Sta samuraier startet egen undergang
Den japanske samuraien er et av de mest ikoniske bildene på det tradisjonelle Japan, men deres tid varte ikke evig. På slutten av 1800-tallet måtte den gamle krigerklassen gi etter for moderniseringen i Japan som de selv hjalp i gang.
Konservative samuraier satte i gang hendelsene som endte med moderniseringen av Japan og avskaffelsen av samurai-klassen.
Tokugawa-shogunatet satt trygt på makten i Japan. I år 1600 hadde Tokugawa-klanen kuppet herredømmet over Japan etter en lang borgerkrig. Med lukkede grenser for alle andre enn Kina og Nederland hadde shogunatet holdt omverdenens ‘barbarer’ ute av Japan i generasjoner.
Ved inngangen til 1800-tallet hadde verden imidlertid blitt en helt annen. Verdenshavene var fylt med skip, og handelen hadde blitt et globalt foretagende. Vestens stormakter søkte hele tiden nye markeder og muligheter, og nå rettet de øynene mot Japan.
Russerne, britene og franskmennene hadde alle forsøkt å åpne Japan gjennom diplomati, men det ble til slutt amerikanerne som åpnet Japan for den nye verden. Vesten banket på døren, og shogunatet var håpløst uforberedt på å håndtere de nye utfordringene.
Krig og kanonbåter åpnet Japan
Shogunatet forsøkte å holde Japans grenser lukket. Alle samuraier ble beordret til å fordrive fremmede skip fra Japan. Shogunen var overbevist om at hvis det kom til stykket, ville samuraiene slå de vestlige ‘barbarene’ i kamp med skarpe katanaer og den tradisjonelle japanske kampånden. Den overbevisningen endret seg brått da det kom nyheter fra Kina.
Kina hadde gjennom hele den japanske historien vært Japans store forbilde. Den store naboen på fastlandet ble sett som en uovervinnelig kjempe. Det sendte derfor en sjokkbølge gjennom Japan da Kina ble beseiret av Storbritannia i Den første opiumskrigen i 1842. Hvis Vesten kunne slå Kina, ville ikke Japan ha en sjanse mot dem.
I et helt tiår hang den vestlige trusselen som en skygge over Japan. 1853 ble året da Vestens fremmarsj for alvor kom til Japan. Fire amerikanske krigsskip under kontreadmiral Mathew C. Perry ankom under pomp og prakt med kanonsalutter og en nesten seremoniell landgang.
Mathew C. Perry overleverte et brev fra den amerikanske presidenten som var adressert til den japanske keiseren. Budskapet var enkelt: Hvis ikke Japan åpnet sine havner for handel, ville amerikanerne gjøre det for dem.
Det amerikanske kanonbåtdiplomatiet var det siste som skulle til, og året etter ble kravene akseptert av shogunatet. Japan ble åpnet for verden.
Mange japanere mente at de vestlige maktene invaderte Japan med sin handel, som her i Yokohama havn utenfor Tokyo. I havna er det både et amerikansk, fransk, russisk, nederlandsk og britisk skip. I fargeleggningen er det imidlertid byttet rundt på blått og rødt i det britiske flagget i bakgrunnen.
Krisen ulmet i Japan
Åpningen av Japan var ikke populært i landet. Fra den ene dagen til den andre begynte europeere å strømme til Japan.
Den plutselige omveltningen medførte uroligheter flere steder i Japan. Ifølge mange samuraier var de vestlige ‘barbarene’ i gang med å ødelegge Japan. Shogunen hadde feilet i sin primære oppgave: å beskytte Japan mot barbarene.
Urolighetene bredte seg i Japan. Samuraier rundt om i landet drepte utenlandske handelsfolk og shogunatets embetsmenn i protest mot den politiske utviklingen. Shogunatet hadde vansker med å kontrollere situasjonen, og deres autoritet vaklet under det store motsattrettede presset fra samuraiene og Vesten.
Den japanske keiseren, som ellers hadde fungert som kransekakefigur i 700 år, begynte plutselig å blande seg i Japans politikk. Stikk i strid med shogunatets politikk sendte han i 1863 ut en ordre om at alle vestlige ‘barbarer’ skulle kastes ut av landet.
Shogunen ignorerte fullstendig keiserens ordre. Det var imidlertid mange samuraier som tok affære. Drapene på vestlige handelsfolk og shogunens embetsmenn tok til i styrke, og flere steder skjøt samuraier med kanoner etter de vestlige skipene.
Hele shogunatets legitimitet bygde på at keiseren formelt hadde tildelt shogunen makten. Med ett hadde shogunen vist at han ikke anerkjente keiserens autoritet, noe som la grunnen for de opprørske samuraiene. Denne manglende handlingen forseglet shogunatets skjebne.
Under sloganet s_onnō jōi_ (hedre keiseren, kast ut barbarene!) oppsto det en bevegelse i Japan som skulle kaste de vestlige 'barbarene' ut av landet.
Keiserens samuraier veltet shogunen
De store samurai-klanene i Japan hadde siden åpningen av landet i 1853 rustet opp og modernisert samurai-hærene. Nå var tiden inne til å handle. Shogunatet skulle veltes og keiseren skulle gjenoppta styringen av landet.
Shogunatet var under stort press. I et desperat forsøk på å tilgodese kritikerne, foreslo shogunen å omstrukturere Japans politiske system etter britisk forbilde. Det var imidlertid ikke nok. De opprørske samuraiene stolte ikke på shogunen og tok saken i egne hender.
Med hele sin styrke marsjerte de mot keiserhovedsetet i Kyoto for offisielt å gjeninnføre keiseren som statens reelle overhode. Den 4. januar 1868 bekjentgjorde den japanske keiser Meiji omgitt av keiserlojale samuraier, at keiserstyret var gjenetablert i Japan, og shogunatet var oppløst. Keiseren fratok dermed shogunen all autoritet.
Boshinkrigen var shogunens siste krampetrekninger
Startskuddet gikk til en ny japansk borgerkrig, som er kjent som Boshinkrigen, og frontene var trukket opp. Shogunatet, som nå bare var Tokugawa-klanen, og Japans fremtid sto på spill i en sverm av krutt, kuler og katanaer.
Selv om Tokugawa-klanens hær var langt større enn motstanderen, kom de ut for det ene nederlaget etter det andre. Under samuraien Saigō Takamori kjempet den keiserlige hæren seg gjennom Japan og erobret sommeren 1868 Edo, som var Tokugawa-klanens hovedsete.
Året etter ble den siste motstanden mot den keiserlige hæren beseiret i det nordlige Japan. Det japanske keiserdømmet var sikret. Nå skulle reformene i gang.
Under Boshinkrigen ble det kjempet med en blanding av gammel japansk krigskunst og moderne vestlige våpen. Her ses den siste shogunen Tokugawa Yoshinobu i kampen om Osaka, hvor moderne kanoner og katana-bærende samuraier står side om side på slagmarken.
Den siste samurai
Keiser Meiji fikk raskt satt fart på reformene i Japan. Den løse klanbaserte domenestyring av Japan ble oppløst og erstattet av mer sentralstyring. Mange samuraier mistet dermed sin inntektskilde, da de var dypt avhengige av samurai-klanenes overhoder.
I 1873 ble alle samurai-klassens privilegier tatt fra dem. De hadde ikke lenger lov til å bære våpen hvis ikke de var i hæren. Samtidig ble herjingen lagt om slik at den ikke lenger var basert på samuraier, men skulle bestå av vernepliktige. De fleste samuraier tilpasset seg den nye ordenen ved å melde seg inn i hæren eller bli en del av det sivile embetsverket.
Det var imidlertid fortsatt mange som ikke ville akseptere det nye Japan. Samuraier fra den gamle Satsuma-klanen, som ellers hadde kjempet på keiserens side, mente de var blitt lurt og bedratt av de nye makthaverne. De vestlige ‘barbarene’ hadde ikke blitt kastet ut, og Japan hadde fortsatt og sågar satt opp farten i moderniseringen.
Under den tidligere keiserlojale samuraien Saigō Takamori samlet det seg en hær på 25 000 samuraier væpnet til kamp i 1877. Takamori valgte at de skulle marsjere mot den nye hovedstaden Tokyo for å avklare utilfredshetene med regjeringen og keiseren.
Slaget ved Shiroyama ble samuraienes siste slag. Øverst til høyre står Saigō Takamori i sin vestlig utseende offisersuniform.
På grunn av den store hæren av samuraier mobiliserte den japanske regjeringen keiserhæren for å stoppe dem på veien. I en rekke slag ble Saigō Takamoris hær slått tilbake og endte med en siste desperat stand der 500 samuraier sto overfor 30 000 soldater fra den keiserlige hæren.
Etter et siste angrep på fiendens linjer, ble Saigō Takamori dødelig såret. For å redde hans ære hjalp de siste overlevende av hans følge Takamori vekk fra slagmarken og inn i en hule. Med sine siste krefter begikk Takamori det rituelle selvmordet seppuku, mens en av hans hjelpere leverte nådestøtet og hogde hodet av ham.
De siste samuraiene var slått, og samuraienes tusen år lange historie var definitivt slutt. Det som startet som et opprør mot moderniseringens fremmarsj og for gjenetableringen av keiserdømmet, endte med oppløsningen av samurai-klassen og beseiringen av de siste som holdt fast i det gamle krigersamfunnet.