På vei til Kairo må Napoleon og hans hær på 25 000 soldater stoppe 21. juli 1798. Bare fire kilometer fra byen blir de møtt av en minst like stor hær av mamelukker. Lederen deres, Murad Bey, er ved godt mot:
«Mennene mine vil tilintetgjøre dem, og jeg vil skjære opp hodene deres som vannmeloner.»
Mamelukkenes ryttere er fryktet for sine voldsomme kavaleriangrep, men Napoleons menn tar rolig oppstilling i fem firkantede formasjoner (carrés), hvor hver side består av seks–ti rekker med soldater.
«Plyndring vanærer oss og skaper fiender av de samme menneskene vi har interesse av å ha som venner.» Napoleon i en instruks til mennene sine i Egypt.
Da Murad Beys ryttere angriper, går den forreste rekken med soldater ned på kne og avfyrer geværene sine. Deretter følger rekkene bak en etter en. Resultatet er en massakre.
Da slaget er over, ligger rundt 20 000 mamelukk-krigere døde på slagmarken, og Murad Bey flykter.
Napoleon marsjerer inn i Kairo. Egypt er hans – og dermed også pyramidene og sfinksen i Giza.
Sistnevnte får etter sigende en hard medfart da franskmennene skyter på blink på den. Slik mister sfinksen nesen sin, lyder historien, men var Napoleon en hærverksmann?
Napoleon beundret Egypts monumenter, og han brakte med seg et team med vitenskapsmenn som flittig studerte landets antikke vidundere.
FOR OG IMOT: Turister fikk historien fra lokale
Egypterne fortalte omkring 1900 de britiske turistene i Giza at Napoleons soldater hadde skutt nesen av sfinksen.
Britiske besøkende gjenga fortellingen i reiseskildringene sine. «Napoleon, en praktisk mann, avfyrte et par kanonkuler mot sfinksens ansikt», skrev forfatteren Cecil Sommers i sin bok Temporary Crusaders (1919).
Lederen av den kontroversielle amerikanske organisasjonen Nation of Islam – Louis Farrakhan – uttalte i 1995 at Napoleon «skjøt nesen av sfinksen». Ifølge Farrakhan måtte nesen ødelegges fordi den minnet den franske generalen om den svarte mannens overlegenhet.
De lokale turistguidene i Egypt kan godt ha fortalt skrønen om hvordan franskmennene skjøt på sfinksen. De håpet at britene – franskmennenes arvefiender – ville finne skrønen underholdende og gi ekstra driks.
Den arabiske historikeren Al-Maqrizi skrev på 1400-tallet at en muslimsk leder ved navn Muhammad Sa’im al-Dahr hadde beordret nesen fjernet i 1378. Årsaken var angivelig at egypterne tilba sfinksen som en guddom.
Frederik Ludvig Norden, en dansk marineoffiser, besøkte Egypt i 1737. Under sitt besøk tegnet han et portrett av sfinksen hvor nesen tydelig mangler – 61 år før Napoleon invaderte landet.
KONKLUSJON: Arkeolog tilbakeviste teorien om Napoleons medvirkning
At sfinksen allerede manglet nesen sin i 1737, beviser at Napoleon og mennene hans umulig kan ha skutt den av under sin invasjon og okkupasjon av landet i 1798–1801.
Når sfinksen mistet nesen sin, vet ingen med sikkerhet. Den amerikanske arkeologen Mark Lehner (født i 1950) har etter en grundig undersøkelse av sfinksens ansikt konkludert med at nesen ble fjernet på et tidspunkt fra 200-tallet til og med 900-tallet e.Kr.
En tegning fra 1737 viser tydelig at sfinksen allerede da manglet nesen sin.
Slagmerker tyder på at nesen ble hugget av med hammer og meisel.
Lehners oppdagelse fjerner grunnlaget for historien om at den muslimske lederen Muhammad Sa’im al-Dahr fikk nesen fjernet i 1378. Men hvorfor nesen ble fjernet, er fortsatt et mysterium som venter på å bli oppklart.
