Til siste mann: Soldater kjempet for å dø
Når soldater omringes av en overlegen fiende, velger de som regel å heve det hvite flagget. Men lagånd, ren dødsforakt og sterke æresbegreper har fått enkelte til å kjempe til siste blodsdråpe mot overmakten.
Samuraier levde for en ærefull død og ville heller gå i døden enn å overgi seg.
Fremmedlegionen vant evig ære i Mexico
Den franske fremmedlegionens mest mytiske slag fant sted i Mexico. Her ofret den enarmede kapteinen Danjou sitt eget og 64 legionærers liv for å beskytte en forsyningskonvoi. Legio- nærene forskanset seg på en gård og slo tilbake angrep etter angrep, før de gikk tom for ammunisjon og ble nedkjempet.
De siste samuraier
Det gamle Japans samuraier tapte i 1877 et siste og avgjørende slag mot keiser- ens moderne hær med kanoner. 30 000 soldater angrep 500 sverdsvingende samuraier på en høyde og utslettet alle så nær som 40. Men moralkodeksen forbød dem å overgi seg – i stedet stormet de ned bakken og rett i døden.
Desperate briter slo stor zuluhær
Krigen mot Sør-Afrikas zuluer hadde akkurat begynt da en hel britisk hær på 1400 mann ble utslettet av 22 000 zulukrigere. Seierherren bega seg deretter mot en samling bygninger ved Rorke’s Drift, der britenes sykehus og depot befant seg.
Europeerne barrikaderte seg i all hast, og få timer senere stormet zuluene frem. Ved hjelp av mot og hurtigskytende Martini- Henry-rifler stanset britene stormløp etter stormløp. Ett døgn senere forsvant den afrikanske hæren og etterlot 450 døde.
Custers menn red inn i en dødsfelle
Krigen mot sioux-indianerne var få måneder gammel da Custer fikk øye på en stor indianerleir ved elva Little Bighorn i Montana.
«Hurra, gutter! Vi har dem!» ropte generalen seierssikker til sine 200 soldater fra 7. kavaleriregiment.
Custers plan gikk ut på å sette inn et overraskelsesangrep ved å ri med ladde våpen gjennom leiren og drepe alle menn, kvinner og barn på sin vei. Generalens største frykt var at indianerne som så ofte før skulle spres for alle vinder, og han tolket støvskyen i dalen som et tegn på at indianerne allerede var på flukt. I stedet steg 2000 krigere til hest for å gå til motangrep. Bevæpnet med geværer, køller, bue og pil red de opp mot Custer.
På halvannen time utslettet indianerne brorparten av Custers regiment. Til slutt lå generalen på toppen av «Last Stand Hill» med sine siste 40 mann. Soldat- ene skjøt hestene sine, gikk i ly bak dem og ytte innbitt motstand til det siste.
Custer overså speidernes advarsler om at indianerne ville angripe.
Indianeropprør
Sioux og cheyenne var stolte og mektige stammer som kontrollerte store deler av prærien i Midtvesten. Etter press fra gullgravere og jernbaneselskaper prøvde USAs regjering å tvinge indianerne til å bo i små reservater, noe som førte til krig i 1876-1877.
Etter slaget ved Little Bighorn sendte USA tusenvis av soldater til området, og til slutt måtte indianerne gi opp.
Sitting Bull var indianernes spirituelle leder, men deltok ikke i kampen mot Custer.
189 dødsdømte texanere skrev seg inn i historien
Texas hørte til Mexico frem til texanske opprørere i 1875 fordrev alle mexicanske tropper.
Året etter sendte Mexico en slagkraftig hær til Texas og omringet opprørerne i Alamoklosteret. Fra nord, sør og øst stormet mexicanske tropper frem, mens 189 opprørere sto og skalv bak klostrets skjøre murer.
To ganger fikk de avverget stormløp mot murene ved hjelp av rifler og kanoner, men så spilte mexicanerne melodien «Ingen nåde» og satte inn et siste angrep.
Skrikende klatret mexicanerne over nordmuren og drepte opprørerne i blodige nærkamper med bajonetter.
Texanernes heroiske motstand fikk flere til å slutte seg til opprøret, og snart gjallet kampropet «Husk Alamo». En måned senere oppnådde Texas friheten på slagmarken, da den mexicanske hæren ble slått.
Tre amerikanske helter falt ved Alamo:
- James Bowie: Slavehandleren, spekulanten og opprørslederen var kjent for sin lange kniv. Under Alamos 13 dager lange beleiring ble Bowie svekket av tuberkulose.
- William Travis: Ba om forsterkninger gjentatte ganger, men bare 35 nådde frem i tide. Allerede under motpartens første stormløp ble han drept av et skudd i hodet.
- Davy Crockett: Pelsjegeren og kongresspolitikeren ble angivelig overmannet og tatt til fange på slagets siste dag, men straks henrettet med flere sabelstikk.
21 sikher rystet afghansk hær
Britene bygde i 1890-årene en rekke fort i Afghanistan for å undertrykke lokalbefolkningens frihetstrang. I et lite fort på toppen av et fjell satt det derfor 21 soldater fra et britisk sikh-regiment da 10 000 afghanere angrep. Etter harde kamper måtte sikhene trekke seg bort fra murene og forskanse seg i fortets indre. Afghanerne tilbød dem fritt leide hvis de forlot sin post, men sikhene avviste og kjempet videre. For å få has på den siste sikhen satte afghanerne fyr på fortet.
Britene opprettet egne sikh-regimenter i 1887.
Fremstøt i jungelen endte med intens ildkamp
Under britenes forsøk på å erobre dagens Zimbabwe ble 37 mann sendt ut på et farlig oppdrag: Ta kongen av matabele-stammen til fange. Patruljen røk sammen med kongens hær på 3000 mann, og selv om britene tynnet kraftig ut blant motstanderne med Maxim-maskingeværer, angrep stadig nye krigere. Fienden hadde også moderne geværer, og én for én falt britene. Etter flere timers kamper gikk de overlevende tom for patroner, ga hverandre hånden og sang «God Save the Queen», før de ble drept.
Over 500 matabelekrigere lå døde i en sirkel rundt major Wilson og hans menn.