1. Korsfestet 6000 opprørere
73–71 f.Kr.
Den tredje slavekrigen holdt på å velte Romerriket. En liten gruppe på 78 slaver på flukt vokste til en opprørshær med nesten 70 000 bevæpnede menn som ble ledet av gladiatoren Spartacus.
To ganger beseiret opprørende en topptrent legion, og i Roma fryktet man for rikets sikkerhet. Men i 71 da opprørende fikk høre at romerne hadde store forsterkninger underveis, gikk disiplinen i oppløsning, og hærføreren Crassus vant en enkel seier.
Til skrekk og advarsel ble de i alt 6000 overlevende opprørende korsfestet langs Via Appia, men som et resultat av krigen begynte Roma å endre syn på slaveriordningen som nå gikk mot avskaffelse.
2. De røde øyebrynene
18–27
Da Guleelven hadde gått over sine bredder to ganger, gikk de lokale bøndene til opprør mot Han-dynastiet som ikke hadde løftet en finger for å hjelpe.
De fattige kinesiske bøndene hadde i årevis møttes i et hemmelig selskap, De røde øyebrynene, som hadde tatt navn etter medlemmenes hennafargede øyebryn.
Selskapet klarte uten problemer å ta makten i landet, men evnet ikke å administrere det, og ganske snart ba bøndene Han-keiseren Penzi om å komme tilbake. Nå kalte de ham "nådig og mektig hersker".
3. Kruttsammensvergelsen
1605
"Han er hyggelig og munter og motstander av krangel og strid," sa en som kjente Guy Fawkes. Ikke desto mindre spilte Fawkes i november 1605 hovedrollen i en katolsk sammensvergelse som ville skape revolusjon i England ved å sprenge Parlamentet i London i luften med en stor ladning krutt.
Hans konkrete mål var den protestantiske kongen James 1., og planen gikk ut på å skulle innsette James' datter Elisabeth som ny regent. Men Fawkes' medsammensvorne bekymret seg over at det også ville finnes katolikker blant ofrene. De sladret, Fawkes ble pågrepet og torturert og deretter henrettet i januar 1606.
Flagget til delstaten Pernambuco i Brasil, som i 1817 ble erklært som selvstendig republikk uavhengig av den portugisiske kongen.
4. Shimabara-opprøret
1637–1638
Føydalherren Matsukura Shigemasa hadde brannskattet sine bønder for å bygge en ny borg, Shimbara, og da avlingene slo feil også i 1637, gjorde bøndene opprør.
Men fordi de også tilhørte Japans kristne minoritet, kalte shogunatet det for en katolsk sammensvergelse og sendte en hær på 125 000 soldater for å sette de misfornøyde bøndene på plass.
Den bare 17 år gamle opprørslederen Amakusa Shiro ble halshugd, 15 000 opprørere mistet livet, og helt frem til 1850 var forfølgelse av kristne offisiell japansk politikk.
5. De ville få guillotinen til Amerika
1794
I 1790 ble whiskey det første lokale produktet noensinne som den amerikanske regjeringen ila skatt. Småprodusentene vest i Pennsylvania syntes det var urettferdig og nektet å betale. Skatteoppkreverne fra hovedstaden ble brutalt overfalt, og i 1794 var det gått så langt at protestene hadde med alt annet enn whiskey å gjøre. Lokale ledere lovpriste den franske revolusjonen og snakket varmt om å innføre guillotinen i Amerika.
President George Washington sendte meglere til området, og samtidig ga en hær på 12 950 mann seg i vei vestover, og denne militære trusselen fikk revolusjonen til å falle fra hverandre. To ledere ble hengt, men whiskeyprodusentene nektet fortsatt å betale whiskeyskatten, som bortfalt helt i 1800.
6. Patriotene fra Pernambuco
1817
I 1808 innsatte de portugisiske kolonimyndighetene Joao 6. som konge i Brasil. Men innbyggerne i de nordlige delene av landet merket få forandringer – bortsett fra høyere skatt – og i 1817 erklærte innbyggerne delstaten Pernambuco som selvstendig republikk.
I spissen for etableringen sto lokale offiserer som var misfornøyde med at portugiserne alltid fikk de beste jobbene i hæren. De viste patriotisk sinnelag ved å drikke brennevinet aquardente i stedet for rødvin, men appeller til Storbritannia og Amerika om en strategisk allianse kom det ingenting ut av.
Den portugisiske hæren rykket inn 20. mai 1817 og nedla republikken, 73 dager etter løsrivelsen. Men flagget fra den gangen er ennå i dag et symbol for den brasilianske delstaten Pernambuco.
Desemberist-opprøret i 1825. Reformsøkende russiske offiserer møtes av skarpe skudd ved Vinterpalasset.
7. Desemberistene
1825
En stor gruppe russiske offiserer væpnet seg alltid med kårde når de skulle på ball – et tydelig tegn på at dans var langt fra det de tenkte på.
Tiden passet ikke for den slags vrøvl, mente de, for de hadde sluttet seg sammen i Den revolusjonære unionen av fedrelandets trofaste og ekte sønner, som arbeidet for sosiale reformer.
Da tsar Alexander 1. døde i november 1825 hadde offiserene derfor store forventninger til den nye tsaren, Konstantin, som var reformtilhenger. Men til deres store skuffelse overlot Konstantin straks verdigheten til sin konservative bror, Nicolas.
I desperasjon stilte da 3000 offiserer opp foran Vinterpalasset og krevde reformer. Men den nye tsaren slapp hæren løs på de opprørske offiserene, og 1271 av dem ble drept da artilleriet åpnet ild mot mengden. Det skjedde 16. desember 1825 og er årsaken til at gruppen fikk navnet Desemberistene.
8. Generalprøve på oktoberrevolusjonen
1905
På Den blodige søndagen i januar 1905 drepte tsarens soldater mange hundre mennesker som hadde innfunnet seg ved Vinterpalasset i Sankt Petersburg for å be om flere borgerrettigheter.
Massakren utløste demonstrasjoner og streiker over hele landet, og i oktober undertegnet tsaren et manifest som skulle ha åpnet veien til en rådgivende forsamling og større ytringsfrihet.
Landets liberale var fornøyd, men sosialistene ønsket fortsatt revolusjon, og mens kranglingen pågikk, sendte tsaren hæren ut og stanset stort sett alt av reformer. Den mislykkede revolusjonen førte til pogromer og stor utvandring, men den hadde også beredt grunnen for den store oktoberrevolusjonen i 1917.
9. Bøndene hatet ham
1919
Det var 21. mars 1919 at den revolusjonære Béla Kun og hans kommunistparti tok makten i Ungarn. Han kom skjevt ut fra starten ved å unnlate å lytte til Lenins råd om å omfordele dyrkbar mark til fordel for småbøndene. I stedet så han for seg store kollektivbruk der de tidligere jordeierne var bestyrere.
Han avskaffet alle skatter og skaffet seg mat ved å konfiskere varer hos bøndene.
Alle vendte seg mot ham, og etter 113 dager falt den nye republikken sammen da rumenske antikommunister tok makten.
10. Dødelig feiltagelse
1967
Men ungdomsopprøret var under utvikling i Europa, prøvde Ernesto Che Guevara å ta sine revolusjonære erfaringer i bruk i Bolivia. Men det skulle komme til å gå helt galt.
Han gikk i spissen for 50 rutinerte menn og regnet med en lett seier over den utrente bolivianske regjeringshæren. Men ingen hadde varslet ham om at amerikanske FBI nettopp hadde sendt en gruppe topptrente kommandosoldater til Bolivia. El Che fikk heller ingen støtte fra de lokale bøndene, som syntes han opptrådte arrogant.
Appellene hans til det bolivianske kommunistpartiet førte også ut i sanden, for der brydde ikke ledelsen seg om den kubanske formen for kommunisme som Che Guevara representerte – de lå ideologisk mer på linje med Moskva.
Han ble fanget 7. oktober og "henrettet" to dager senere av en beruset boliviansk sersjant som måtte fyre av ni ganger før Che Guevara var død.