Maleri av to samuraier som kjemper med sverd

Krigerske samuraier styrte Japan

Med pil og bue red de opprinnelige samuraiene i kamp i det gamle Japan. Senere var det katanaenes klinger som sang over de japanske slettene under intense dueller. Samuraiene sto som det blodige sentrumet i nesten tusen års historie i Japan.

Med pil og bue red de opprinnelige samuraiene i kamp i det gamle Japan. Senere var det katanaenes klinger som sang over de japanske slettene under intense dueller. Samuraiene sto som det blodige sentrumet i nesten tusen års historie i Japan.

Library of Congress

“Yoshiie var en kriger med et mot av en annen verden. Han red og avfyrte piler som en gud. Mens han trosset klinger, brøt han gjennom opprørernes rekker og dukket opp først til venstre og så til høyre. Med sine piler skjøt han raskt opprørslederne én etter én. Han kastet aldri bort en pil, men såret alle han angrep dødelig. Kjent i hele landet for sine guddommelige krigerevner red Yoshiie som torden og fløy som vinden.”

Slik blir den perfekte 1100-talls japanske samuraien beskrevet i Mutsu-fortellingen. Modig, resolutt, og dødbringende med pil og bue red samuraien i krig og nedla fiender på rekke og rad.

Maleri av samuraienes halshugging av fiender
© Los Angeles County Museum of Art

Hvordan kom samuraiene til makten?

Helt siden 800-tallet hadde samuraiene vært å se på de japanske slagmarkene. Samuraiene kom fra krigerklaner som opprinnelig ikke hadde noen særlig politisk innflytelse.

De startet som en supplerende elitestyrke av bueskytterryttere i den japanske keiserens hær, der de blant annet var keiserlig livgarde og midlertidige hærførere. Hæren besto ellers av vernepliktige bønder.

Hva kjennetegnet en samurai?

Kort sagt var en samurai en kriger. Samuraiene var del av japanske klaner, og hadde ulik rang.

Man kan bl.a. kjenne samuraiene på deres spesielle bekledning og våpen, samt deres effektivitet i kamp.

Det finnes mange utlegninger av hva en samurai er og hva som kjennetegner samuraier.

De fleste har et inntrykk av samuraiene basert på fiktive fortellinger i film, serier, litteratur o.l. Disse inkluderer ofte de tre hoveddydene som en samurai skulle etterleve:

  • Lojalitet
  • Ydmykhet
  • Ære

Med tiden viste bondehæren seg ineffektiv og dyr å administrere. Derfor valgte keiseren i stigende grad å bruke samuraiene som hovedstyrke til erobringer og mot opprør.

Det førte samuraiklanene nærmere hoffet og makten i den keiserlige hovedstaden Kyoto.

Fra elitestyrke til shogun

På 1100-tallet skjedde et markant skifte i Japan. Etter tiår med politisk spill om innflytelse ved keiserhoffet eksploderte Japan i borgerkrig, der hovedpartene var Minamoto- og Taira-samuraiklanene.

Borgerkrigen, som går under navnet Gempei-krigen, raste fra 1180 til 85, og endte i en total omkalfatring av makten i Japan.

Den øverste lederen av Minamoto-klanen tok makten og ble utropt til shogun, som heretter var den reelle lederen av Japan.

Dermed kom samuraiene til å sitte i toppen av maktpyramiden, der keiseren ble en symbolsk kransekakefigur.

Japans maktstruktur ble desentralisert, der overhodene i de enkelte samuraiklanene, også kalt daimyō, kunne styre landområdene sine omtrent som de ville.

Dette førte til at de enkelte klanene selv kunne stille med hele hærer i tilfelle det brøt ut krig.

Hvilke våpen brukte en samurai?

Samuraienes kampteknikker var fundert i én-mot-én dueller, enten det var i nærkamp eller med bue til hest. Buen var favorittvåpenet for de fleste samuraier, men dette skulle ikke vare.

I 1274 og 1281 forsøkte mongolene under Kublai Khan å invadere Japan. Mongolenes taktikk på slagmarken kom som en overraskelse for de japanske samuraiene, da mongolene i stedet for å gjennomføre dueller og presisjonsskyting i kampens hete avfyrte svermer av piler uten spesifikke mål.

Foto av samuraisverdet katana
© Shutterstock

Katana

En katana var et foretrukket samurai-sverd. På bildet ses en katana med tilhørende slire.

Foto av samurai våpenet Naginata
© SLIMHANNYA

Naginata

Naginataen består av et langt skaft av tre som er utstyrt med et kurvet metallblad. En naginata var et langt våpen som ga samuraien lengre rekkevidde.

Foto av samurai våpenet Nodachi
© Elminster31

Nodachi

En nodachi, også kalt odachi, er mindre enn en naginata, men større enn samurai-sverdet katana.

Illustrasjon av yumi, pil og bue brukt av samuraier
© Rama

Yumi (pil og bue)

Yumi er den japanske betegnelsen for en bue, som i dette tilfellet både kunne være den kortere hankyū og den lengre daikyū. Samuraiene brukte ofte pil og bue før de byttet til katanaer.

Disse murene av piler var mer effektive enn samuraienes presise målskyting i større kamper, og samuraiene måtte se seg nødt til å endre på tilgangen deres. Det ble derfor større fokus på å komme tett innpå mongolene slik at pilene ikke var et problem.

Selv om det også ble brukt andre våpen, ble det klassiske samuraisverdet katanaen symbol på den stolte samuraien som hogde de mongolske krigerne i stykker.

Sengoku-perioden: Samuraienes blodigste borgerkrig

Det gamle Japan var preget av utallige borgerkriger gjennom tidene, men ingen er mer famøse enn den såkalte sengoku jidai, ‘de krigende provinsers tid’.

Borgerkrigen begynte i 1467 og sluttet først for alvor omkring år 1600 og var reelt en lang rekke kriger mellom forskjellige samuraiklaner.

Det som startet som en konflikt i Kyoto mellom to rivaliserende samuraiklaner endte med 150 års krig i Japan. Shogunatet kollapset. Klaner blomstret opp og ble utslettet.

Det er uvisst hvor mange som døde under borgerkrigen, men hele Japan, både bønder, samuraier og sågar munker, sloss om makt og land.

Maleri av samuraiene i kamp til hest
© Rawpixel Ltd

I siste halvdel av 1500-tallet begynte krigsherren Oda Nobunaga en storstilt erobring av Japan med det klare mål å samle landet under seg.

To av hans viktigste generaler og senere etterfølgere var Toyotomi Hideyoshi og Tokugawa Ieyasu. Til sammen blir de kalt ‘de tre forenerne’ i Japan, fordi krigføringen og det politiske spillet deres betydde slutten på borgerkrigen og samlet Japan på ny.

Hva kjennetegner en samurai?

Til syvende og sist var det Tokugawa Ieyasu som høstet den ultimate frukten i kjølvannet av de to andres død.

Etter det avgjørende slaget ved Sekigahara kapret Ieyasu makten og lot seg senere utrope til shogun.

Dette førte til over 250 års fred i Japan under Tokugawa-shogunatet. Det var også på denne tiden at Japan delvis isolerte seg fra verden.

Samurai-idealet fødes

Under Japans lange fredstid ble det idealiserte samuraibildet fastsatt.

Gjennom borgerkrigen ble mange våpen brukt av samuraiene. Katana, spyd, buer og piler, geværer, naginata (en form for hellebard), og nodachi (en mellomting mellom en katana og en naginata) var de mest utbredte våpnene på slagmarken blant samuraiene.

Det var imidlertid katanaen som endte med å være det klare symbolet på den kjempende samuraien. Sammen med det kortere wakizashi-sverdet skilte katanaen samurai-klassen fra resten av befolkningen.

Det ble til og med forbudt for andre enn samuraiene å bære de to sverdene.

Eksempel på hvordan samurai-drakten kunne se ut
© Eksempel på hvordan samurai-drakten kunne se ut

Under Tokugawa-shogunatet ble samuraiens æreskodeks bushidō innført og håndhevet. Lojalitet, ydmykhet og ære ble sentralt blant samuraiene.

Dette var med all sannsynlighet et bevisst trekk fra shogunatet for å opprettholde freden i Japan.

I sammenheng med ærens stigende betydning for samurai-klassen ble det gamle rituelle selvmordet seppuku formalisert.

Det ble innført en hel seremoni omkring seppuku, som ble den mest ærefulle dødsstraffen en samurai kunne pålegges. Seppuku ble med tiden et av de ultimate symbolene på samuraiens æreskodeks.

Samuraiene satt på makten helt til slutten av 1800-tallet, da nok en borgerkrig førte makten tilbake til keiseren. Samurai-klassen ble oppløst, og militæret ble igjen ført tilbake til en vernepliktshær.

Samuraienes tid var offisielt over, og de ble i stedet en del av historien.