Sovjet banet vei for afghanske islamister

I 1979 rykket sovjetiske styrker inn i Afghanistan for å skape orden i det vaklende kommunistregimet i landet. Men invasjonen slo av flere årsaker feil. Etter ti års borgerkrig ble Afghanistan omgjort til en islamsk stat, som snart havnet i konflikt med det meste av verden.

I 1979 rykket sovjetiske styrker inn i Afghanistan for å skape orden i det vaklende kommunistregimet i landet. Men invasjonen slo av flere årsaker feil. Etter ti års borgerkrig ble Afghanistan omgjort til en islamsk stat, som snart havnet i konflikt med det meste av verden.

Ritzau Scanpix

En øredøvende eksplosjon varsler om angrepet på Afghanistans presidentpalass i utkanten av hovedstaden Kabul. Eksplosjonen etterfølges av endeløse maskingeværsalver.

Afghanistans kommunistiske president, Hafizulla Amin, gir adjutanten sin ordre om å tilkalle hjelp fra de sovjetiske styrkene.

Få dager tidligere har de rykket inn i landet, angivelig for å støtte presidenten i hans kamp mot mujahedinmilitsen, en islamistisk opprørsbevegelse som kontrollerer 80 prosent av landet.

«Det er sovjeterne som skyter», svarer adjutanten.

«Du lyger! Det kan ikke stemme!» roper en sjokkert Amin og kyler et askebeger etter den unge mannen.

Afghansk jente foran stridsvogn

Over 40 000 sivile har mistet livet som resultat av krigen i Afghanistan.

© Shutterstock

Det som hadde lignet en utstrakt sovjetisk hånd, er i virkeligheten en invasjon.

Like etter angrepet på presidentpalasset er Amin og 200 av livgarden hans døde, drept av 520 spesialtrente sovjetiske soldater.

Sovjetunionens invasjon

Det sovjetiske angrepet på presidentpalasset 27. desember 1979 ble innledningen på rekken av blodige konflikter som kulminerte med krigen i Afghanistan i 2001.

I begynnelsen gjorde de sovjetiske invasjonsstyrkene raske fremskritt. Stridsvognene trengte frem i dalene og fikk kontroll over store deler av landet.

Men opprørsgruppene som før hadde kjempet mot det kommunistiske regimet, fortsatte kampen mot okkupasjonsmakten.

Særlig kjempet mujahedinmilitsen mot det sovjetiske militæret i en utmattende geriljakrig, støttet av USA, som under den kalde krigen aktivt hjalp antikommunistiske krefter over alt i verden.

Mujahedinmilitsen mottok derfor en jevn strøm av penger og våpen allerede før den sovjetiske invasjonen.

Mujahedin og lokale krigsherrer fikk snart makten over det meste av landet, og den sovjetstøttede regjeringshæren maktet bare å holde stand i de større byene.

Afghanistans urolige fortid

1839:

Storbritannia invaderer Afghanistan for å hindre den russiske tsaren i å erobre området og true den britiske kolonien i India. Den britiske hæren på 15 000 mann massakreres.

1878:

Storbritannia invaderer Afghanistan igjen og innsetter en marionettregjering.

1919:

Afghanistan oppnår uavhengighet fra Storbritannia. Landet blir et kongedømme.

1933-1973:

Prins Mohammed Zahir Shah blir konge og sikrer den lengste perioden med stabilitet i Afghanistans historie.

1973:

Kongen styrtes av sin statsminister Daoud Khan.

1978:

Kommunistpartiet PDPA dreper Daoud under et kupp. Nur Muhammad Taraki blir president, statsminister og generalsekretær i PDPA. Den islamistiske motstandsbevegelsen Mujahedin går til kamp mot det kommunistiske styret.

1979:

Taraki utnevner sin protesjé Hafizullah Amin til statsminister. Amin får presidenten drept og overtar makten. Borgerkrigen trappes opp.

Sovjet invaderer Afghanistan og dreper presidenten. Mujahedin kjemper mot okkupasjonsmakten.

1989:

Etter ti års krig trekker Sovjetunionen seg ut av Afghanistan.

1990-tallet:

Den sovjetiske tilbaketrekningen etterlater et maktvakuum som kommunister, Mujahedin og forskjellige krigsherrer kjemper om. Ut av krigens kaos oppstår Taliban, en islamistisk opprørsbevegelse.

1996:

Taliban erobrer Kabul den 27. september og tar makten i Afghanistan.

2001:

USA invaderer Afghanistan da styret nekter å utlevere antatte Al Qaida-terrorister.

Først etter ti års krig, som kostet 15 000 russiske soldater og mer enn en million afghanere livet, trakk Sovjetunionen seg ut som taper og etterlot et splittet og krigsherjet land.

Krigen fikk tilnavnet Sovjetunionens Vietnam, og var ifølge mange historikere en vesentlig årsak til at Sovjetunionen tapte den kalde krigen.

USA støttet Taliban

Etter Sovjetunionens tilbaketrekning kjempet lokale krigsherrer og Mujahedin om makten i landet.

I 1993 greide endelig noen av de stridende partene å danne regjering, selv om flere krigsherrer fortsatte kampene, og borgerkrigen dermed var uavsluttet.

I dette kaoset oppsto Taliban, en islamistisk bevegelse som var fortalere for en radikal fortolkning av Koranen.

Bevegelsen vant snart støtte i befolkningen og mottok også økonomisk støtte fra Al Qaida – en arabisk militærorganisasjon som hadde deltatt i kampen mot Sovjet.

Taliban innledet sin egen krig mot det afghanske styret, og kunne i 1996 ta makten i landet og gjøre det til en islamsk stat med sharialovgivning: Kvinnene mistet alle rettigheter, utroskap ble straffet med steining, og tyveri med amputasjon.

Amerikanske soldater i Afghanistan

Krigen i Afghanistan har kostet USA nesten en milliard amerikanske dollar og flere tusen menneskeliv.

© Shutterstock

Tross de åpenlyse bruddene på menneskerettighetene ble styret i begynnelsen møtt med velvilje fra USA, som mente at det bare var Taliban som kunne sikre stabilitet i området.

De neste årene lyktes Taliban i å nedkjempe de fleste selvstendige krigsherrer og å stramme det islamistiske grepet om landet – blant annet ved å sprenge to Buddha-statuer på henholdsvis 38 og 53 meter i luften våren 2001.

Krigen mot terror

I 2001 angrep Al Qaida World Trade Center i New York og USAs forsvarsdepartement i Washington.

De amerikanske etterforskerne sporet snart terroraksjonens bakmenn til Afghanistan, men Taliban, som sto i takknemlighetsgjeld til Al Qaida, nektet å utlevere dem.

Fire uker senere svarte USA og Storbritannia med en invasjon av Afghanistan under navnet «Operation Enduring Freedom». Sammen med den afghanske opposisjonshæren fikk de avstatt talibanstyret.

Men da var krigen allerede i gang.

KORT FORTALT: Afghanistan 2001-2021

  • Da USA angrep Afghanistan fikk supermakten støtte fra det meste av verdenssamfunnet, og en lang rekke land bidro med styrker – blant annet Norge, Sverige og Danmark.
  • Fra 2006 ble operasjonen ledet av NATO. Koalisjonshæren (ISAF) besto av opp mot 120 000 soldater fra 47 land.
  • Taliban ga aldri opp, og etter 20 års krig og over 3500 drepte internasjonale soldater var kampviljen svekket i Vesten.
  • USAs president Joe Biden proklamerte at de amerikanske styrkene skulle være ute av Afghanistan seinest den 11. september 2021 – men da amerikanerne begynte å trekke ut styrkene sine fra april 2021, steg uroen i landet.
  • Taliban avanserte og i løpet av deres sommeroffensiv kollapset den vestlig trente regjeringshæren provins for provins og by for by.
  • Den 15. august inntok Taliban hovedstaden Kabul.
  • Etter en hektisk evakuering av allierte samarbeidspartnere, forlot den siste amerikanske soldaten Kabuls beleirede flyplass i ly av mørket mandag den 30. august.

VIDEO – Se bilder fra Kabuls fall: