Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

crusaders surrender saladin hattin

Keiserens brev til Saladin: “Du har vanhelliget Det hellige land”

Da den tysk-romerske keiseren Fredrik Barbarossa i 1188 hører at muslimenes hærfører Saladin er på vei mot Jerusalem med tusenvis av soldater forsøker han å true Saladin til å vende om. Men Saladin lar seg ikke skremme.

DBimages/Imageselect

Det hellige romerske rike, 1188

Fredrik Barbarossa til Saladin, kongen av Egypt

Fredrik 1 av Guds nåde, evig opphøyet keiser av Det hellige romerske rike og mektig underkuer av sine fiender, skriver hermed til Saladin, sarasenernes høyt ærede beskytter. Jeg befaler deg å glemme alt om å røre Jerusalem!

Du har vanhelliget Det hellige land som vi på den evige Konges bud rår over som beskytter av Judea, Samaria og Palestina. Vårt keiserlige embete forplikter oss til å reagere på en så innbilsk og frekk atferd.

Vi krever derfor at du gir tilbake jorden og alt annet som du har tatt og at du betaler en bot for dine forbrytelser. Da det ikke skal hete seg at vi innleder en krig urettmessig, fastsetter vi ved det livgivende kors og i den sanne Josefs navn – hermed en dato.

Etter den vil vi søke en avgjørelse ved våpen. Datoen er fastsatt til et år fra den 1. november 1188.

Vi nekter å tro at du ikke kjenner til det som kildene fra gammel tid forteller, nemlig at vi gjennom årene har lagt under oss utallige land og underkastet dem vårt herredømme.

Alt dette er velkjent for de kongene som så ofte har vætet det romerske sverdet med sitt blod.

Og du vil med Guds hjelp få erfare hva våre bataljoner av mange folkeslag kan gjøre – den ville tysker som villig løfter sverdet selv i fredstid, de utemmede folk fra området ved Rhinens kilder, de unge menn fra Donau som ikke vet hva det vil si å flykte.

Vi råder også over høye bayrere og utspekulerte schwabere. Dessuten har vi de vaktsomme frankerne, sverdfektere fra Sachsen, rastløse burgundere og vellystige alpestammer samt bøhmere som er kjent for å ta lett på døden, og frisere som velvillig svinger spydet.

Vår egen høyre hånd – som du vel tror er svekket av min høye alder – kan stadig svinge sverdet. Det vil skje, det kan du være forvisset om, på den dagen som er utpekt til å gi oss seier for Kristi sak.

(Ukjent sted), 1188

Saladin til Fredrik Barbarossa

Til den store kongen, min oppriktige venn, den berømmelige Fredrik, konge av Tyskland, i Gud den nådiges navn, den mektige, den allmektige, den seierrike og den evige, hvis kongerike er og forblir uten ende.

Vi bekjentgjør for den oppriktige og mektige kongen, vår store, gode venn, kongen av Tyskland, at en mann som heter Henrik, og som påsto at han var din utsending, kom til oss.

Han ga oss et brev han sa var skrevet med din hånd. Vi fikk ham til å lese opp brevet og hørte ham fremsi hvert eneste ord, og her kommer så svaret på ditt brev.

Du ramser opp alle dem som er alliert med deg og som har til hensikt å dra mot meg sammen med deg. Men om vi begynner å oppgi alle dem som er i vår tjeneste og adlyder vårt ord, ja, så ville det bli altfor omfattende til at det overhodet kunne skrives ned.

Hvis du teller de kristne, finner du ut at det er mange flere sarasenere. Dessuten ligger havet mellom oss og dem du kaller kristne.

Mellom oss og sarasenerne er det derimot ingenting som forhindrer dem i å komme oss til unnsetning.

“Hvis du vil ha krig, vil vi møte deg med Guds makt og besette hele de kristnes land”.
Saladin

Bare beduinene ville være nok til å gjøre det av med våre fiender, og de er med oss. Det samme er tyrkerne, som kan og vil utslette våre fiender straks vi ber dem om å gjøre det.

På samme måte vil bøndene på vårt bud kjempe modig imot enhver som invaderer deres land, fratar dem deres rikdommer og truer dem med utslettelse.

Med oss har vi dessuten en rekke krigerske emirer, menn som har åpnet landet sitt for oss og underkuet våre fiender. De vil ikke nøle når vi kaller på dem.

Når dere forsamler dere på den måten som du beskriver i brevet ditt, vil vi, uansett hvor du er, dra ut mot dere og møte dere med Guds makt.

De kristnes hær har to ganger vendt seg mot oss i Egypt – én gang i Damietta og en annen gang i Alexandria. Du vet hvordan de kristne hver gang kom til-bake og hvilket endeligt de fikk.

Ved Guds makt og styrke har vi nå inntatt Jerusalem og landområdet omkring byen. Bare tre byer er stadig på de kristnes hender, Tyros, Tripoli og Antiokia, men de byene akter vi også å innta.

Hvis du vil ha krig, vil vi møte deg med Guds makt og besette alt kristent land. Men hvis du forstår fordelene ved fred, behøver du bare å be lederne av de tre byene om å overgi seg.

Hvis byene overgir seg, vil vi levere tilbake det hellige korset og befri alle de kristne fangene i vårt land. Vi vil også gi dere tillatelse til å ha en enkelt prest ved Den hellige gravs kirke. Dessuten vil vi også gi dere klostrene til-bake og behandle dem godt.

Så lenge vi lever, vil vi la pilegrimer komme på besøk til Jerusalem, og vi lover til enhver å opprettholde freden med deg. Hvis brevet som kom til oss fra Henrik, virkelig er fra en konge, så gjelder dette brevet som vårt svar.

Må Gud råde og veilede oss så vi kan gjøre det som er hans vilje. Brevet er skrevet i år 584 etter profeten ved den eneste Guds nåde. Må Gud bevare vår profet Muhammed og hans etterkommere.

Og må Gud bevare sarasenernes sultans sikkerhet, han som er herre og opphøyet konge, seierherre, verdens forsvarer, beskytter av sannhetens banner, verdens og dens lovs fornyer, vokter av de to hellige stedene og av det hellige Jerusalem, seirenes far Yusuf, sønn av Ayyub.

Etterskrift:

Året etter (1189) ledet Fredrik Barbarossa et korstog med det formål å gjenerobre Jerusalem. Angrepet slo feil. Keiseren selv kom bare til Tyrkia. Her druknet han i elven Göksu.

Barbarossa keiser tysk-romerske riket
© Georgios Kollidas/Imageselect

Fredrik Barbarossa

Levde: 1122-1190.

Nasjonalitet: Tysker.

Yrke: Konge av Tyskland og keiser over Det tysk-romerske riket.

Kjent for: Han fikk navnet Barbarossa på grunn av det røde skjegget. Han ledet det tredje korstoget.

saladin portrett
© Classic Image/Imageselect

Saladin

Levde: 1138-1193.

Nasjonalitet: Kurder.

Yrke: Sultan av Egypt og Syria

Kjent for: Saladin grunnla ayyubide-dynastiet som hersket inntil 1400-tallet. Han var korsriddernes mest fryktede modstander.

Les også:

Middelalderen

Korstogene: Hellig krig

7 minutter
Korstog

Rikard Løvehjerte - brutal men hyllet

13 minutter
Historiske storbyguider

Guide: Bibelens Jerusalem

12 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul