Den franske revolusjon: Slik forløp Frankrikes blodigste opprør

Når brøt Den franske revolusjon ut?

Den franske revolusjon brøt ut den 14. juli 1789:

I juli 1789 oppsto det et rykte i Paris om at kongens soldater ville angripe byen.

Ludvig 16. hadde ganske riktig samlet en mindre hær utenfor Paris for å være klar til å slå ned på eventuelle opprør. Han hadde imidlertid ikke regnet med at pariserne ville reise seg i et samlet opprør.

Den 14. juli dro rundt 20 000 mot fengselet Bastillen for å få fatt i lageret av ammunisjon som lå i borgens kjeller.

Kommandanten, marki de Launay, ga opp kampen mot et løfte om at ingen skulle komme til skade. Som takk ble han hakket i hjel av rasende borgere, og hodet hans satt på stake.

Bastillen hadde ingen militær betydning, men erobringen av den gamle borgen fikk enorm symbolsk verdi.

Revolusjonære aviser hyllet begivenheten som startskuddet på revolusjonen, og 14. juli ble Frankrikes nasjonaldag.

Snart gikk det rykter om at horder av uskyldige fanger slapp fri, men historien var ren propaganda, for fengselet var knapt i bruk lenger. I virkeligheten satt det sju fanger der.

Hvem hadde hovedrollene i Den franske revolusjon?

• Ludvig 16.: Kongen var drevet av gode intensjoner I motsetning til forgjengerne på tronen var Ludvig 16. en reformvennlig hersker. I løpet av 1770-årene prøvde han å fjerne skatten på bøndenes jord, oppheve livegenskapet og senke prisen på korn.

Men adelen, som kom til å tape penger og privilegier, motarbeidet reformene og sørget for at det ikke ble noe av.

• Greven av Mirabeau: Greve ville bevare monarkiet Til tross for grevetittelen var Mirabeau en av tredjestandens største støttespillere. Den begavede greven var en glimrende taler, og han hadde høy anseelse blant både politikere og vanlige borgere.

Under utarbeidelsen av en ny forfatning kjempet Mirabeau for å bevare et begrenset monarki, men innsatsen var forgjeves. Han døde av sykdom.

• Georges-Jacques Danton: Opprører ble felt av sine egne Advokaten Danton kjempet for de svakes rettigheter og var ofte med på å organisere oppstander i Paris’ gater.

Etter hvert ble han mer og mer moderat, og forsøkte å bremse pøbelveldet, som henrettet folk uten rettssak. Men advokatens innsigelser mot Robespierres skrekkvelde ble hans død. I 1794 endte Danton i giljotinen

• Jean-Paul Marat: Fanatiker ble myrdet i badet Gjennom sin avis «Folkevennen» oppfordret legen Marat til drap på revolusjonens fiender.

Han satte opp lange lister over politiske motstandere som han mente måtte halshogges. I 1793 ble Marat knivdrept av Girondin-tilhengeren Charlotte Corday, som mente han var et monster.

• Maximilien de Robespierre: Paranoid tyrann drepte 17 000 For advokaten Robespierre var republikken alt. Penger interesserte ham ikke, og tilhengerne kalte ham «Den ubestikkelige». I 1793 fikk Robespierre frie hender til å jakte på fiender av revolusjonen.

Den voksende paranoiaen hans endte med å koste 17 000 livet. Året etter ble han selv henrettet.

• Paul Barras: Grådig general veltet diktator Under arrestasjonen av Robespierre i 1794 holdt general Paul Barras diktatorens væpnede støttespillere i sjakk.

Som takk fikk Barras posten som en av fem direktører i Direktoriet, Frankrikes nye regjering. Med list og bestikkelser fikk han eneveldig makt og sopte formuer i egen lomme.

Hadde borgerne våpen under Den franske revolusjon?

• Sigd kunne drepe
  Hverdagslige verktøy og innhøstingsredskaper kunne brukes som våpen. Et eksempel er den skarpe og spisse sigden, som bøndene vanligvis brukte til å skjære korn med.

• Alle eide høygafler
  Både borgere og bønder hadde høygafler, først og fremst til å flytte høy og halm i stallene. Men de var også effektive stikkvåpen.

Hva ville folket ha?

• Brød på bordet! Tidens viktigste matvare var brød, så da melprisene steg i slutten av 1780-årene, sultet folk. Det gikk rykter om at kongen og de adelige samlet enorme, hemmelige lagre av mel, og det fikk borgerne til å gripe til våpen og lete forgjeves etter lagrene.
• Avskaff privilegiene! Frankrikes adel hadde enerett på stillinger som for eksempel biskop og offiser. Sammen med Frankrikes geistlige var adelen også fritatt for skatt. De revolusjonære kjempet særlig for avskaffelsen av de urettferdige fordelene.
• Likhet og stemmerett! Inspirert av amerikanerne drømte franske opprørere om likhet for loven. I august 1789 vedtok Nasjonalforsamlingen en erklæring som innebar stemmerett til menn og avskaffelse av privilegier.

Hvilke partier kjempet om makten?

Sumpen besto av parlamentsmedlemmene som verken tilhørte det politiske høyre eller venstre. Mange av dem stemte fra sak til sak, og gruppen hadde ikke noe felles politisk ståsted. Midtgruppens vage politikk gav dem tilnavnet «Sumpen».

Venstrefløy: Fanatiske/progressive

• Jakobinerne kjempet for henrettelse av kongen og for innføring av en sterk, sentral republikk. Medlemmene møttes til politiske debatter i klosteret Sankt Jacques. Derav gruppens navn.

• Montagnardene var politisk enige med jakobinerne, og flere medlemmer var både jakobinere og montagnarder.
  Sistnevnte var imidlertid mer fanatiske, og under debatter i parlamentet tillot de at publikum på tilhørerplassene ropte trusler til sine politiske motstandere.

• Girondinerne var veltalende intellektuelle som ønsket en republikk med desentralisert styre, der alle var like for loven.
  De kjempet mot henrettelsen av kongen og ble jakobinernes sterkeste motstandere. I 1793 ble gruppens ledere utrensket på ordre fra den ledende jakobineren, Robespierre.

Høyrefløy: Moderate/ konservative

• Feuillantklubben var opprinnelig en del av jakobinerne, men brøt ut da jakobinerne ville avsette kongen og innføre republikk.

Feuillantene var dessuten motstandere av krigen mot blant annet Preussen og Østerrike. Ved kongedømmets fall i 1792 gikk gruppen i oppløsning, og flere av medlemmene ble halshogd i giljotinen.

Hvem er kvinnen på maleriet?

En kvinnefigur ble symbolet på revolusjonen – muligens fordi det franske kongedømmet hadde markert seg med maskuline symboler og bilder av de mannlige regentene.

Etter at monarkiet var veltet, ble det populært i politiske pamfletter å tegne en kvinne som allegori for republikken.

Det passet godt sammen med ordene La France (Frankrike) og La République (republikken), som begge er hunnkjønn.

I løpet av revolusjonen i 1789 ble kvinnen kjent under navnet Marianne, som var et av de vanligste kvinnenavnene i 1700-tallets Frankrike. Valget skulle symbolisere at kvinnen var en del av folket.

I juli 1830 var Frankrike igjen i opprør, og maleren Eugène Delacroix ble inspirert til sitt verk «Friheten fører folket», som er spekket med symboler fra den forrige revolusjonen.

Hvordan forløp Den franske revolusjon utenfor Paris?

• Rouen: Skatteinnkreving stoppes
  Rouens kommunalkontorer, som blant annet driver inn skatt, blir sommeren 1789 inntatt med makt.

• Nantes: Fanatikere innleder heksejakt
  Nantes er en av de første som slutter seg til opprøret. Vinteren 1793-94 blir nærmere 4000 personer druknet fordi de er mistenkt for ikke å støtte revolusjonen.

• Bordeaux: Girondinerne oppstår
  Medlemmer av tredjestanden overtar bystyret i Bordeaux og grunnlegger den politiske klubben girondinerne. Navnet kommer av Gironde – området, der Bordeaux ligger.

• Castres: Bønder nekter å betale kornskatt
  I august 1789 gjør bønder og arbeidere i Castres opprør mot skatten på korn – en skatt som tilfaller lokale godseiere.

• Marseille: Frivillige synger nasjonalsang
  Arbeidere og borgere i Marseille støtter begeistret revolusjonen. Blant annet drar 500 frivillige i 1792 til Paris for å forsvare den nye regjeringen. Med seg har de kamp­sangen Marseillaisen, som blir Frankrikes nasjonalsang.

• Lyon: Arbeidere gjør opprør
  I juni 1789 gjør Lyons arbeidere opprør mot de harde skattene. Mange håper at stenderforsamlingen vil oppheve blant annet adelens skattefritak.

• Murbach: Slott brennes ned
  Sommeren 1789 blir klostre i Alsace plyndret og brent sammen med de lokale adelige og rikmenns villaer og slott.

• Thionville: Offiserer blir fordrevet
  Som i mange andre byer i området blir offiserer i juli 1789 fordrevet fra garnisonen i Thionville. Deretter blir den plyndret for våpen.

• Lille: Byråkratiet bryter sammen
  Den kommunale administrasjonen i Lille faller fra hverandre, da borgere kaster de kongelige embetsmennene på gaten.

Hvorfor ble folk henrettet i giljotinen?

Før 1789 var det adelens privilegium å bli henrettet ved halshogging, men det ville doktor Guillotin ha en slutt på. Legen lanserte ideen til en innretning som ville avlive alle på samme effektive måte, uansett stand. Dødsmaskinen skulle også være rask, og så human som en slik kan være.

Maskinen min kapper hodet av dere så fort at dere ikke engang kommer til å merke det», lovet doktor Guillotin da han i 1791 la frem ideen sin for Frankrikes lovgivende forsamling, som tok begeistret imot.

Doktoren var ingen varm fortaler for dødsstraff, men han anerkjente at henrettelser kunne avskrekke kriminelle og antirevolusjonære fra å begå ulovligheter.

Den nye oppfinnelsen ble flittig brukt, og da frykten for indre fiender var på sitt verste mellom 1793 og 1794, reiste mobile domstoler på kryss og tvers i Frankrike for å dømme og henrette mistenkte fiender av revolusjonen.

Med på slepet hadde de en transportabel giljotin.

Hvordan klarte Frankrike seg i revolusjonskrigene?

I 1792 brøt det ut krig mellom Frankrike og koalisjonen Østerrike–Preussen, som følte seg truet av revolusjonen.

Flere land gikk inn i krigen, og i årene som fulgte bølget den frem og tilbake. Etter en kort fred i 1797 brøt det ut nok en krig, og Frankrike erobret store områder.

Hvorfor ble det innført en ny kalender?

I 1793 fikk Frankrike en ny republikansk kalender der alle katolske helgendager var slettet. Det samme var søndagen, da franskmenn flest gikk til messe.

Hvordan sluttet Den franske revolusjon?

I juli 1794 satte thermidorianerne en stopper for Robespierres blodige skrekkvelde.

Gruppen opprettet en ny regjering, kjent som Direktoriet, som fikk Paul Barras som eneveldig hersker.

De hadde stor støtte i begynnelsen, men Direktoriet klarte ikke å senke prisen på brød og bøte på den omfattende hungersnøden.

Misnøyen vokste til raseri i takt med at korrupsjonen økte. Rikmenn kunne tjene gode penger på å bestikke politikere og embetsmenn og få monopol på salg av matvarer.

I november 1799 veltet en gruppe politikere den upopulære regjeringen med hjelp fra general Napoleon Bonaparte og hans soldater. Frankrike fikk et såkalt konsulat bestående av tre konsuler med Napoleon som førstekonsul.

Gjennom reformer fikk han orden på skattesystemet, og snart var statskassen fylt opp igjen.

Over hele landet ble det opprettet gymnaser («Lycée») for alle gutter, uansett stand, og prisen på mat ble stabilisert gjennom import av blant annet korn fra det fruktbare Nord-Italia.

Franskmennene var takknemlige for de nye, fredeligere tidene og la ved en folkeavstemning nesten uinnskrenket makt i hendene på den tidligere generalen.

Hva fikk folket igjen for den franske revolusjon?

I august 1789 vedtok Nasjonalforsamlingen nye rettigheter til alle franske innbyggere.

1. Alle er født frie og like.
2. Alle har rett til å leve i frihet uten undertrykkelse.
3. Den absolutte makten ligger hos folket.
4. Alle har rett til å velge sin religion selv.
5. Ytringsfrihet til alle i tekst og tale.
6. Beskatning skal skje etter inntekt og formue, der de rike betaler mest.
7. Eiendomsretten er ukrenkelig.
8. En tiltalt er uskyldig til det motsatte er bevist.
9. Stemmerett for menn.

Den franske revolusjon fikk avgjørende betydning ikke bare for Frankrike, men for hele Europa og europeernes selvforståelse. Uten den ville Europa ikke sett ut som det gjør i dag.