Engelske kong Rikard Løvehjerte (1157-99) er mest kjent for sine mange store triumfer under det tredje korstoget til Det hellige land, men han fikk sitt berømte, ærerike tilnavn lenge før han dro i hellig krig for kristendommen.
I 1173 gjorde Rikard og hans to eldre brødre opprør mot faren, Henrik 2 av England.
De tre brødrene flyktet til Frankrike og søkte tilflukt hos franskekongen, som var svigerfaren til den eldste av brødrene, Henrik den yngre.
Kongen slo den bare 15 år gamle Rikard til ridder og erklærte de rebelske brødrene sin fulle oppbakking.
Med kongen og en rekke grever i ryggen gikk de tre brødrene i 1173 til angrep på farens territorier i Frankrike mens skotske allierte angrep Nord-England.
Halvannet år senere måtte brødrene gi tapt for Henrik 2.
Henrik 2. tilgir Rikard
Etter forhandlinger tilga kongen likevel sønnene og tok dem under sine vinger igjen. I 1175 ble Rikard sendt til Frankrike for å straffe grevene som hadde deltatt i det mislykkede opprøret.
Under disse kampene viste den nå 16 år gamle kongesønnen etter sigende så stor kampånd og styrke at følget hans begynte å omtale ham som “Cœur de Lion” – Løvehjerte.
Tilnavnet forekom første gang i skrift i 1191, i verket L’Estoire de la Guerre Sainte. Der beskriver den normanniske dikteren Ambroise Rikard Løvehjertes bedrifter under det tredje korstoget.