Mennesket har sannsynligvis alltid vært en krigersk skapning, men de eldste arkeologiske bevisene på en større, organisert konflikt er omtrent 13 500 år gamle.
På 1960-tallet fant arkeologer en gravplass med de jordiske restene av ca. 60 menn, kvinner og barn ved bredden av Nilen i det nordlige Sudan. Analyser utført i 2014 viste at 41 av de gravlagte var drept av spyd og piler. Noen av ofrene hadde også spor etter nærkamp – blant annet kutt samt brukne armer og hender fra slag.
Nye analyser fra 2021 viste videre at våpnene som var blitt brukt til å drepe ofrene med, var konstruert for å forårsake mest mulig skade og mest mulig blodtap.
Blyantene på bildet viser hvor disse to skjelettene er blitt truffet av piler.
Krigen varte i flere år
Ifølge forskerne har den eldgamle krigen trolig stått mellom to folkeslag som har kjempet om de knappe ressursene i området etter en periode med klimaendringer og tørke.
Analyser av skjelettene viser betydelige fysiske forskjeller hos de døde, noe som har fått forskerne til å konkludere med at noen av skjelettene tilhørte lokale afrikanere, mens andre tilhørte et uidentifisert folk – trolig fra Midtøsten.
Alt tyder på at konflikten varte i flere år, der de to gruppene angrep hverandre flere ganger. For eksempel har forskerne funnet spor etter både ferske og legede sår etter kamp på noen av skjelettene, noe som kan tyde på at de døde har blitt angrepet flere ganger.
«Dessverre ser volden ut til å ha vært en tilbakevendende hendelse og en del av hverdagen for dem», sier arkeolog Daniel Antoine ved British Museum, hvor skjelettene oppbevares i dag.