Soldater har viftet med hvite flagg for å overgi seg i tusenvis av år.
F.eks. skriver den romerske historikeren Livius at et kartagisk skip hengte opp en hvit klut under 2. puniske krig (218-201 f.Kr.) fordi det ville overgi seg.
Historikeren Tacitus forteller at keiser Vitellius’ styrker brukte hvite flagg i år 69 e.Kr.
Det er usikkert hvorfor akkurat den hvite fargen ble valgt, men det var sannsynligvis et spørsmål om hvilket stoff det var lettest å få tak i.
Folk gikk som regel i hvite klær, og samtidig kunne man lett se hvitt i et landskap som gjerne besto av mørkere naturfarger.
I løpet av middelalderen ble den hvite fargen et generelt akseptert tegn på at man overga seg.
Krigsfanger begynte f.eks. å få et hvitt tøystykke bundet til hatten eller hjelmen.
Herfra begynte det hvite flagget over hele verden å bli brukt som et tegn på at en soldat eller enhet ikke ønsket å kjempe videre.
I 1864 ble flagget til og med nedfelt i Genève-konvensjonen.