Øverstkommanderende for hæren, general Frederic Thesiger, plasserte prinsen blant ingeniørsoldatene bak fronten og fikk en eskorte til å følge ham uavbrutt. Generalen mente det ville skade britenes ære hvis Louis Napoléon skulle bli såret eller drept.
Ni år før hadde Louis Napoléons familie forlatt Frankrike og flyktet til London etter at Napoleon 3. tapte for Preussen i slaget ved Sedan i 1870.
Keiseren ble avsatt etter nederlaget og døde i 1873. I sitt eksil i England ble så Louis Napoléon utropt til Napoleon 4., men i realiteten var keiserriket Frankrike en saga blott.
Louis Napoléon drømte om en militær karriere som den farens berømte onkel hadde hatt. Tross familiens motstand dro prinsen av sted da zulukrigen brøt ut i 1879.
Advarsel falt for døve ører
I Sør-Afrika red prinsen ofte bort fra sin eskorte for å jakte på zuluer på savannen. En av prinsens venner, den britiske løytnanten Arthur Bigge, advarte ham: «Gjør ikke noe overilet, og ta ikke unødige sjanser.»
Under en ekspedisjon i juni 1879 hadde prinsen og et par soldater steget av hestene da 40 zuluer plutselig angrep.
Ropene deres fikk prinsens hest til å stikke av i panikk. Ifølge en soldat trakk Louis Napoléon pistolen sin, men ble drept av zuluenes spyd.
Dagen etter ble liket funnet med 18 spydstikk – ett hadde gått gjennom øyet og inn i hjernen. I England fikk prinsen en statsbegravelse, og en fjern fetter av Napoleon 3. ble utropt til Napoleon 5.