Massegrav avslører: Lemlestede soldater ble sendt i krig
Arkeologer har gravd opp en 55 tonn tung jordklump med 47 skeletter fra Trettiårskrigen. Analyser av knoklene viser at soldatene gikk på slagmarken med alvorlige skader.
Forskere har nå undersøkt 47 skjeletter fra en massegrav fra Trettiårskrigen.
I november 1632 barket soldater fra den protestantiske svenske hæren og den katolske hæren fra Det tysk-romerske riket sammen i et stort slag under Trettiårskrigen utenfor den tyske landsbyen Lützen.
Senere sto landsbyboerne overfor en overveldende – og illeluktende – oppgave.
De skulle begrave ikke mindre enn 9000 lik av soldater, som var døde og etterlatt på slagmarken etter det blodige slaget.
Forskere har avdekket detaljer fra det voldsomme slaget ved å grave opp en stor blokk jord med 47 lemlestede soldaters skjeletter.
I kamp med brukket bein
Bioarkeologer har nå analysert de 47 skjelettene for å kunne si mer om dem – og dermed også om Trettiårskrigen, som var en av de mest blodige krigene i Europas historie. Krigen ble primært utkjempet mellom katolikker og protestanter innenfor Det tysk-romerske riket fra 1618 til 1648.
Ifølge forskerne hadde mange av soldatene alvorlige skader allerede før de døde i krig:
- 16 av dem hadde tidligere hatt skader på kraniet eller hjernen.
- 1 av mennene hadde fire gamle sår i hodet for tidligere kamper.
- 21 av dem hadde knokkelskader som for eksempel brukne armer, bein eller ribbein, som enten hadde grodd eller var i ferd med å gro.
Skader fra skytevåpen overrasker
Forskerne kan også se at mer enn halvparten av mennene hadde sår og skader fra skytevåpen.
Det er uvanlig for starten og midten av 1600-tallet, der sverd og knivvåpen fortsatt var det foretrukne våpenet i krig, og der skytevåpen bare kunne brukes på kort avstand fordi de var så upresise.