Lynguide til seksdagerskrigen

I en lynkrig i 1967 besatte israelske styrker områder i Syria, Egypt og Jordan. Dette tredoblet landets areal.

I en lynkrig i 1967 besatte israelske styrker områder i Syria, Egypt og Jordan. Dette tredoblet landets areal.

World History Archive/Imageselect

Tidlig om morgenen den 5. juni 1967 går rundt 200 israelske jagerfly på vingene. Noen timer senere har de nedkjempet størstedelen av det egyptiske flyvåpenet.

Samtidig invaderer Israel Gazastripen og Sinaihalvøya med panserstyrker. Da Jordan begynner å beskyte den vestlige delen av Jerusalem, innleder israelske soldater også en rask landoffensiv mot Vestbredden.

Dagen etter er Gaza erobret, og 7. juni er hele Sinai og Vestbredden tatt. Jerusalems gamle bydel inntas, og jublende soldater heiser Israels flagg på Tempelhøyden.

Samtidig flykter hundretusenvis av sivile palestinere fra Vestbredden til Jordan.

Kort før seksdagerskrigen begynte ble offiseren Moshe Dayan utnevnt til Israels forsvarsminister.

© NSF/Imageselect
  1. juni ødelegger israelerne broene over Jordanelven, og 9. juni angriper de Golanhøydene, en demilitarisert sone i nord ved grensen til Syria.

Etter at den syriske byen Quneitra blir erobret 10. juni, aksepterer Israel FNs krav om våpenhvile.

På bare seks dager har den 19 år gamle staten tredoblet sitt areal og skaffet seg en buffersone mot alle fiendtlige nabostater.

Seksdagerskrigen var en del av den kalde krigen

19 år etter Israels opprettelse var landet fremdeles omgitt av fiendtlige arabiske stater. De fleste palestinerne som hadde flyktet til nabolandene i 1948 bodde fremdeles i flyktningleirer.

Konflikten hadde blitt en del av den kalde krigen mellom supermaktene. Sovjetunionen støt­te­t de arabiske landene, og USA støttet Israel.

“Det finnes intet Palestina lenger.” Israels forsvarsminister Moshe Dayan, som ble nasjonalhelt etter seksdagerskrigen, i et intervju med Time Magazine i 1973.

Våren 1967 fikk Egypts leder, Gamal Abdel Nasser, sovjetiske etterretningsrapporter om at Israel samlet militære styrker ved grensen til Syria.

Siden Egypt var alliert med Syria, krevde Nasser at FN-troppene som var utstasjonert på Sinai skulle forlate halvøya.

Samtidig stengte Egypt Tiranstredet (mellom Akababukta og Rødehavet) for israelske fartøy. Regjeringen i Tel Aviv opp­fat­tet dette som en krigshandling og valgte å slå til først.

Etter mekling i regi av Jimmy Carter slutter Israel og Egypt fred i 1979.

© Granger/Imageselect

Hva skjedde så?

Seieren i seksdagerskrigen gir Israel et bedre militært utgangspunkt i forhold til kommende konflikter men for­verrer den palestinske flyktningkrisen.

1973

Under den jødiske høytiden yom kippur angriper Egypt og Syria staten Israel for å gjenerobre områdene som landene mistet i 1967. På begge fronter lykkes det imidlertid Israel å slå tilbake motstanderne sine. Til slutt fremtvinger FN en ny våpenhvile.

1979

Israel og Egypt slutter fred etter at USAs president Jimmy Carter har meglet mellom partene. Sinaihalvøya gis tilbake til Egypt, og Suezkanalen åpnes for israelske skip.

1993

Etter hemmelige forhandlinger i Oslo anerkjenner Israel og PLO (Palestine Liberation Organization) hverandre. Palestinerne får en viss kontroll over Vestbredden og Gaza.

2005

Israel forlater Gazastripen og river bosettingene i området. På Vestbredden har nye israelske bosettinger imidlertid redusert muligheten for opprettelsen av en palestinsk stat.