Slik jaktet helikoptere Vietcong
Amerikanske styrker lider store tap der de snegler seg gjennom Vietnams tette jungel. Soldatene er enkle mål for FNL-partisanenes skjulte feller og bakholdsangrep. I et forsøk på å få overtaket setter USA helikopterstyrker inn i kampen. En ny taktikk i fire faser gjør det mulig for amerikanerne å sette inn lynraske og ødeleggende støt mot den kommunistiske FNL-geriljaen.
Fart er nøkkelen til suksess. Amerikanske soldater hopper ut av helikoptrene for å angripe før geriljasoldatene rekker å forsvinne dypt inn i jungelen.
Fase 1: Finn fienden
Overvåkningsfly og patruljer til fots søker etter fiendens spor.
Observasjonshelikoptre peker ut mål for angrepsstyrkene.
Tidlig i april 1968 begynner amerikanske overvåkningsfly å patruljere A Shau-dalen i Sør-Vietnam. Her har de kommunistiske opprørerne fra Nasjonal frigjøringsfront (FNL) samlet soldater og lagre, men nå vil 1. kavaleridivisjon drive dem ut.
Siden amerikanerne kom til Vietnam i 1965, har den helikopterbårne elitestyrken perfeksjonert taktikken for angrep inn i fiendeland. Nå kommer testen. En større styrke enn noen gang før skal løftes inn i dalen mellom fjellene.
Før operasjon «Delaware» settes i gang, flyr en skvadron i helikoptre inn for å undersøke terrenget i lav høyde. De luftbårne speiderne er divisjonens elite, og har som oppgave å utpeke mål for bombefly og kanoner. De skal også avsløre hvor mye luftvernskyts FNL har i posisjon for å forsvare dalen.
Senere blir en liten patruljeenhet flydd inn til en fjelltopp 1,5 kilometer over hjertet av dalen. Gruppen skal rapportere via radio om fiendens bevegelser, og dirigere luftangrep og artilleribombardement. Nede i dalen sprer amerikanerne diskré sensorer som kan avsløre FNL-enheter når de skifter stilling i ly av mørket. Fienden skal ikke kjenne seg trygg noe sted.
Fase 2: Svekk målet
FNLs stillinger bombarderes med artilleri og fly.
Kamphelikoptre hamrer løs på kloss hold før angrepet på bakken.
Den 14. april 1968 er amerikanerne klar til å sette inn de første angrepene mot FNL-geriljaen. Stillheten i A Shau-dalen flerres av drønn fra bomber.
Rekognoseringsenheter har avslørt at dalen er full av luftvernkanoner og maskingeværstillinger.
Fly skal bringe FNLs luftforsvar til taushet slik at 1. kavaleridivisjon unngår et blodbad når den blir satt inn med helikoptre.
Selve operasjon «Delaware», angrepet inn i A Shau-dalen, begynner omsider 19. april.
Luftkavaleriets helikopterpiloter må presse motorene til det ytterste for å stige over fjellene med 3. brigade på omtrent 2500 mann.
Soldatene blir satt av i landingssoner nord i dalen, der FNLs luftforsvar er svakest. Her sperrer amerikanerne også geriljaens fluktrute over grensen til Laos.
Snart ankommer store transporthelikoptre med artilleriet. Kanonene skal bombardere FNL-stillingene infanteriet møter på i jungelen. Kamphelikoptre strømmer gjennom dalen for å angripe med raketter og maskingevær.
En enorm ildkraft er nå samlet og klar til å hjelpe 3. brigade på vei når kampsoldatene begynner å rykke frem fra landingssonene.
Helikoptre med gigantiske høyttalere lovet geriljaen fritt leide hvis de ga opp.
Fase 3: Sett inn dødsstøtet
Transporthelikoptre setter kampstyrker av på bakken.
Soldatene rykker frem fra landingssonen for å innta målet.
Geriljastyrkene i A Shau-dalen er omringet. Dalmunningen mot nord blokkeres av 3. brigade, mens andre amerikanske styrker rykker frem over land fra sør. Nå forbereder luftkavaleriet det lynraske og knusende støtet divisjonen er kjent for.
- april flyr en sverm av helikoptre også 1. brigade over fjellene med kurs mot landingssoner som er ryddet midt i dalen.
På vei inn blir de møtt av en voldsom beskytning fra luftvernkanoner og maskingevær som FNL har skjult i hele området.
Men det er ikke tilstrekkelig til å stanse angrepet. De amerikanske helikoptrene lander, og kampsoldater strømmer ut for å nedkjempe fiendens stillinger.
Luftkavaleriets to brigader innleder en klappjakt på opprørsstyrkene. Med armadaen av Huey-helikoptre kan de flyttes raskt fra område til område og knuse all motstand.
870 FNL-soldater blir drept i det intense stormløpet gjennom dalen. Geriljaens store lagre av krigsmateriell, møysommelig ført langs jungelstier fra Nord-Vietnam via Laos, erobres.
Blant annet 67 lastebiler og jeeper og fire panserkjøretøy. A Shau-dalen kommer ikke til å forsyne opprørshæren med våpen på lenge.
Så snart kampsoldatene er ute av helikopteret, kaster de seg på bakken med skuddklare våpen. Først når de er sikre på at fienden ikke ligger på lur, rykker de frem mot målet.
Fase 4: Hent alle ut
Sårede blir plukket opp og flydd raskt til operasjonsbordet på feltsykehuset.
Når fienden er nedkjempet, blir soldater og materiell hentet ut.
Målet for operasjon «Delaware» blir erklært nådd 10. mai 1968. Overlevende FNL-soldater har flyktet over fjellene uten våpen.
Nå kan den kompliserte helikopterevakueringen av styrken fra A Shau-dalen begynne.
Siden angrepet begynte, har ambulansehelikoptre fløyet såkalte «dust off»-tokt, der sårede er blitt plukket opp i kampsonen og fraktet raskt til feltsykehuset.
Den korte tiden fra en soldat blir truffet til han ligger på operasjonsbordet betyr at 81 prosent overlever, mot 71 prosent under andre verdenskrig 20 år før.
Under operasjon «Delaware» har luftkavaleriets helikoptre vært mål forVietnamkrigens hittil voldsomste beskytning fra bakken. Mange har styrtet i jungelen, men kraftige transporthelikoptre ankommer for å løfte vrakene til verksteder på de amerikanske basene. Mekanikerne må bare gi opp 21 av maskinene.
- mai stiger de amerikanske soldatene om bord i Huey-ene og flyr ut av A Shau-dalen. 1. kavaleridivisjon har alt fått utpekt sitt neste mål. Elitestyrken er med i alle krigens hardeste kamper, helt til den blir trukket ut i juni 1972, som ledd i USAs tilbaketrekning fra Vietnam.
Luftkavaleriet letter fra vietnamesisk jord for siste gang i juni 1972. Divisjonen har i alt mistet 5444 mann.
Taktikken avgjorde ikke krigen
I åtte år var USAs luftbårne kavaleri en konstant plage for de dårlig utrustede FNL-styrkene.
Geriljasoldatene forsøkte etter beste evne å ta igjen. Opplagte landingssoner ble fylt med feller og omringet av skjulte maskingeværstillinger. FNL gravde store tunnelanlegg der de var i ly for amerikanernes høyteknologiske overvåkning og knusende bombardement.
Likevel var det for stor forskjell på de to sidenes slagkraft. Når amerikanerne dukket opp, var geriljaens eneste effektive taktikk å etterlate alt og flykte til fots inn i jungelen.
Geriljasoldatenes viktigste mål ble å unngå utslettelse, for så lenge de var i live, fortsatte kampen.
Taktikken gjorde at krigen trakk i langdrag, uten at det var noen avgjørelse i sikte. Til slutt fikk den amerikanske opinionen nok av endeløse tap, og USA trakk seg ut i 1973.
Selv om Vietnamkrigen endte med et amerikansk nederlag, hadde det luftbårne kavaleriet vist seg som hærens mest slagkraftige.
Helikoptersoldatene ble en fast del av styrkene, og viste hva de var verdt senest under det amerikanske lynangrepet mot Bagdad i 2003.