Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Soldaten som ikke kunne dø

Den belgiskfødte soldaten var så forelsket i krig at han gjorde hva som helst for å få fortsette å slåss samme hvor hardt og ofte han ble såret.

Wikimedia Commons/National Portrait Gallery

Britisk histories mest seiglivede soldat må være Adrian Carton de Wiart, som deltok i tre store kriger og ble såret i stort sett alle deler av kroppen.

19 år gamle Wiart startet soldatkarrieren i boerkrigen, der han i 1899 ble skutt i magen og skrittet og måtte tilbringe resten av krigen på sykehus. Det stoppet ham imidlertid ikke.

Da 1. verdenskrig brøt ut i 1914 befant den unge soldaten seg i et kamelkorps i Britisk Somaliland, der opprørere skjøt ham én gang i armen og to ganger i hodet. Det kostet ham venstre øye og en del av venstre øre.

Wiart var imidlertid begeistret, for det medførte at han ble sendt tilbake til Europa, der de “ekte” kampene foregikk. Etter et kort opphold på sykehus ble han sendt til kampene ved Ieper i Belgia.

Wiart rakk å bli såret i det meste av kroppen (gule piler). Særlig venstresiden var et yndet mål.

1899

Sør-Afrika: Skutt i mage og skritt.

1915

Britisk Somaliland: Skutt i armen og to ganger i hodet. Det koster Wiart venstre øye og en del av venstre øre.

1915

Ieper, Belgien: Truffet i venstre hånd av artilleri. Den må amputeres etter at Wiart har bitt av to ødelagte fingre.

1916

Somme, Frankrike: Såret i hodet og ankelen.

1917

Passchendaele, Belgia: Skutt i hoften.

1917

Arras, Frankrike: Litt mer av venstre øre skytes av.

1918

Cambrai, Frankrike: Skutt i hoften – igjen.

1920

Litauen: Styrter ned med fly. Ingen skader.

1941

Jugoslavia: Styrter ned med fly igjen. Krigsfangeleir i Italia. Slipper ut etter to år.

En granat kvestet den venstre hånden, og Wiart bet resolutt av to av de ødelagte fingrene. Like etter måtte hele hånden amputeres.

I slaget ved Passchendaele i 1917 ble han skutt i hoften, mens venstre øre nok en gang ble truffet i et slag ved Arras samme år. Krigens siste sår fikk han i slaget ved Cambrai i 1918 – enda et skudd i hoften.

Under 2. verdenskrig ble Wiart utnevnt til leder for det britiske Jugoslavia-oppdraget, men ble skutt ned i fly og endte i et italiensk fengsel.

Derfra ble han løslatt i 1943. Etter krigen skrev han i sine memoarer: “Helt ærlig så nøt jeg faktisk krigen”. Wiart døde i 1963, 83 år gammel.

Les også:

Første verdenskrig

Så dødelige var giftgassangrepene under 1. verdenskrig

3 minutter
Boeing B-17G, 44-8464 -The Old Lady- and 44-6385, 99th BG, 348th BS, 1944
Andre verdenskrig

Spøkelsesfly vendte selv hjem fra bombetokt

2 minutter
Medisin

Verdens første pest-epidemi

2 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul