Den 26 år gamle sersjanten Matt Eversmann sitter i det svarte Black Hawk-helikopteret sammen med 12 amerikanske Army Rangers – jegersoldater. De er alle under hans kommando.
Soldatene er unge, men de fleste har trent for dette øyeblikket i årevis. Matt Eversmann ber en bønn, men ordene drukner i larmen fra rotorene som flår luften over Somalias hovedstad Mogadishu.
I alt er 19 helikoptre på vingene denne ettermiddagen den 3. oktober 1993 – lastet med våpen og de beste soldatene den amerikanske hæren kan mønstre.
Angrepsstyrken Task Force Ranger består av i alt 160 jeger- og elitesoldater som har vært i Mogadishu i fem uker. Deres overordnede mål er å styrte klanlederen og krigsherren Muhammad Farah Aidid, som stjeler FNs nødhjelp i det borgerkrigsherjede landet.
Klokken er 15.40 idet Black Hawk-helikopteret med Matt Eversmann om bord når sin destinasjon: Bakaara-markedet i hjertet av Mogadishu – hovedkvarteret til Aidid-klanen og det farligste området i hele byen.
Operasjonen fant sted nær det store Bakaara-markedet midt i Mogadishu. Her våget FN-styrkene seg sjelden inn.
Landskapet består av falleferdige hus, skur og utbrente bilvrak, for borgerkrigen har lagt byen i ruiner. Men ett sted rager en intakt og tre etasjer høy bygning opp. Her befinner flere av Aidids soldater seg sammen med to av klanlederens toppfolk.
Amerikanerne håper at pågripelsen av toppfolkene vil være begynnelsen på slutten for Aidid. Om få minutter vil bygningen bli stormet av angrepsstyrkens beste folk: elitesoldatene fra Delta Force.
Men selv de trenger oppbakking, og den skal Matt Eversmann og jegersoldatene sørge for.
Ingen av dem vet ennå at den nøye planlagte operasjonen snart vil ende i en av de verste militære ydmykelsene av USA siden Vietnamkrigen.
En multinasjonal FN-styrke under USAs ledelse forsøkte i 1993 å sikre nødhjelpen til Somalias sivilbefolkning.
Krigsherrer stjal livsviktig nødhjelp
FN-styrker ankom det borgerkrigsherjede Somalia i 1992, på et tidspunkt da lokal milits stjal ca. 80 pst. av sivilbefolkningens nødhjelp. USA satte derfor inn spesialstyrker for å avsette den mektigste krigsherren.
På begynnelsen av 1990-tallet sto Somalia på randen av avgrunnen. Det østafrikanske landet hadde på det tidspunktet vært plaget av hungersnød og en blodig borgerkrig i fem år.
Somalias leder siden 1969, diktatoren Siad Barre, hadde med sovjetisk støtte forsøkt å underlegge seg landets klaner. Men Barre hadde flyktet i 1991, da opprørere erobret hovedstaden Mogadishu. Siden da hadde klanbaserte militser kjempet for å fylle maktvakuumet.
FN sendte nødhjelp, men mesteparten ble stjålet av militsene og byttet mot våpen. For å sikre nødhjelpen sendte FN i desember 1992 en fredsbevarende styrke på 28 000 mann under ledelse av USA. Innsatsen fikk navnet «Operation Restore Hope».
Den største trusselen var Muhammad Farah Aidid, lederen av Habr Gidr-klanen, som styrte Mogadishu. Sommeren 1993 drepte Aidids styrker, muligens assistert av jihadister fra Afghanistan, flere FN-soldater. Det fikk USA til å sette inn spesialstyrker for å stoppe Aidid.
«Mann nede!»
Kl. 15.45: Fire grupper jegersoldater firer seg ned fra helikoptre. De skal bevokte bygningen hvor de somaliske militsfolkene befinner seg.
Støvet river i øynene på Matt Eversmann da han som den siste firer seg de 21 meterne ned fra det svevende helikopteret ca. 100 meter fra målbygningen. Han kjenner hvordan friksjonen fra nylontauet svir håndflatene gjennom lærhanskene.
Plutselig ser han en livløs kropp ligge for enden av tauet under seg. Det er gruppens yngstemann, Todd Blackburn. Eversmann hopper ned ved siden av kameraten mens prosjektiler fra usynlige fiender visler rundt ham.
Han enser ikke kulene, men bøyer seg over den livløse kroppen. Blodet siver fra Blackburns ører, nese og munn. Han har mistet grepet om tauet på vei ned fra helikopteret og har falt hele 21 meter.
«Mann nede! Vi må få ham vekk NÅ!» brøler Eversmann i sin walkie-talkie, og legger først nå merke til fiendens skudd.
Amerikanske spesialstyrker firet seg ned fra helikoptre under angrepet. Bildet er fra den prisbelønte filmen “Black Hawk Down”.
Hundrevis av bevæpnede militsmenn har blitt tiltrukket av helikoptrene og stormer mot Bakaara-markedet. Sammen med en annen soldat trekker Eversmann den bevisstløse kameraten i dekning.
Noen kvartaler unna har en konvoi med ni Humvee-kjøretøyer og tre lastebiler ankommet, klare til å frakte vekk fangene og de amerikanske soldatene. Eversmann og hans folk bærer Blackburn til en Humvee, som skal kjøre ham til basen.
Samtidig laster Delta Force fangene fra målbygningen inn i lastebilene. Det har nå gått ca. 30 minutter, og fienden blir stadig mer tallrik. Nå er ikke bare Eversmanns gruppe, men også de tre andre gruppene av jegersoldater, omringet av militsmenn – og sivile.
«Jeg tror jeg så et helikopter bli truffet». Jegersoldaten Dave Diemer til sin sersjant.
Plutselig bryter jegersoldaten Scott Galentine fra Eversmanns gruppe ut i et brøl. Han er skutt i hånden og tommelen dingler grotesk ut til siden, kun holdt fast av en hudremse. Litt lenger unna ligger en annen soldat med et skuddsår i armen.
Matt Eversmann avfyrer en salve med sin M-16 mot en bevæpnet somalier og går i dekning bak en bil sammen med soldaten Dave Diemer.
"Sersjant?" roper Diemer med panikk i øynene:
— Jeg tror jeg så et helikopter bli truffet.
Første helikopter styrter
Kl. 16.20: På den amerikanske basen ved flyplassen i Mogadishu overvåker generalmajor Garrison operasjonen. Overvåkningshelikoptre sender ham fortløpende levende bilder fra oppdragsområdet.
Generalmajor William F. Garrison er prototypen på en amerikansk offiser: Han er iført kamuflasjeklær og kampstøvler og tygger konstant på en utent sigar.
Som leder av operasjonen vet Garrison at det er halsløst å angripe fiendens høyborg i dagslys, men Washington krever resultater.
Oppdraget har en tidsramme på tre kvarter, og første del har gått som planlagt. 24 av Aidids soldater er tatt til fange – inkludert hans topprådgiver Omar Salad og «innenriksministeren» Abdi Awale.
Krigsherren Muhammad Aidid mente at FN hjalp hans rivaler, og erklærte FN krig.
Lastebilkonvoien er nå klar til å kjøre fangene til basen. Bortsett fra noen få sårede soldater, ser operasjonen ut til å være en suksess. Plutselig skraper en stemme over radioen:
«En Black Hawk har styrtet! Jeg gjentar. En Black Hawk har styrtet!»
Garrison kikker på sin monitor og rekker å se Black Hawk-helikopteret Super 61 med seks mann om bord snurre ukontrollert rundt i luften.
En granat fra en skulderbåret rakettkaster (RPG) har truffet haleroret. Garrison ser hjelpeløst på at helikopteret kolliderer med et hus og deretter styrter noen hundre meter fra målbygningen.
Generalmajoren biter hardt i sigarstubben og snerrer:
— Vi har nettopp mistet initiativet.
VIDEO: Rutineoperasjon endte i katastrofe (del 1)
USAs lynangrep i Mogadishu kunne høyst ta 45 minutter, men da en Black Hawk blir skutt ned, forvandles operasjonen til en vill kamp for overlevelse.
Idé og produksjon: Jonas Sjöwall Haxø & Niels-Peter Granzow Busch
Kappløp for å nå helikoptervrak
Kl. 16.26: Jegersoldatene ved målbygningen frykter at somalierne vil angripe besetningen i det styrtede helikopteret. De løper derfor mot ulykkesstedet.
Løytnant Tom DiTomasso og hans jegersoldater har kjempet mot de somaliske militsmennene rundt målbygningen i nesten en time - en høyst bisarr kamp.
For eksempel har en gruppe militsmenn gått til angrep ridende på en ku. Troppene skjøt mot gruppen, som flyktet. Straks etter åpnet en Black Hawk ild, og kua forsvant i en sky av kjøtt og blod.
Like etter ser jegersoldatene Black Hawk Super 61 bli truffet og styrte. DiTomasso og hans folk er nærmest ulykkesstedet og ser flokker av somaliere styrte av gårde i samme retning.
«Vi må av gårde. Nå!» roper en av DiTomassos menn, Shawn Nelson, og begynner å løpe mot ulykkesstedet sammen med flere av de andre.
«Ok, løp!» svarer DiTomasso, men beordrer halvparten av folkene sine til å bli for å beskytte målbygningen.
Snikskyttere hadde ved flere anledninger gjort livet surt for de amerikanske styrkene i den ødelagte hovedstaden Mogadishu.
Kort tid etter innhenter han Nelson og seks andre, mens militsmenn skyter mot dem fra vinduer og døråpninger. Da de runder hjørnet til stedet der Black Hawk-maskinen har krasjet, blir de møtt av et overraskende syn.
Foran dem står et Little Bird-helikopter med rotoren i gang. Piloten har lykkes, med bare centimeters klaring, å sette ned maskinen mellom bygningene for å redde de skadde.
Men DiTomasso ser umiddelbart at begge pilotene i det havarerte helikopteret er døde. Tre mann fra Little Bird-maskinen er i ferd med å hjelpe to av de fire andre om bord ut av vraket mens de blir beskutt fra alle kanter.
Amerikanerne får jaget de nærmeste militsmennene på flukt. De bringer de to sårede om bord i det lille helikopteret, som umiddelbart letter.
Lastebilkonvoi havner i blodbad
Kl. 16.28: Garrison beordrer lastebilkonvoien med fangene å kjøre til det styrtede helikopteret.
Sersjant Matt Eversmann stirrer mot stedet der Black Hawk-en har forulykket. Jegergruppen hans er nå de eneste som er igjen for å forsvare målbygningen. I tillegg til ham selv er bare fire mann kampdyktige.
Oppover veien ruller konvoien på tre lastebiler og seks Humvee-kjøretøyer med de somaliske fangene. Kolonnen ledes av løytnant McKnight, som stopper kjøretøyene foran de hardt prøvede jeger-soldatene.
De amerikanske Humvee-kjøretøyene i Somalia hadde skytterhull i taket, hvorfra soldatene kunne fyre av granatkastere og tunge maskingeværer.
«Hei, sersjant, hopp om bord», roper McKnight til Eversmann. Den unge sersjanten sukker lettet og haster folkene sine opp i kjøretøyene før han selv klatrer opp på lasteplanet til en av de bakerste vognene.
Målet for konvoien er troppene ved det havarerte helikopteret. Men få minutter senere blir et kjøretøy truffet av en rakettdrevet granat. Eksplosjonen kaster tre av soldatene ut på gaten. Et av de tonntunge kjøretøyene kjører over en av soldatene. Han dør på stedet.
«Jeg ender opp med å bli skutt». Sersjant Matt Eversmann idet konvoien hans angripes fra alle kanter.
Den massive beskytningen fortsetter mens løytnant McKnight desperat prøver å guide kjøretøyene gjennom de labyrintiske gatene. Mange av dem er sperret av barrikader og konvoien kjører feil flere ganger mens den angripes fra bygninger langs ruten.
Eversmann ser med gru at kjøretøyene fylles opp av stadig flere døde og sårede.
«Jeg ender opp med å bli skutt», tenker han fortvilet, «og det er ikke en dritt jeg kan gjøre med det».
Enda en Black Hawk skytes ned
Kl. 16.40: Piloten Mike Durant og tre andre befinner seg i Black Hawk-helikopteret Super 64. De prøver å gi støtte til soldatene på bakken.
Mike Durant sirkler rundt Bakaara-markedet der det myldrer av militsmenn. Han merker et rykk i den 16 tonn tunge Black Hawk-en. En granat har truffet helikopterets hale.
Durant kikker på instrumentpanelet. Alt ser ut til å fungere. Den 32 år gamle piloten har fløyet Black Hawk under Golfkrigen to år tidligere. Han vet at maskinen kan klare litt av hvert.
Han har nettopp fått ordre om å fly tilbake til basen da mesteparten av halen plutselig knekker av. Helikopteret begynner å snurre voldsomt rundt.
«Vi styrter!» roper Durant over radioen.
Det er det siste hovedkvarteret hører fra ham før helikopteret treffer bakken, ca. 1,5 km sørvest for målbygningen.
De nedskutte Black Hawk-helikoptrene i Mogadishu var en stor propagandaseier for Muhammad Aidid.
Konvoien må gi opp
Kl. 16.54: Løytnant McKnights konvoi prøver desperat å nå frem til stedet hvor det første Black Hawk styrtet.
Konvoien ruller av gårde ned Hawlwadig Road i 20 km/t. - etter 25 minutters blodig drama er de tilbake ved utgangspunktet, målbygningen. Matt Eversmann har tatt plass i forsetet på en av Humvee-bilene som ikke har blitt sprengt under de mange bakholdsangrepene.
Sersjanten sitter med sin M-16 ut av sidevinduet og skyter mot militsmennene som hopper frem fra hustak og gatehjørner. Plutselig hører han den altfor velkjente lyden av en RPG-granat som treffer et av kjøretøyene lenger fremme i konvoien.
En ung jegersoldat blir truffet. Hans venstre arm rives av og den 98 cm lange granaten borer seg gjennom kroppen hans.
VIDEO: Redningskonvoi ble skutt i stykker (del 2)
Amerikanerne kjemper en desperat kamp for å redde soldatene ut av Mogadishu sentrum før hele byen kaster seg over dem.
Idé og produksjon: Jonas Sjöwall Haxø & Niels-Peter Granzow Busch
Tapene er så alvorlige at McKnight til slutt må gi opp å nå det havarerte helikopteret. Under massiv beskytning lykkes det konvoien å svinge inn på en firefelts hovedvei og sette kursen mot basen ved Mogadishu lufthavn.
For første gang siden begynnelsen på det katastrofale oppdraget våger Eversmann å tro på at han vil slippe unna i live. Ikke alle er så heldige.
Nesten halvparten av de i alt 75 soldatene og fangene om bord på konvoien er truffet av skudd. Åtte menn er døde.
Pilot blir tatt til fange
Kl. 17.00: Piloten Mike Durant har kortvarig blitt slått bevisstløs etter at hans Black Hawk Super 64 traff bakken. Han og de tre andre besetningsmedlemmene er helt alene.
Da Mike Durant kommer til seg selv, sitter han oppreist og kan kikke ut gjennom helikopterets splintrede frontrute. Det høyre beinet er brukket, og han klarer ikke å krabbe ut.
VIDEO: Se den tilfangetatte piloten Mike Durant i et intervju gjort av hans somaliske fangevoktere.
Helikopteret ligger på siden, most inne mellom noen små skur. Durants co-pilot og de to andre besetningsmedlemmene er i live, men hardt såret. Mike Durant vet at det bare er et spørsmål om tid før fienden når frem til vraket.
Men akkurat idet han føler at alt håp er ute, ser han de to Delta-soldatene Randall Shughart og Gary Gordon komme løpende. De har firt seg ned fra Black Hawk Super 62, som straks forsvinner igjen for ikke også å bli skutt ned.
De to Delta Force-soldatene Randall Shughart (tv.) og Gary Gordon (th.) meldte seg frivillig til å forsvare det andre nedskutte helikopteret. De visste at sjansen for å overleve var minimal.
Elitesoldatene griper Durant i armene og drar ham ut av helikopteret. De setter ham opp mot et tre og drar deretter ut de tre andre besetningsmedlemmene.
Durant tror de to soldatene er del av et større redningsteam. Men når han hører Shughart be om forsterkninger over radioen, går det opp for ham at det bare er de to.
Horder av somaliere angriper den lille gruppen. Shughart og Gordon holder dem stangen i en halvtime før Shughart blir drept.
Gordon løper tilbake til Durant med et gevær som han presser inn i armene på ham med ordene: «Lykke til».
Kort tid etter blir også Gordon drept. Durant trykker febrilsk på avtrekkeren da somalierne dukker opp bak snuten på helikopteret.
Men magasinet er tomt. Han knuger om våpenet og gjør seg klar til å dø. En geværkolbe treffer hodet hans og alt blir svart.
Både USA og FN oppga alle forsøk på å avvæpne Somalias militser etter tragedien i Mogadishu.
Al-Qaida vant den største seieren
USA trakk seg ydmyket ut av Somalia i 1994, og året etter utropte Muhammad Aidid seg til landets president. Men i skyggene ventet en enda mer brutal fiende på sin sjanse.
Etter det mislykkede forsøket på å fange krigsherren Muhammad Aidid, trakk USA og senere FN alle tropper ut av landet. I 1995 var Somalia helt overlatt til seg selv.
Aidid grep muligheten og utnevnte seg selv til landets president – en tittel som aldri ble anerkjent av andre nasjoner. Hans regjeringstid endte brått allerede året etter, da Aidid døde av et hjerteinfarkt etter å ha blitt såret i kamp.
Mye tyder på at Aidid i sin kamp mot amerikanerne fikk hjelp fra jihadister som i sin tid – med USAs hjelp – hadde kjempet mot den sovjetiske okkupasjonsmakten i Afghanistan. I kjølvannet av Aidids død vant den islamistiske terrororganisasjonen al-Shabab terreng.
Organisasjonen, som har nære bånd til al-Qaida, kjemper fortsatt mot regjeringen i Mogadishu og dens allierte. Den offisielle regjeringen i Somalia er anerkjent av FN som Somalias myndighet, men har kun kontroll i deler av landet.
Siden begynnelsen av borgerkrigen i 1991 har ca. 2,5 millioner mennesker blitt drept eller har sultet i hjel i Somalia – og lidelsene ser ikke ut til å ha noen ende.
Ny redningskonvoi kjemper i natten
Kl. 19.00: Ca. 100 soldater har forskanset seg i bygninger nær det første helikoptervraket. Imens klekker generalmajor Garrison ut en redningsplan.
I sin lange militærkarriere har William F. Garrison levd etter mottoet: «No man left behind». Og det løftet har han ikke tenkt å løpe fra. Altfor mange soldater er allerede blitt drept.
Han planlegger en storstilt redningsaksjon med en ny konvoi på 60 kjøretøyer beskyttet av fire stridsvogner og 28 pansrede kjøretøy. Konvoien skal bemannes av 341 soldater fra USAs 10th Mountain Division, som er stasjonert nær havnen New Port, ca. 2 km sør for de etterlatte soldatene.
De 28 pansrede kjøretøyene og stridsvognene vil bli levert av FN-styrker fra Malaysia og Pakistan.
Garrison gir lederen av 10th Mountain Division, løytnant Bill David, ansvaret for å sette sammen konvoien og lede den ut av havneområdet. Det tar flere timer å mobilisere de mange kjøretøyene og soldatene, men like før midnatt ruller den lange kolonnen endelig ut av New Port.
I 1994 ga president Bill Clinton æresmedaljen til Shughart og Gordon for deres forsvar av piloten Mike Durant. Medaljene ble tatt imot av enkene.
Konvoien blir konstant angrepet, noe som forsinker aksjonen. Først klokken 02.30 kommer konvoien frem til de omringede amerikanerne. Redningsaksjonen fortsetter det meste av natten under massiv beskytning.
Ved daggry lykkes det endelig å bringe jegersoldatene ut av området, og klokken 06.30 ruller redningskonvoien inn på Pakistans FN-base ca. 2 km nord for ulykkesområdet.
15 timers mareritt er endelig over.
Kampene i Mogadishu kostet 19 amerikanske soldater og opptil 1500 somaliere livet. Den tilfangetatte helikopterpiloten Mike Durant ble løslatt etter 11 dager da USA truet med å invadere Somalia. I 2003 skrev Durant boken "In the Company of Heroes" som en hyllest til sine kamerater.
Folkemordet på tutsiene i Rwanda i 1994 gjorde millioner av barn foreldreløse.
USA oppga fredsbevarende oppdrag
Ydmykelsen i Somalia i 1993 fikk USA til å droppe fredsbevarende oppdrag. Det var derfor ingen hjelp å hente da Afrika året etter opplevde det verste folkemordet siden Holocaust.
Fem dager etter det feilslåtte oppdraget i Mogadishu som kostet 19 amerikanske soldater livet, kom USAs president Bill Clinton med en offisiell uttalelse om situasjonen:
«Vi dro til Somalia fordi bare USA var i stand til å stoppe en av de største menneskelige tragediene i vår levetid. Og nå står vi overfor et valg: Trekker vi oss når jobben blir vanskelig eller når jobben er godt utført?»
Et halvt år senere forlot de siste amerikanske styrkene den østafrikanske krigssonen, og ingen kunne påstå at jobben var godt utført.
Etter fadesen i Mogadishu, ga USA opp sine fredsbevarende oppdrag i utlandet. Dette gjorde at amerikanerne forholdt seg passive under folkemordet i Rwanda våren 1994. På bare 100 dager ble ca. en million sivile drept.
Clinton erklærte senere at han mest av alt angret på at han som president ikke gjorde noe for å stoppe massakrene i Rwanda. Sannheten var imidlertid at de færreste i USA ønsket å ofre flere soldater i tvilsomme humanitære operasjoner.