I november 1632 barket soldater fra den protestantiske svenske hæren og den katolske hæren fra Det tysk-romerske riket sammen i et stort slag under Trettiårskrigen utenfor den tyske landsbyen Lützen.
Senere sto landsbyboerne overfor en overveldende – og illeluktende – oppgave.
De skulle begrave ikke mindre enn 9000 lik av soldater, som var døde og etterlatt på slagmarken etter det blodige slaget.
Forskere har avdekket detaljer fra det voldsomme slaget ved å grave opp en stor blokk jord med 47 lemlestede soldaters skjeletter.
I kamp med brukket bein
Bioarkeologer har nå analysert de 47 skjelettene for å kunne si mer om dem – og dermed også om Trettiårskrigen, som var en av de mest blodige krigene i Europas historie. Krigen ble primært utkjempet mellom katolikker og protestanter innenfor Det tysk-romerske riket fra 1618 til 1648.
Ifølge forskerne hadde mange av soldatene alvorlige skader allerede før de døde i krig:
- 16 av dem hadde tidligere hatt skader på kraniet eller hjernen.
- 1 av mennene hadde fire gamle sår i hodet for tidligere kamper.
- 21 av dem hadde knokkelskader som for eksempel brukne armer, bein eller ribbein, som enten hadde grodd eller var i ferd med å gro.
Skader fra skytevåpen overrasker
Forskerne kan også se at mer enn halvparten av mennene hadde sår og skader fra skytevåpen.
Det er uvanlig for starten og midten av 1600-tallet, der sverd og knivvåpen fortsatt var det foretrukne våpenet i krig, og der skytevåpen bare kunne brukes på kort avstand fordi de var så upresise.
