Udugelige slektninger var en plage for Napoleon
Blod er tykkere enn vann på Korsika, og da Napoleon blir Frankrikes keiser i 1804, stoler han bare på familien. Seks brødre og søstre, en stesønn og en svoger tildeles europeiske troner. De skal hjelpe Napoleon med å herske over kontinentet og beseire erkefienden Storbritannia. I stedet får han utakk og udugelighet og en kniv i ryggen da riket hans kollapser i 1814.
Napoleon ga makten over det meste av Europa til familien sin, men ble likevel sviktet.
Joseph ville ha alt i fanget
Konge av Napoli (1806-1808)
Konge av Spania (1808-1813)
Bare 15 år gammel følte Napoleon at han var nødt til å styre storebrorens liv. Joseph gjorde bare ting han syntes var behagelig og moro, og han forventet at andre betalte.
Brødrenes fattige far hadde ikke råd til å gi dem en utdannelse, men i stedet fikk han Joseph inn på en presteskole for statens regning.
Etter fem år stakk gutten av og forlangte å få gå på offisersskole, før han til slutt valgte juss. Imens var faren død, og Napoleon forsørget familien på løytnantslønna.
Først som 26-åring kunne Joseph hjelpe sin mor og yngre søsken. Han giftet seg med datteren til en rik silkehandler, og dermed var pengemangelen over.
Livet gjennom plaget det Joseph at han var nummer to etter sin yngre, men mer talentfulle og flittige bror. Men det hindret ham ikke i å ta imot rikdommer og titler fra Napoleon.
Napoleons ordrer ble ignorert
I 1806 ble Joseph utnevnt til konge av Napoli – dvs. hersker over Sør-Italia. Den gjeve tittelen var bare til pynt, og jobben gikk ut på å være Napoleons forlengede arm, som holdt landet okkupert og drev inn skatter.
Men kong Joseph så bort fra alle ordrer. I stedet for å arbeide hygget han seg med elskerinner, kunstnere og forfattere, og forbruket hans var så stort at han måtte tigge Napoleon om penger.
Joseph skuffet fælt, men likevel ble han tilbudt en ny trone i 1808. Napoleon ville gjøre ham til konge av Spania, og Joseph sa straks ja – for så å angre bittert etterpå. Spanjolene hadde nemlig gjort opprør, og en brutal geriljakrig pågikk mot den franske okkupasjons- hæren.
I 1813 ble Joseph jaget ut av landet og levde resten av sitt liv i eksil.
Joseph fikk mange muligheter av broren, men kastet bort de fleste.
Jerôme ville bare ha det gøy
Konge av Westfalen
Napoleon var svak for sin 15 år yngre bror – kalt «Fifi». Men Jerôme oppførte seg som en ansvarsløs ungdom da han fikk et kongedømme i Tyskland. Han brydde seg bare om fester, utroskap og dyre klær. Heldigvis elsket hans tyske prinsesse ham likevel, og etter Napoleons fall sikret hun Fifi et makelig liv.
Elisa var under oppsyn
Storhertuginne av Toscana
Keiseren var ikke særlig opptatt av sin eldste søster, men hun forsto å gjøre seg nyttig. I hennes italienske stat ble keiserlige ordrer adlydt, og kirkeklokkene ringte hver gang Napoleon vant et slag. Likevel var han aldri helt fornøyd. Elisa ble beskyldt for å sende for få penger og soldater.
Louis ville være en ekte konge
Konge av Nederland
Louis forsto aldri at han bare var broren Napoleons marionett. Han prøvde å være en god konge i Nederland, fylte hoffet med lokale og prøvde å lære språket. Men i hans munn lød ordet konge til forveksling som nederlandsk for «kanin».
Napoleons kriger gikk utover nederlendernes handel, og Louis ga dem derfor lov til å smugle inn britiske varer. Det kostet ham tronen, og Nederland ble en fransk provins.
Louis’ sønn ble arving til Napoleons keisertittel.
Eugène var dydsmønsteret
Visekonge av Italia
Napoleons stesønn hadde alt det resten av familien manglet: Han utviste flid, lojalitet, statsmannsevner og talent for å føre krig.
Og så klaget han aldri over at han bare var visekonge, mens Napoleon selv bar tittelen som konge. Italia bidro til Napoleons kriger med penger og i alt 200 000 soldater.
Selv Napoleons fiender respekterte Eugène, og mange beklaget at han mistet alt da stefaren ble tvunget til å fratre i 1814. Derfor fikk han en hertugtittel og et gods i Sør-Tyskland.
Italias middelalderkrone ble gjenbrukt i det napoleonske riket.
Lucien nektet å gå fra kona
Den sta Lucien fikk ingen krone. Napoleons yngre bror giftet seg med enken etter en bankdirektør og nektet å skille seg for i stedet å gifte seg med en prinsesse.
Brødrene kranglet i årevis, frem til Lucien prøvde å flykte til USA i 1810. Skipet ble oppbrakt av britene, og som kjendisfange i England ble han beundret som broren som sa nei til Frankrikes keiser. Napoleon, derimot, ble rasende over Luciens «forræderi».
Takknemlighet var et ukjent begrep for Bernadotte
Kronprins av Sverige (fra 1810)
Offiseren Bernadotte giftet seg med Joseph Bonapartes svigerinne, og det gjorde ham i Napoleons øyne til familie. Han fikk forfremmelser og belønninger, selv om han verken var talentfull eller lojal.
Svenskene manglet i 1810 en tronarving, og valgte Bernadotte for å få et godt forhold til Napoleon.
Til deres overraskelse ble de i stedet Frankrikes fiender. Bernadotte tilbød å vende seg mot Napoleon hvis han fikk Norge som belønning, og den handelen gikk Europas stormakter med på.
Slekten hans sitter fortsatt på tronen i Sverige. Også det norske kongehuset har litt Bernadotte-blod i årene.
Bernadotte begynte som revolusjonær ekstremist og endte som svensk konge.
Fjas og flørt var nok for Pauline
Hertuginne av Guastalla
Pauline og Napoleon hadde ingenting til felles. Keiserens vakre lillesøster eide ikke ambisjoner og levde bare for juveler, fest og flørting. I 1806 sutret hun seg til et lite fyrstedømme i Italia, som hun så solgte og kastet bort pengene.
«Det er umulig å forestille seg hennes perfekte skjønnhet», skrev en fyrstinne. «Hun eier en beundringsverdig figur – beundret av litt for mange». Pauline poserte naken for kunstnere og tok imot gjester på badet sitt.
Napoleon raste over skandalene, men tilga henne alltid.
Melkebad skulle holde den vakre Pauline evig ung.
Caroline ville opp rangstigen
Storhertuginne av Berg (1806-1808)
Dronning av Napoli (1808-1813)
Napoleon var ikke glad da hans søster Caroline giftet seg med hans mest betrodde offiser. Til sammen var hun og Joachim Murat nesten mer maktsyke enn ham selv.
Da Napoleon likevel ga dem et tysk fyrstedømme i 1806, fikk han ingen takk, for ekteparet krevde et helt kongerike.
Han måtte forfremme dem til dronning og konge av Napoli for å få fred i familien.
Caroline og Joachim sloss om makten over sitt nye rike. Men da tronen vaklet under Napoleon i 1814, var de helt enige om å dolke ham i ryggen slik at han ikke trakk dem med i fallet. Ekteparets evige intriger kostet dem imidlertid tronen allerede året etter.