia.

    Et felttog fører Napoleon til Egypt. Der innleder han et kappløp med britene om herredømmet over den gamle kulturnasjonen. Det samme året må Napoleon se seg slått av britiske styrker ledet av Horatio Nelson.

  • kroning, Notre Dame, Napoleon
    © Jacques-Louis David

    1804:

    Napoleon kroner seg selv som keiser i Notre-Dame-katedralen i Paris.

    En rekke nye lover og reformer blir innført. Lovsamlingen Code civil des français – kalt Code Napoléon – hører til de viktigste.

    Lovkomplekset, som bygde på romerretten, kom til å danne grunnlaget for den senere lovgivningen i det moderne Europa.

  • trafalgar, battle
    © Auguste Étienne François Mayer

    1805:

    Frankrike lider nederlag i slaget ved Trafalgar. Slaget koster riktignok admiral Nelson livet, men understreker samtidig Frankrikes underlegenhet til sjøs. Slaget ved Austerlitz det samme året oppveier tapet.

Alle soldatene visste at Napoleon en gang hadde vært som dem selv – en vanlig borger, en korporal uten navn og fine forbindelser – og mange følte seg på den måten instinktivt forbundet til ham.

Mens han red rundt i leiren for å oppmuntre folkene sine, tok de bunter av strå som de plasserte på lange kjepper og tente på slik at de lyste som fakler.

Ropet ”Keiseren leve” hørtes mellom åser og hauger i vintermørket som lå over det som snart skulle bli en svært blodig kamparena.

Tåken lå tett over leiren

Neste morgen ved daggry lå leiren innpakket i tett tåke. Mannen som holdt den franske høyre flanken i nærheten av byen Telnitz, général de division Claude Juste-Alexandre-Louis comte de Legrand, kunne knapt se en hånd for seg.

Lyden av tusenvis av føtter som taktfast slo mot bakken, var imidlertid ikke til å ta feil av. En styrke på flere tusen var på vei mot ham og hans lille divisjon på rundt 2400 mann.

Angrepet var et ledd i den planen koalisjonsstyrkene hadde lagt kvelden før og som gikk ut på å knuse Napoleons svake høyre flanke. Planen gikk over all forventning. Fra et kirketårn kunne byens borgere følge kampen.

”Kanonene tordnet så høyt og så raskt etter hverandre at man ikke kunne høre når det ene skuddet sluttet og det neste begynte. Jorden ristet, og tårnet vi stod i ristet også [...] Endelig, da det ble lyst, så vi de mange lange rekkene av soldater som løp mot hverandre på marken mellom Telnitz og Augezd. Omsider la røyk og støv seg som en sky over den forferdelige scenen som utspilte seg rundt oss, og man kunne bare høre kanon­torden, klapring fra muskettene og soldatenes krigsrop”, forteller en landsbyboer.

Sakte, men sikkert måtte franskmennene gi etter for overmakten og trekke seg tilbake. Den russiske general Doktorov betraktet fornøyd scenariet.

Seieren var innen rekkevidde, konkluderte han og bestemte seg for at han, før han gikk videre, ville vente på forsterkninger.

Napoleon gifter seg med Marie-Louise av Østerrike i 1810.

© Wikimedia

Han måtte vente lenge, for de mennene han ventet på, en kolonne kavalerister under den østerrikske general Lichtenstein, hadde kvelden før slått leir på feil sted.

På veien til slagmarken måtte de derfor ri gjennom lange rekker av marsjerende russere og de endte i en trafikkork av vrinskende hester, masende infanterister og sure offiserer.

Fellen virket

Forsinkelsen passet godt inn i den fellen Napoleon hadde lagt. Nederlaget på høyre flanke var helt etter planen, og nå, mens russerne var svake, slo Napoleon til.

Med bajonettene festet til muskettene dukket en kolonne av friske franske tropper fram i tåken og svingte inn på slagmarken, der de kastet seg ut i kampen mot Doktorov og styrkene hans.

Gutten som ble keiser: Fra far til fiasko

  • © Wikimedia

    1810:

    Napoleon gifter seg med erkehertuginne Marie-Louise av Østerrike, som han håper kan gi ham en arving.

  • © Wikimedia

    1811:

    Marie-Louise føder Napoleon en sønn. Han får tittel som konge av Roma.

  • © Wikimedia

    1812 - 1813:

    Felttoget til Russland mislykkes. Da Napoleon når fram til Moskva, er byen forlatt og satt i brann. Nedslått begynner han marsjen hjemover, der kulde, sult og sykdom tar livet av hundretusenvis av franske soldater. Oppmuntret av det franske nederlaget i Russland erklærer Preussen krig mot Frankrike.

Nysgjerrig etter å få vite hvordan en hel kolonne plutselig bare kunne dukke fram av ingenting, fikk tsar Aleksander en fransk soldat – som var tatt til fange – ført inn slik at han kunne avhøres.

”Hvilket korps tilhører du?” ville tsar Aleksander vite.

”Det tredje”, svarte soldaten.

Tsaren stirret på ham.

”Det kan ikke være sant. Det korpset befinner seg i Wien”, sa han vantro.

”I går var de der; i dag er de her”, svarte soldaten.

Han snakket sant. På 48 timer hadde den erfarne og hardføre marskalk Louis-Nicolas Davout pisket troppene sine gjennom en marsj på 110 kilometer.

Halvparten av mennene hadde stupt langs veien, ute av stand til å reise seg igjen. Men de 4000 som kom fram, gikk nå løs på koalisjonsstyrkene, som snart ble presset tilbake.

Fra utsiktspunktet sitt i den tåkete dalen under Pratzenhøyden kunne Napoleon glede seg over kampens gang. Planen hans var vellykket.

Koalisjonen hadde gått i fellen og hadde angrepet det de trodde var hans svake høyre flanke, og var blitt overrumplet av Davouts tropper.

”Det kan ikke være sant. Det korpset befinner seg i Wien”, sa han vantro. ”I går var de der; i dag er de her”, svarte soldaten.

Bare 10 000 franske soldater hadde det krevd å trenge koalisjonsstyrkenes rundt 50 000 mann tilbake fra den sørlige delen av slagmarken.

Like viktig var det at koalisjonen hadde flyttet troppene sine bort fra Pratzenhøyden for å hjelpe til på den pressede høyre flanken.

Prantzenhøyden var nå så godt som ubeskyttet, og mens klokken nærmet seg 8.30 og solen trengte gjennom, var Napoleon klar til å slå til.

”Ett skarpt hogg, og krigen er over”, erklærte han før han sendte folkene sine oppover skråningene på Pratzenhøyden.

Lederen av det franske kavaleriet, general Jean Rapp, presenterer Napoleon for russiske fanger.

© Tengku Bahar/Scanpix, Giraudon/Bridgeman Art Library

Franskmennene stormet fram

Med langsomme, men sikre, seige skritt tok de rundt 30 000 fotsoldatene bevæpnet med små, lette kanoner seg opp og fram.

Ennå lå morgentåken over landskapet, og styrkenes frammarsj var skjult for fienden. Først rundt 100 meter fra fienden kom franskmennene til syne.

I det samme begynte Napoleons fotsoldåter å løpe, og med kampropet ”Leve keiseren” kastet de seg mot de sjokkerte koalisjonsstyrkene.

”Herre Gud – se der! Det er franskmenn”, ropte en russisk offiser mens han oppskaket pekte på de fremadstormende soldatene. Russerne hadde ikke en sjanse.

Til tross for at general Kutuzov, som ledet hæren, desperat sendte bud etter forsterkninger, dukket det bare opp noen få. De hadde nok med å forsvare seg mot Napoleons mektige og kampklare høyre flanke.

Følg slaget ved Austerlitz fra første salve:

Napoleon har marsjert mot fienden og valgt hvor slaget skal stå. Han stiller opp hæren sin slik at koalisjonen ble fristet til å starte kampen på en måte som passet inn i hans taktikk. Og slaget startet slik han forutså.

  • Rød: Østerrikes hær
  • Blå: Napoleons hær
  • Svart: Byer
Claus Lunau

1. desember 1805 kl. 18: Landskapet er ideelt til en felle. Napoleon vil ha fienden til å gå etter hans høyre flanke nær byen Telnitz, og han legger derfor hæren sin på en linje langs elven Goldbach. Pratzenhøyden lar han stå ubefestet slik at koalisjonen kan innta den og gjøre utfall derifra.

Claus Lunau

1. desember 1805 kl. 9: Den franske hæren angriper i stormløp russernes midte, mens koalisjonsstyrkene som forventet går mot Napoleons høyre flanke. Flanken så svak ut, men de møter overraskende kraftig motstand, blant annet fordi Davouts styrker nå endelig har nådd fram til slagmarken.

Claus Lunau

2. desember 1805 kl. 14: Napoleon utnytter det svake forsvaret på Pratzenhøyden til å angripe med full styrke. Etter noen voldsomme timer er Pratzenhøyden nå på Napoleons hender, og koalisjonsstyrkene delt i to. Franskmennene angriper fra flere sider. Deler av koalisjonsstyrken flykter.

Claus Lunau

Klokken 11 – bare to timer etter at angrepet hadde begynt – var koalisjons­styrkene med franskmennenes bajonetter pekende mot seg, på full retrett nedover skråningene på Pratzenhøyden.

Ennå hadde ikke Napoleon vunnet slaget. Koalisjonshæren svarte igjen med hissige angrep mot general Thiébault, som med to bataljoner og tre kanoner forsvarte høyden.

Kaldblodig ventet franskmennene mens de østerrikske soldatene nærmet seg. For å få størst mulig effekt av skuddene ga Thiébault ordre om først å skyte når østerrikerne var rundt 36 meter unna, og å sikte etter mennenes kryssbelter.

”Hele rekken [av kanoner] ga en ødeleggende ild [...] Forestill Dem min store tilfredsstillelse da jeg så hvordan hvert eneste skudd skjøt store hull i regimentene, som deretter oppløste seg i flyktende masser”, skrev Thiébault senere.

Eliten ble satt inn

Kampen om platået skulle bli både hard og langvarig, for koalisjonsstyrkene satte alt inn på å vinne kampen.

Både tsar Aleksander og ledende offiserer var på slagmarken for å oppildne soldatene til fornyet motstand, og rundt klokken 13 spilte tsaren ut sitt trumfkort.

Han sendte elitetroppene sine, den keiserlige garden, oppover skråningene på Pratzenhøyden.

Franskmennene, som nå var utslitte, ble presset tilbake, og noen av dem flyktet. De løp rett forbi Napoleon og offiserene hans, som ropte etter dem.

De panikkslagne soldatene verken så eller hørte dem, men løp videre i sanseløs redsel mens de nærmest mekanisk ropte ”Leve keiseren”.

Napoleon så ingen annen utvei enn å svare igjen med samme våpen som tsaren nettopp hadde brukt mot ham.

Også han sendte nå sin egen garde av gårde mot slagmarken. Blant dem var général de brigade Jean Rapp, som ledet det keiserlige kavaleriet.

”Det var ikke før jeg kom på skuddhold av kampen at jeg oppdaget katastrofen. Det fiendtlige kavaleriet var trengt inn i midten av våre styrker og hogg mennene våre ned med sabler”, skrev Rapp, som plutselig befant seg midt i viraken.

Rapps friske tropper viste seg raskt å bli for vanskelige å hanskes med selv for tsarens elitestyrker, og snart vendte krigslykken.

”Fienden ga opp kampen og vendte seg mot meg. [...] Vi kastet oss over artilleriet, som vi tok. Kavaleriet, som ventet på oss, ble slått tilbake med en gang.

De flyktet, og både vi og fienden tumlet av gårde over alle de døde soldatene våre som lå overalt […] Det var en enste stor forvirring; vi kjemptet mann mot mann.

Til slutt triumferte vi og troppene våre på grunn av den dristigheten vi utviste i møte med alle hindringene vi støtte på”, fortalte Rapp fornøyd.

Heftig skuddveksling

Napoleon, som så at franskmennene nå endelig hadde overtaket i slaget, kalte til seg resten av den keiserlige garden og gav dem ordre om at de skulle svinge sørover langs høydedragene og omringe den venstre flanken til de russiske og østerrikske styrkene.

Opptakten til slaget ved Austerlitz var Napoleons seier i slaget ved Ulm. De østerrikske styrkene ble overrumplet av den franske hæren, som de trodde var langt unna. Nederlaget fikk Østerrikes russiske allierte til å dra vestover, og Napoleon møtte dem.

© Wikimedia

”Vi angrep som lyn og torden, og blodsutgytelsene var forferdelige. Kulene suste rundt ørene på oss. Luften fyltes av kanontorden, kraftige, truende stemmer som raskt ble etterfulgt av død. På kort tid var fiendens rekker rystet og kom helt ut av formasjon; til slutt tråkket vi dem grundig ned”, fortalte Thomas-Robert Bugeaud, en grenader i den franske keiserlige garden om den heftige skuddvekslingen som utspant seg i de tidlige ettermiddagstimene.

Klokken 15.30 hadde franskmennene inntatt høyden. De utnyttet med en gang den fordelaktige posisjonen til å la kanonene tordne mot fienden, som flyktet til alle kanter.

På franskmennenes høyre flanke kjempet Davouts tropper imidlertid fremdeles mot russerne, og Napoleon samlet styrkene sine og marsjerte av gårde for å knuse de siste gjenstridige koalisjonstroppene.

Isen ble knust

De marsjerende franskmennene var nok til at mange koalisjonssoldater begynte å løpe.

Panikken var begrunnet, for marskalk Davout gav folkene sine ordre om ikke å ta fanger, men heller hogge ned koalisjonssoldatene.

For 4000 av dem var den eneste fluktruten over en frossen innsjø, Satschansjøen. En spinkel trebro gikk over sjøen, men den lille trekonstruksjonen greide ikke å bære flodbølgen av flyktende menn med hester og kanoner, så mange valgte å legge ut på isen.

Ikke en gang der var de fredet. Marskal Davout beordret nådeløst sine artillerister til å skyte hull i den speilblanke isflaten på innsjøen med kanon.

Ingen vet nøyaktig hvor mange som druknet, men bulletinen fra La Grande armée den dagen lød i hvert fall slik: ”Et forferdelig syn. 20 000 mann kastet seg i vannet og druknet i innsjøen”.

Ingen vet nøyaktig hvor mange som druknet, men bulletinen fra La Grande armée den dagen lød i hvert fall slik: ”Et forferdelig syn. 20 000 mann kastet seg i vannet og druknet i innsjøen”.

Da det ble mørkt, stilnet skytingen også. Dagens blodsutgytelser hadde vært rett og slett enorme. Koalisjonsstyrkene hadde mistet minst 27 000 mann, som enten var døde, såret eller tatt til fange, mens Napoleons Grande Armée hadde mistet rundt 9000 mann.

De overlevende franskmennene samlet seg – overstadig beruset av en blanding av overstått frykt, seiersglede og alkohol – for å synge, rope og skryte rundt leirbål rundt omkring på plassen.

Fra leiren blant de slagne koalisjonssoldatene og i trygg avstand fra kampplassen lyttet russeren Aleksej Ermolov irritert på ”musikk, sang og de glade ropene som kom fra leiren til fienden.

De ertet oss ved å bruke det russiske ropet ’Ooora’”, fortalte han.

Napoleon trøstet de sårede

Ikke alle overlevende fikk ta del i seiersrusen. Rundt om på slagmarken lå tusenvis av sårede og døende på den iskalde bakken.

På improviserte lasaretter gjorde leger og kirurger sitt beste for å redde liv, men de fleste hardt sårede måtte bare ligge og vente på døden i kulden og mørket.

Gutten som ble keiser: Fra eksil til siste sukk

  • Napoleon, afsked, garde
    © Antoine-Alphonse Montfort

    1814:

    Paris faller. Napoleon blir fratatt keisertittelen, og kona hans og sønnen må flykte til Wien. Ludvig 18. blir utropt til konge, og Napoleon blir deretter sendt i eksil til øya Elba.

  • Napoleon, Sankt Helena
    © František Xaver Sandmann

    1815:

    Napoleon flykter fra Elba og samler hæren sin. Kong Ludvig flykter. Da Napoleon taper slaget ved Waterloo mot engelskmennene ledet av hertugen av Wellington, må han igjen abdisere. Han blir sendt i eksil til øya St. Helena.

  • © Wikimedia

    1821:

    Den tidligere keiseren dør på St. Helena, syk og nedbrutt.

  • Kiste, Napoleon
    © Livioandronico2013

    1840:

    Napoleons lik blir ført til Frankrike, der han er stedt til hvile i en sarkofag av rød granitt i Invalidekirken i Paris.

Napoleon hadde ikke glemt dem. I skjær av lykter red han over slagmarken mellom lik som var fastfrosset i forvridde positurer mens snøen begynte å dale over markene.

Han formante følget sitt om å være stille, slik at han kunne høre ynkingen fra sårede, og ”når han fant en av disse uheldige mennene, red han bort til ham, steg ned fra hesten og gav ham et glass brandy, som han alltid hadde med seg”, forteller hertugen av Rovigo, generalen og diplomaten Anne Jean Marie René Savary.

Først lenge etterpå forlot keiseren de blodige markene for å dra til leiren like ved Pratzenhøyden. Der mottok han utsendinger fra den russiske og østerrikske hæren, som hadde med seg koalisjonsstyrkenes ubetingede overgivelse.

I freden som fulgte, måtte Østerrike gi fra seg store landområder til Napoleon og hans allierte fra Bayern.

Men før Napoleon kunne nyte denne triumfen, måtte han takke soldatene sine. Før han gikk til ro i posthuset i byen Poseritz, der han skulle tilbringe natten, dikterte han en tale til hæren.

”Soldater, jeg er fornøyd med dere. På denne dagen har dere oppfylt mine forventninger om deres dristighet”, skrev hærføreren.

Etter å ha gått gjennom soldatenes bedrifter og seirer lovte han at han nå ville føre dem hjem til Frankrike, til ro, hvile og en hjertelig mottakelse.

”Folket vil hilse dere med glede, og det vil være nok at dere sier ’Jeg var med ved Austerlitz’, og at de sier: ’Der står en helt’”.

Europas sterkeste hærfører

Napoleons løfte kom til å holde stikk. Ved hjemkomsten til Paris var hovedstaden fullt opplyst, og nesten alle innbyggerne var ute i gatene for å rope hurra for troppene som marsjerte gjennom gatene.

”Folket vil hilse dere med glede, og det vil være nok at dere sier ’Jeg var med ved Austerlitz’, og at de sier: ’Der står en helt’”.

Om kvelden festet pariserne mens de feiret Napoleon, som med sine taktisk geniale egenskaper hadde greid å å slå det mektige Østerrike og Russland med en undertallig styrke.

Ryktene om seieren spredde seg til England og Sverige, som raskt arkiverte angrepsplanene mot Frankrike nederst i skrivebordsskuffen.

Slik morgensolen hadde skint på ham ved Austerlitz, kunne Napoleon nå sole seg i folkets beundring og i en nyvunnet maktposisjon.

Etter den overlegne seiren over de andre stormaktene var han ikke bare Europas sterkeste hærfører, men også kontinentets ubestridte hersker, leder og førstemann.

Les også:

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul