Middelalderens siste korstog som skjedde med pavens velsignelse, fant sted i 1487. Målet for korstoget var valdenserne – en liten kristen gruppe som holdt til i grenseområdet mellom Frankrike og Italia.
Gruppen oppsto på 1100-tallet, og medlemmene la stor vekt på å leve et nøysomt og asketisk liv fordi de anså fattigdom for å være et edelt kristent ideal.
Kort etter dannelsen ble trosretningen lyst i bann av Den katolske kirke og erklært å være kjettere, bl.a. fordi dens ledere oversatte Bibelen selv og forkynte uten kirkens tillatelse.
Dermed startet århundrer med religiøs forfølgelse.
På slutten av 1400-tallet hadde paven fått nok av den lille gruppen og kunngjorde et korstog mot tilhengerne.
Valdenserne søkte tilflukt i Alpene og tok opp kampen mot pavens styrker fra befestede huler.
Tross blodige kamper fikk det katolske felttoget likevel ikke helt bukt med dem.
Etter reformasjonen sluttet valdenserne seg til de protestantiske kirkene på 1500-tallet. I dag bekjenner ca. 30.000 personer seg til trosretningen.
I 2015 fikk de en offisiell unnskyldning av pave Frans som ba om tilgivelse for Den katolske kirkes forfølgelser.