1. Hvorfor dro de kristne europeerne på korstog?
På slutten av 1000-tallet var Europa rammet av alvorlig krise. Det før så mektige Frankerriket - dagens Frankrike og Tyskland - var splittet opp i små fyrstedømmer på grunn av en bitter arvefølgestrid, og vikinger fra Skandinavia plyndret samtidig langs elver og ved kysten.
Krig, plyndring og overfall hørte til dagens orden. Pavens makt var sterkt begrenset, og kirken var splittet i mange religiøse spørsmål.
Da det bysantinske rikets keiser skrev til paven og ba ham sende hjelp til å bekjempe de muslimske styrkene som truet Konstantinopel, øynet paven en sjanse for å samle Europa om et felles mål: å slå muslimene og gjenerobre Jerusalem, som hadde vært underlagt muslimske herskere i 400 år.
Stridslystne adelsmenn kunne dermed få utløp for frustrasjonene sine langt unna i Det hellige land, og korstogene ville få paven til å fremstå handlekraftig.
2. Hvor mange korstog var det?
Mellom sju og ni. Historikere strides for eksempel om det 8. og det 9. korstog i virkeligheten var én og samme hendelse slik at det bare er snakk om åtte ekte korstog til Det hellige land.
Andre regner bare sju korstog som ekte, pave-godkjente felttog til Det hellige land.
3. Hva er forskjellen på korsriddere og korsfarere?
Korsfarer og korsridder brukes ofte som synonymer – korsfarere var ganske enkelt alle de som dro på korstog.
Men i virkeligheten var forskjellen mellom riddere og resten stor: Korsriddere var adelsmenn med hest, rustning og dyre våpen.
De utgjorde korstogets tunge kavaleri - en viktig del av hærens slagstyrke, men langt fra den mest tallsterke.
Væpnere, bueskyttere og infanterister var det mange flere av - og de ble gjerne rekruttert blant bønder og fattige.