6 grunner til ungdomsopprøret

1. Atomfrykten samlet millioner

Forholdet mellom Vesten og Sovjetunionen var på et absolutt lavpunkt på 1960-tallet. 

På begge sider av jernteppet var mediene fulle av propaganda om mot-parten, og landene rustet opp med stadig flere atomvåpen. 

Frykten for at det skulle bryte ut atomkrig var så stor at unge i hele den vestlige verden tok til gatene i store atommarsjer som forlangte at atomvåpnene måtte tilintetgjøres.

2. Protestånden kom fra USA

Siden 1955 hadde bor­ger­ret­ts­be­vegelsen i USA kjem­pet for at afro-amerikanere skulle få samme rettigheter som sine hvite medborgere. 

Arbeidet skapte en protestånd mot «det e­ta­ble­rte samfunnet», og det ga en hel generasjon trening i politisk aktivisme. 

Etter drapet på be­­ve­gel­sens leder, Martin Luther King Jr., i april 1968, tok mange med seg aktivisterfaringen over i ungdomsbevegelsen, som også hadde nådd til Europa.

3. Studenter krevde innflytelse

Siden 1950-årene hadde antall studenter ved universitetene eksplodert. 

Resultatet var for få undervisere, for små lokaler og boligmangel. 

Mange studenter opplevde samtidig universitetene som gammeldagse og udemokratiske. 

De krevde et oppgjør med «professorveldet», og arrangerte protestmøter. 

Urolighetene spredte seg, til opprøret til slutt omfattet 2000 universiteter på verdensbasis.

4. Vietnamkrigen utløste raseri

I 1968 fortsatte Vietnamkrigen på sitt sjuende år. Det skapte raseri i store deler av verden.

I USA falt antall frivillige til hæren så drastisk at det ble innført en lotteri-basert verneplikt. 

I Europa var motstanden mot krigen så stor at det i Berlin fant sted en internasjonal Vietnam-kongress med tusenvis av deltagere.

5. Miljøet kom i fokus

Med motstanden mot atomvåpen fulgte avvisningen av atomkraftverk. 

Farene ved den nye teknologien satte fokus på klodens sårbarhet. 

En global bekymring var vakt, og flere miljøorganisa­sjoner så dagens lys. Unge og gamle gikk sammen om kravene til økologi og bærekraft. 

Også i Sovjet­unionen kom miljøspørsmålet på dagsordenen. 

Miljøet ble et påskudd for demokrati­forkjempere i flere østblokkland. Der var det ikke mulig å protestere mot myndighetene, men miljøspørsmål kunne gjerne diskuteres offentlig.

6. «Summer of Love» satte kjærligheten fri

«Jeg har en hobby: å lese om igjen Lady Chatterley», sang 1960-tallets humoristiske protestmusiker Tom Lehrer med henvisning til den erotiske – og forbudte – romanen «Lady Chatterleys elsker». 

Boken vakte furore i USA og Europa i 1960-årene med sitt frimodige seksuelle innhold, og den solgte som varmt hvetebrød til ungdommen, som satte sin ære i å være mer frigjort enn generasjonene før dem.

Frisinnet ble særlig tydelig sommeren 1967, som på folkemunne skulle bli kjent som «the summer of love». 

Hippiene lot håret gro, mens de eksperimenterte med stoff, musikk og fri kjærlighet. Tradisjonelle kjønns- og familiestrukturer ble utfordret, og ble aldri det samme igjen.