Fem grunner til at Frankrikes revolusjon druknet i blod

I 1789 styrtet franske borgere staten for å skape et nytt samfunn bygget på frihet, likhet og brorskap. Fire år senere var Paris forvandlet til en sump av blod og vold.

I 1789 styrtet franske borgere staten for å skape et nytt samfunn bygget på frihet, likhet og brorskap. Fire år senere var Paris forvandlet til en sump av blod og vold.

The Print Collector/Imageselect

Under den franske revolusjon, som brøt ut den 14. juli 1789, avskaffet borgerne monarkiet og utropte en republikk bygget på frihet, likhet og brorskap.

Ivrige etter å omdanne landet til et republikansk mønstersamfunn, tok det nydannede Nasjonalkonventet drastiske virkemidler i bruk. Enhver som motsatte seg statens politikk, ble brutalt forfulgt.

Volden kulminerte under det såkalte terrorregimet i årene 1793 til 1794. Ca. 300.000 ble arrestert og historikere anslår at mellom 50.000 og 60.000 mistet livet under revolusjonens blodige etterspill.

1. IDEOLOGI

Rousseaus bok “Om samfunnspakten” var de franske revolusjonsledernes katekisme.

© Library of Congress & Shutterstock

Totalitære tanker sendte revolusjonen på avveie

I oppgjøret med tyranniet under kong Ludvig 16 fant revolusjonens ledere inspirasjon hos tenkere som filosofen Jean-Jacques Rosseau.

Rosseau mente at en regjerings viktigste oppgave er å beskytte individet mot statens overgrep. Beskyttelsen skulle etter revolusjonsledernes mening dog bare gjelde de borgerne som var enige med dem, ettersom de andre måtte betraktes som tilhengere av tyranniet og derfor farlige.

Revolusjonens ledere hadde derfor både rett og plikt til å bekjempe annerledestenkende, mente de.

2. KRIGSFRYKT

En koalisjon av europeiske kongedømmer gikk til krig mot den nydannede franske republikken, som likevel seiret i 1797.

© Wikimedia Commons

Kongehusets venner truet republikken

Våren 1792 samlet den avsatte Ludvig 16 støtte for sin sak. Preussen, som den gang ble styrt av Ludvigs svoger, kong Frederik Vilhelm, samt Østerrike lovet å kjempe for å få Ludvig tilbake på tronen.

Det fikk Frankrike til å erklære krig, men den nye republikkens hær var i en så sørgelig forfatning at de revolusjonære tapte de innledende slagene.

Revolusjonslederne ga revolusjonens motstandere skylden for nederlagene, og da først og fremst hærens offiserer, hvorav mange senere ble rensket ut.

3. FANATISME

Revolusjonslederen Robespierre var så blodtørstig at han sommeren 1794 selv endte i giljotinen.

© Bibliothèque nationale de France

Revolusjonsleder hugget av hoder på samlebånd

Advokaten Maximilien Robespierre var en av revolusjonens drivende krefter.

Som leder for revolusjonens hardlinere betraktet han de moderate stemmene som forrædere og fikk et stort antall av dem rensket ut.

Da han ble leder for den såkalte Velferdskomiteen, landets reelle ledelse fra april 1793 til juli 1794, innførte Robespierre også det såkalte terrorregimet, som kostet tusener livet.

Til slutt fikk selv tilhengerne hans nok av blodsutgytelsen, og Robespierre ble henrettet.

4. PRESTEHAT

Henrettet under terrorregimet
Prester var i forhold til sin andel av befolkningen hardt rammet, men også arbeiderklassen var utsatt.

A = Arbeiderklassen
B = Bønder
C = Øvre middelklasse
D = Lavere middelklasse
E = Adel
F = Geistlige
G = Andre
(Tallene i parentes angir antall ofre).

© manhassetschools.org

Geistlige ble gjort til folkefiender

Den katolske kirken var en sterk støttespiller av kong Ludvig 16. Revolusjonens ledere fratok derfor umiddelbart kirken dens spesielle status og privilegier. I stedet grunnla de en ny kult som dyrket fornuften.

Kulten slo ikke an da mange franskmenn var dypt troende. For å komme kirken til livs, slo revolusjonens ledere i stedet hardt ned på prestene. Mange ble drept eller fordrevet fra landet.

Sju prosent av alle ofrene for revolusjonen var prester, selv om standen bare utgjorde fem prosent av befolkningen.

5. MANIPULASJON

En “sansculotte” (“uten bukser”) (til venstre) hadde ikke de fine knebuksene (culottes) som de velstående bar.

© Wikimedia Commons

Underklassen ble maktens marionetter

Borgerskapets menn inntok raskt plassen som revolusjonens ledere. I mellomtiden ble vanlige folk, som hadde lidd mest under det gamle regimet, forvist til en birolle.

I et forsøk på å bli hørt, grep arbeidere, håndverkere og småhandlere derfor til ytterliggående metoder som opptøyer og drap.

Slu ledere som bl. a. Robespierre manipulerte drevent den radikaliserte underklassen - som gikk under navnet sansculottes - til å gjøre det skitne arbeidet og dermed fremme sin egen sak.