“Napoleon ville erobre hele Europa”

I ti år halte keiser Napoleon Europa gjennom den ene utmattende krigen etter den andre. Allerede i samtiden ble Frankrikes sterke mann utropt til en krigshisser med storhetsvanvidd, men holder myten om den krigsglade keiseren?

I ti år halte keiser Napoleon Europa gjennom den ene utmattende krigen etter den andre. Allerede i samtiden ble Frankrikes sterke mann utropt til en krigshisser med storhetsvanvidd, men holder myten om den krigsglade keiseren?

HERITAGE IMAGES/GETTY IMAGES

Siden den franske revolusjon i 1789 hadde det meste av Europa vært i krig med Frankrike.

Ti år senere gjorde Napoleon Bonaparte statskupp og ble landets eneveldige “førstekonsul”. Landets nye leder ønsket ro og inngikk fred med bl.a. Storbritannia i 1802.

Men fredsavtalen viste seg å være lite gunstig for britene – bl.a. skulle de forlate øya Malta, noe som ga Frankrike herredømmet over Middel­havet.

“Den ruinerende utsikten til fornyelse av en håpløs, blodig krig” var imidlertid verre, vedgikk den engelskesjefsforhandleren, marki Charles Cornwallis i et brev.

“Det jeg mest av alt søker, er storhet: Det som er stort, er alltid vakkert.” Napoleon Bonaparte

Avtalen brøt sammen året etter da Frankrike la enorme av­gifter på import av britiske varer. I 1804 ble Napoleon keiser, og for å svekke Frankrikes sterke mann inngikk britene allianser med bl.a. Øster­rike, Preussen og Russland. Britene betalte ofte de alliertes krigsmateriell.

Frem til Napoleons nederlag ved Waterloo i 1815 var keiseren stadig i krig med koalisjoner av allierte. Han inntok Wien, Berlin og Moskva, men beholdt aldri fiendenes hovedsteder eller deres territorium.

©

  • General Napoleon var grenseløst ambisiøs
    Under sitt egyptiske felttog i 1798-1799 fortalte den bare 29 år gamle hærføreren sin privatsekretær at han ville dra hjem til Frankrike og styrte regjeringen, som ble kalt direktoriet.

  • Angrepet på Russland
    Da tsar Aleksander 1 brøt Russlands allianse med Frankrike i 1810, samlet Napoleon i løpet av to år sin tids største hær på ca. en halv million mann. I 1812 førte han hæren inn i Russland.

  • Makten ble styrket
    Napoleon utvidet konstant sin makt over Europa. Han tvang bl.a. flere fyrste­dømmer inn i allianser, og han innsatte sine brødre som regenter i Spania og Nederland.

©

  • Folkevalgt leder
    Alt i alt var Napoleon en demokratisk valgt hersker. I mai 1804 ble han tildelt tittelen “franskmennenes keiser” av det franske senatet. Måneden efter stemte det franske folk ja til å få den populære lederen som keiser.

  • Han beholdt ikke erobringene
    Tross seier på slagmarken besatte Napoleon aldri fiendens land. Unntaket var alliansepartneren Spania, som gjorde opprør mot Frankrike i 1809. Samme år besatte franske hærer landet.

  • Satiren løy
    Oppfatningen av Napoleon som en erobrings­lysten hissig, liten mann bygger i høy grad på britiske satiretegninger fra begynnelsen av 1800-tallet – men den har holdt seg til i dag.

Napoleon, 1812. Fra 1750-tallet ble det vanlig at ledere stakk høyre hånd inn i frakken. Det skulle vise fasthet.

© Shutterstock

KONKLUSJON: Kampen mot britene kom til å koste europeerne dyrt

For å kue “kremmernasjonen” – som han kalte Storbritannia – blokkerte Napoleon de europeiske havnene for britiske varer.

“Mine tolloffiserer vil skade England mest”, forklarte keiseren under et møte med sine finansfolk.

Bl.a. Portugal og Russland led under havneblokaden, for den begrenset deres handel, og landene endte i en allianse med britene, Østerrike og Preussen mot Frankrike.

Napoleons harde linje ble latterliggjort i britiske satiretegninger, der “Boney” – klengenavnet for Bonaparte – ofte ble sett på vei ut i krig eller utstyrt med kniv og gaffel så han kunne “spise” jord­kloden.

Men Napoleon ønsket ikke å erobre, bare befeste sin makt vha. militære seire. Felttoget mot Russland i 1812 var et forsøk på å tvinge tsaren inn i en ny allianse med Frankrike.

MYTEKNUSERNES DOM: Keiseren ville ikke erobre Europa.