For den prøyssiske jernkansleren Otto von Bismarck kom krigen mot Danmark på et veldig beleilig tidspunkt. I 1862 hadde kong Vilhelm utnevnt adelsmannen til Preussens nye kansler. Bismarcks harde linje skulle knuse det voksende kravet om demokrati i kongeriket.
Jernkansleren var “nærmere galgen enn tronen”
Allerede ved tiltredelsen levde Bismarck opp til sitt rykte og sa i den mest berømte talen i sin karriere at politiske spørsmål ikke skulle løses med flertallsbeslutninger, men «med blod og jern».
Talen sikret ham tilnavnet jernkansleren.
Men taler var én ting, virkeligheten i Preussens byer noe annet. Kort etter tiltredelsen kom den autoritære kansleren under press.
I Berlin protesterte tusener av borgere mot kansler og konge i løpet av 1863 – og Bismarck var etter eget utsagn «nærmere galgen enn tronen».
I den tilspissede situasjonen valgte jernkansleren å gå til krig mot Danmark.
Offisielt gjorde han det for å støtte Holstein mot danskene, men krigen samlet samtidig prøysserne om kong Vilhelm og Bismarck, som ble hyllet som helter etter seieren i 1864.
Storslagen seier ved Königgratz
Mens felttoget mot Danmark sikret Bismarcks politiske liv, var den neste krigen et oppgjør om makten i Det tyske forbundet.
Forbundet – en løs sammenslutning av tyske stater – var dominert av den falmende stormakten Østerrike, som var hardt presset av det voksende Preussen.
I 1866 kastet begge land mer enn en halv million soldater ut i en krig som skulle avgjøre hvilket av dem som skulle være ledende i forbundet.
Den korte krigen kulminerte med en knusende prøyssisk seier i det store slaget ved Königgratz.
Preussen var nå i realiteten den overlegne tyske makten, og i juli 1870 iscenesatte Bismarck den prøyssisk-franske krigen – den endelige maktkampen om hvilket land som skulle dominere det europeiske kontinentet.
Igjen viste Bismarcks styrker stor overlegenhet på slagmarken og vant en avgjørende seier ved Sedan 1. september 1870.
De store triumfene sikret jernkansleren heltestatus blant de tyske fyrstene og hertugene.
Med deres støtte grunnla han i 1871 Det tyske rike, der de mange tyske statene – unntatt Østerrike – ble samlet under prøyssisk ledelse til det riket vi i dag kjenner som Tyskland.