Et barn av ungdomsopprøret: Christiania fyller 50 år
I 1971 veltet en gruppe unge københavnere gjerdet til den nedlagte Bådmandsstræde kaserne i bydelen Christianshavn. De ville egentlig bare bygge en lekeplass av skrammel for nabolagets barn, men snart flyttet hundrevis av hippier og husokkupanter inn på områdets forlatte bygninger og eiendommer.
Fristaden Christiania ble 'grunnlagt' den 26. september 1971. De unge verdensomvelterne ønsket å skape et selvstyrende, kreativt og bærekraftig samfunn i protest mot det eksisterende.
Et alternativt livsstilslaboratorium skjøt opp med eksperimentell kunst, boformer, hasjbruk og kjærlighetsliv.
Staten og de ulovlig bosatte christianittene støtte sammen gang på gang, men mange utenfor Christiania sympatiserte også med fristadens prosjekt. Christiania ble gjort lovlig i 2004 og eies i dag av Fonden Fristaden Christiania. Distriktet skiller seg fortsatt klart ut fra resten av København.
Dykk ned i ungdomsopprøret på 60- og 70 -tallet – forutsetningen for Christianias fødsel – deriblant:
1. Protestånden kom fra USA
Siden 1955 hadde borgerrettsbevegelsen i USA kjempet for at afro-amerikanere skulle få samme rettigheter som sine hvite medborgere.
Arbeidet skapte en protestånd mot «det etablerte samfunnet», og det ga en hel generasjon trening i politisk aktivisme.
Etter drapet på bevegelsens leder, Martin Luther King Jr., i april 1968, tok mange med seg aktivisterfaringen over i ungdomsbevegelsen, som også hadde nådd til Europa.
Det amerikanske flagget (tv.) og det sovjetiske flagget (th.).
2. Atomfrykten samlet millioner
Forholdet mellom Vesten og Sovjetunionen var på et absolutt lavpunkt på 1960-tallet.
På begge sider av jernteppet var mediene fulle av propaganda om mot-parten, og landene rustet opp med stadig flere atomvåpen.
Frykten for at det skulle bryte ut atomkrig var så stor at unge i hele den vestlige verden tok til gatene i store atommarsjer som forlangte at atomvåpnene måtte tilintetgjøres.
3. Studenter krevde innflytelse
Siden 1950-årene hadde antall studenter ved universitetene eksplodert.
Resultatet var for få undervisere, for små lokaler og boligmangel.
Mange studenter opplevde samtidig universitetene som gammeldagse og udemokratiske.
De krevde et oppgjør med «professorveldet», og arrangerte protestmøter.
Urolighetene spredte seg, til opprøret til slutt omfattet 2000 universiteter på verdensbasis.
4. Miljøet kom i fokus
Med motstanden mot atomvåpen fulgte avvisningen av atomkraftverk.
Farene ved den nye teknologien satte fokus på klodens sårbarhet.
En global bekymring var vakt, og flere miljøorganisasjoner så dagens lys. Unge og gamle gikk sammen om kravene til økologi og bærekraft.
Også i Sovjetunionen kom miljøspørsmålet på dagsordenen.
Miljøet ble et påskudd for demokratiforkjempere i flere østblokkland. Der var det ikke mulig å protestere mot myndighetene, men miljøspørsmål kunne gjerne diskuteres offentlig.
Jakkemerker var populære og ble brukt til å vise politisk standpunkt.
5. Vietnamkrigen utløste raseri
I 1968 fortsatte Vietnamkrigen på sitt sjuende år. Det skapte raseri i store deler av verden.
I USA falt antall frivillige til hæren så drastisk at det ble innført en lotteri-basert verneplikt.
I Europa var motstanden mot krigen så stor at det i Berlin fant sted en internasjonal Vietnam-kongress med tusenvis av deltagere.
6. «Summer of Love» satte kjærligheten fri
«Jeg har en hobby: å lese om igjen Lady Chatterley», sang 1960-tallets humoristiske protestmusiker Tom Lehrer med henvisning til den erotiske – og forbudte – romanen «Lady Chatterleys elsker».
Boken vakte furore i USA og Europa i 1960-årene med sitt frimodige seksuelle innhold, og den solgte som varmt hvetebrød til ungdommen, som satte sin ære i å være mer frigjort enn generasjonene før dem.
Frisinnet ble særlig tydelig sommeren 1967, som på folkemunne skulle bli kjent som «the summer of love».
Hippiene lot håret gro, mens de eksperimenterte med stoff, musikk og fri kjærlighet. Tradisjonelle kjønns- og familiestrukturer ble utfordret, og ble aldri det samme igjen.