Tordenskjold spolerer svenskenes planer
Den svenske flåten kunne ikke ha valgt en bedre ankerplass enn Dynekilen på vestkysten av Sverige til sine forsyningsskip. Kilen var smal og full av lumske skjær og klipper, og fra skråningene langs innseilingen fikk soldater med seg alt som foregikk.
Innerst i kilen lå skipene lastet med forsyninger og ammunisjon til erobringen av Norge. Invasjonen var allerede innledet av et felttog til lands som kjempet for å beleire grensefestningen Fredriksten ved Halden.
Men skipene nådde aldri frem. Klokken seks om morgenen 8. juli 1716 seilte en liten dansk-norsk flåte bestående av to fregatter og fem mindre fartøyer inn i kilen. Fryktløst trosset den det urene farvannet og styrte rett mot de svenske skipene. I spissen sto den 25 år gamle Peter Wessel Tordenskjold.
Tordenskjold drømte om havet
Peter Wessel var bare 13 år da han i 1704 forlot hjembyen Trondheim med kurs mot København. Drivkraften var drømmen om heltemodige bragder til sjøs. Faren Jan Wessel var en driftig kjøpmann, men det kostet å brødfø en barneflokk på 16, så da de ble store, måtte de klare seg selv. Peter hadde tidlig planene klare – han skulle gjøre karriere i den dansk-norske marinen.
Uten forbindelser ville det ikke bli lett, men Peter Wessel gikk til saken med et mot som skulle bringe ham langt og koste ham dyrt: Han gikk strake veien til den eneveldige kongen over Danmark og Norge, Fredrik 4., som tok imot undersåtter en gang i uken.
Audiensen sikret ikke Wessel opptak til Sjøakademiet på første forsøk, men han ga seg ikke og skrev flere brev til kongen.
Her ba han «allerunderdanigst at Eders kongelige Majestæt av høje Naade og Miskundhed ville allernaadigst forunde og hjælpe mig at blive Kadet». I januar 1709 kom han inn. Ni måneder senere erklærte Danmark-Norge krig mot Sverige. Krigen ble Peter Wessels store sjanse, og han forsto å gripe den.
Han innkasserte seier på seier, og som 23-åring hoppet han over 27 premierløytnanter og 24 sekondløytnanter og ble utnevnt til kaptein. To år senere, i 1716, ble han adlet av kongen under navnet Tordenskjold.
Men ikke alle var begeistret for den unge sjøhelten. Ifølge admiralitetet var mange av de som var blitt forbigått til fordel for Wessel, «vel så dyktige... og meritterte som ham». De så utnevnelsen til kaptein som et resultat av «Kongens Naade» snarere enn Wessels talent. Også Tordenskjolds temperament gjorde ham upopulær.
Historikeren C.P. Rohde, som skrev en biografi basert på kilder fra samtiden 20 år etter Tordenskjolds død, beskrev ham som «ved godt lune, meget godt likt og sjarmerende, i motgang og ved fortredeligheter overmåte hard og hissig».
Tordenskjold kunne altså både være sjarmerende og brutal, noe hans underordnede fikk merke. For eksempel beordret han tre matroser til å hoppe fra råen – en hard straff på en iskald vinterdag – og deretter til 30 slag med tampen. Og regnskapsføreren hans ble så kraftig hundset med at han ba om å bli forflyttet.
Men Tordenskjold var også uforskammet overfor sine offiserer, og det utgjorde kanskje en større fare for hans karriere. Han tok ikke fem øre for å beskylde noen av dem for feighet eller kalle dem «hund», et av tidens mest krenkende skjellsord. Admiralitetet og kongen mottok flere klager, men Tordenskjold satt trygt.
Marinen trengte hans seire og måtte bare holde ut brutaliteten og frekkheten. Og i Dynekilen levde Tordenskjold opp til kongegunsten.