Derfor fløt det blod under Terrorregimet
Etter den franske revolusjon startet det nye regimet en klappjakt på alle som de mistenkte for ikke å dele deres overbevisning. Til slutt kom turen til opphavsmannen selv.
Frankrikes leder, Maximilien de Robespierre, ble selv henrettet etter å ha sendt tusener i døden.
I september 1793 sank Frankrike ned i en mørk og blodig tidsperiode som siden har blitt kjent som Terrorregimet.
Bare få år tidligere – i 1789 – hadde franskmennene reist seg mot kongen og aristokratiet og gjennomført en revolusjon som skulle markere at en ny republikk var født der alle borgere var like og frie.
Men allerede kort etter begynte politisk uenighet å splitte de revolusjonære.
Sommeren 1793 hadde uenighetens glør slått ut i flammer, og det var voldelige kamper i flere byer.
Den 17. september samme år vedtok den lovgivende folkeforsamlingen et dekret som ble startskuddet for et blodbad.
Dekretet ga Frankrikes nye leder, Maximilien de Robespierre, grønt lys til en omfattende klappjakt på alle som var mistenkt for å motarbeide revolusjonen.
Resultatet ble rundt 500.000 arrestasjoner og 17.000 henrettelser i bl.a. giljotinen. Ytterligere 40.000 franskmenn døde i fengsel eller ble drept uten rettssak.
Terrorregimet endte i juli 1794, da politiske motstandere omsider fikk nok av Robespierres blodbad og sendte ham til giljotinen.