Slaget ved Helgoland, 9. mai 1864: De østerrikske fregattene Schwarzenberg og Radetzky kjempet mot de danske fregattene Niels Juel og Jylland. I bakgrunnen prøyssiske kanonbåter.

Marinen sikret danskene en sjelden seier

Mens tyskerne var den danske hæren langt overlegen på land, hersket den danske marinen til havs.

Danskene rådde over tretti større og mindre krigsskip, mens Preussen ikke hadde noen flåte av betydning. Den eneste reelle trusselen – Østerrikes store flåte – befant seg nærmere tre tusen kilometer borte, i Adriaterhavet. Helt fra begynnelsen av krigen satte danskene i verk en effektiv blokade av de tyske havnene. For å bryte blokaden seilte de to østerrikske fregattene ­Schwarzenberg og Radetzky og tre små prøyssiske krigsskip mot Nordsjøen.

Gjennom et nettverk av spioner ­fulgte den danske marineledelsen ­fiendens bevegelser og gjorde seg ­klar til å møte dem i strid.

  1. mai 1864 tørnet to danske fregatter og en kanonbåt sammen med den prøyssisk-østerrikske flåten i en intens kamp ved øya Helgoland. Sjø­slaget varte i mer enn tre timer og kulminerte med at de danske fregattene Jylland og Niels Juel fikk skutt Schwarzenberg i brann. Skipet måtte flykte fra slaget i flammer, og østerrikerne og prøysserne måtte gi opp kampen.

I København ble nyheten om slaget ved Helgoland feiret som en stor dansk seier som ga oppreisning for krigens lange rekke av ydmykende nederlag.