Fiskekvoter vekker følelser – og fra 1950-tallet til 1970-tallet var følelsene så store at Island og Storbritannia endte i torskekrigen. Konflikten handlet om hvorvidt britiske fiskere kunne fange torsk i islandsk farvann.
Helt tilbake til 1300-tallet seilte engelskmennene til havet rundt Island for å fylle båtene sine med torsk. Danske kong Erik av Pommern, som regjerte over Island, forbød i 1414 engelske skip nær Island, men engelskmennene ignorerte protestene og fortsatte i flere århundrer å øse opp islandsk torsk.
Den islandske kanonbåten Thor tvang flere britiske fiskebåter til å gå i havn.
NATO måtte gripe inn
Opp gjennom 1900-tallet steg det britiske torskefisket til enorme høyder. Etter at Island under 2. verdenskrig oppnådde uavhengighet fra Danmark, innførte den nylig selvstendige nasjonen i 1952 en 7,5-km-sone med fiskeriforbud langs kystene sine. Fra 1958 til 1975 ble sonen gradvis utvidet til 22 km, 93 km og 370 km.
Britene så fiskeforbudet som en provokasjon og sendte krigsskip til Nordatlanteren, hvor de jevnlig møtte islandske patrulje- og kanonbåter som jaktet på britiske fiskebåter.
Til slutt avbrøt Island alle diplomatiske forbindelser til Storbritannia og truet med å trekke seg ut av NATO og stenge USAs baser i landet. Trusselen fikk NATO til å gå inn i i konflikten i 1976 og tvinge britene til å underskrive en avtale som respekterte Islands krav. Som trøst fikk britene lov til å fiske en mindre mengde islandsk torsk.