Det var her det begynte
Tempelriddernes historie begynte da to franske riddere i Jerusalem, Hugues de Payns og Geoffrey de Saint-Omer, bestemte seg for å gjøre noe med de mange overfallene og ranene som plaget kristne pilegrimer på turen mot Den hellige stad. Året var 1119, byen var på kristne hender, og mange riddere og korsfarere hadde reist hjem til Europa.
Tilbake i Jerusalem var bare rundt 300 kristne riddere og 2000 fotsoldater – nok til å holde orden i byens gater, men ikke nok til å patruljere veiene utenfor bymurene.
Områdets omskiftelige historie og den unge korsfarerstatens begrensede militære styrke gjorde Jerusalems oppland til et slaraffenland for landeveisrøvere, leiemordere og tyvebander.
Utilpassede elementer både fra korshærene og de muslimske hærene sluttet seg til lokale banditter og levde godt av de mange kristne pilegrimene som nå strømmet til. Pilegrimene – menn, kvinner, barn og gamle med fulle lommer og drømmende blikk – var lette ofre.
Hugues og Geoffrey overtalte derfor sju andre riddere til å hjelpe til med å ri patrulje på veien mellom Jerusalem og havnebyen Jaffa. Det var der de fleste pilegrimene kom fra.
Flere slike sammenslutninger fantes allerede i Europa, der noen veier kunne være like usikre som i Midtøsten. Hugues og Geoffreys gruppe skilte seg imidlertid fra andre ridderordener på et vesentlig punkt: De var ikke bare riddere, de var også munker.
Begeistret for tempelridderne
For å kunne bli opptatt i ordenen måtte en ny rekrutt love å leve som en munk – i ”fattigdom, dydighet og lydighet” – en tilværelse svært langt fra den de fleste riddere hadde i Det hellige land, der ridderstanden var beryktet for sin vidløftige livsførsel med slagsmål, hor og drukkenskap.
Da Jerusalems kong Baudouin 2., fetter av Jerusalems første konge, Baudouin 1., første gang hørte om de fromme ridderne, ble han veldig begeistret. Ifølge legenden innkalte kongen Hugues og Geoffrey til møte selveste juledagen i 1119, slik at de to ridderne kunne avlegge de hellige løftene som riddermunker.
Sikkert er det i hvert fall at Baudouin gav ordenen sin fulle støtte og forærte dem en del av al-Aqsa-moskeen, som ligger på Tempelhøyden – et av de helligste stedene i både jødedommen og islam.