10 makabre massakrer

I 1637 ble over 400 menn, kvinner og barn av Pequot-stammen i Massachusetts drept av en gruppe engelskmenn. Les om 10 historiske massakrer som har det fellestrekket at uskyldige befolkninger betalte en blodig pris.

Pequot-krigen mellom engelskmennene og Pequot-stammen varte i fire år og førte til at Pequot-stammen nesten ble utslettet.

Med massakre mener man tilfeldige og brutale drap på mennesker, noe historien kan gi oss mange eksempler på. Noen ganger kan massakren ha hatt en grunn, andre ganger har det vært hensiktsløs blodsutgytelse, og uansett har en uskyldig sivilbefolkning måttet betale den blodige prisen.

Men ordet massakre har også vært misbrukt, for grensen mellom massakre og historiens andre brutaliteter er av og til hårfin.

1. Romernes krig mot overtroen

60
I forbindelse med den romerske erobringen av England i år 60–61 bestemte hærføreren Gaius Suetonius Paulinus at det skulle slås hardt ned på de keltiske prestene – druidene – for å sette en stopper for det han kalte lokal overtro.

Et stort antall druider hadde søkt tilflukt på Isle of Anglesey utenfor kysten av Nord-Wales. Da de romerske legionærene kom til øya, ble de forskrekket over å se druidene stå helt stille med armene i været, men ifølge historikeren Tacitus tok romerne seg sammen "for ikke å miste motet overfor en flokk vanvittige kvinner", og slaktet ned alle sammen.

Massakren førte til spredt motstand over hele landet, men den regnes også som slutten på druidenes æra i oldtidens England.

2. Usedvanlig antisemittisme

1066
Berberkongen Badis al Muzaffar stolte på den jødiske Josef ibn Naghrela, som han hadde utnevnt til visir av Grenada.

Men de lokale araberne var lite tilfredse med Josef ibn Naghrelas arroganse og brutalitet, og 30. desember 1066 hadde de fått nok. De korsfestet visiren og gikk til angrep på byens jødiske befolkning. Ofrenes antall er ukjent, men anslås til omkring 4000.

Historikere som Bernard Lewis kaller Grenada-massakren en pogrom, men fremhever den også som et usedvanlig tilfelle av antijødisk motstand i arabisk historie.

3. Opprøret mot mor kostet 60 000 mennesker livet

1182
Da den bysantinske keiseren Manuel 1. døde i 1180, tok enkekeiserinnen Xene lett på sitt løfte om å gå i kloster. I stedet sørget hun for å gi makten til en fetter av hennes sønn som var den egentlige tronarvingen, den mindreårige Alexius Komnenus.

Men personer i kretsen rundt Alexius startet et opprør mot det nye styret, og da opprørerne i 1182 rykket inn i hovedstaden Konstantinopel, slapp de folkets raseri løs på latinerne i byen. Det var de velstående og forhatte italienske kjøpmannsfamiliene som hadde støttet Xene.

Noen få av dem klarte å flykte, mens cirka 60 000 ble ofre for massakren, og rundt 4000 overlevende ble solgt som slaver.

Alexius ble keiser (og var det til kan ble kvalt av en fiende i 1183), men latinermassakren utløste en rekke kriger med Vesten, som betydde slutten på Det bysantinske rikets tid som stormakt.

10 makabre massakrer II

Guernica ble lagt ruiner av den tyske terrorbombingen av byen i 1937.

4. Middel mot overbefolkning

  1. århundre 486 indianere ble drept under en massakre, og minst 90 prosent av dem ble skalpert. Ofrene hadde vært utsatt for tortur og mishandling, de hadde fått tungen skåret ut og armer og ben hugd av.

Arkeologene tolker de makabre funnene ved Crow Creek i South Dakota som en massakre på en hel landsby, og man antar at gjerningsmennene kom fra en annen stamme.

Undersøkelsene av massegravene viser at de drepte var syke og alvorlig underernærte, og teorien går derfor ut på at massakrer som denne bidro til å regulere overbefolkningen av Nord-Amerika over hundre år før Columbus "oppdaget" kontinentet.

5. De fikk nok av baskerne

1615
I 1614 forliste tre baskiske hvalfangstskuter utenfor kysten av Island. Islendingene og baskerne samarbeidet om hvalfangsten, så de overlevende fikk lov til å overvintre på øya.

Neste vår lånte baskerne en islandsk båt, men da de dro ut for å fange hval, tok øyboernes tålmodighet brått slutt. De beskyldte baskerne for å ha stjålet båten, og ifølge en islandsk lov fra 1281 var det derfor riktig å drepe så mange av tyvene som mulig. I alt 31 baskere måtte bøte med livet.

Islandske historikere diskuterer fremdeles om dette kan betegnes som en massakre, men i så fall er Spánverjavígin den eneste hendelsen av en slik art i Islands historie.

6. Mystisk bibelfortolkning

1636
"Vi har tilstrekkelig lys fra Guds ord til våre handlinger!" skrev kaptein John Underhill. Som leder av en gruppe engelske puritanere hadde han 26. mai 1637 gått til angrep på en indianerlandsby i Massachusetts.

I løpet av en times tid ble mellom 400 og 700 menn, kvinner og barn av Pequot-stammen drept og landsbyen stukket i brann.

Massakren var en del av Pequot-krigen som engelskmennene førte fordi Pequot-stammen handlet med nederlenderne og ikke med dem. Og de kristne engelskmennene fant støtte i sin egen fortolkning av Bibelen for å rettferdiggjøre sine grusomheter.

Etter massakren byttet de navn på elven i nærheten fra det indianske Missituk til Mystic River.

10 makabre massakrer III

Ofre for Wola-massakren under oppstanden i Warszawa i 1944.

7. Var det en massakre?

1770
Amerikanske nybyggere var rasende på en ny engelsk lov som åpnet for innkreving av flere skatter, og 5. mars 1770 kulminerte protestene med et sammenstøt i Boston.

Tre demonstranter ble drept da de engelske soldatene åpnet ild med muskettene, og ytterligere to døde senere.

Dagen anses å ha bidratt til å utløse den amerikanske uavhengighetskrigen og er gått over i historien som Boston-massakren.

Men vår tids historikere hevder at det er misbruk av ordet massakre fordi folkemengden så vidt man vet angrep soldatene, som derfor må ha handlet i selvforsvar.

8. Tyskerne øvde seg på terrorbombing ved Guernica

1934
Mellom 200 og 400 sivile mistet livet da den tyske Condor-legionen gikk til luftangrep mot den baskiske byen Guernica. Operasjonen ble satt i verk for å hjelpe fascistene i den spanske borgerkrigen.

Men den egentlige årsaken var trolig å gi Luftwaffes piloter trening i terrorbombing, noe som viste seg å bli en integrert del av tyskernes Blitzkrieg i begynnelsen av annen verdenskrig fem år senere. Hensikten med planen var å bryte ned fiendens kampmoral gjennom morderiske angrep på sivilbefolkningen.

Angrepsmetoden ble innstilt i 1942 da tyskerne hadde funnet ut at den tvert imot inspirerte til sivil motstand. Det ble også resultatet av Guernica, der baskerne benyttet anledningen til å påstå at antall døde utgjorde 1654 personer.

9. Drapene styrket motstanden

1944
Mellom 40 000 og 100 000 polakker mistet livet da den tyske Dirlewanger SS-brigaden gikk amok i Warszawa-bydelen Wola i dagene 5.–8. august 1944.

Meningen var å stanse opprøret i byens jødiske getto ved å terrorisere den polske sivilbefolkningen, men resultatet ble det stikk motsatte.

Brigadesjef Oskar Dirlewanger ble etter krigen torturert i hjel av polske voktere i Altshausen-fengselet. Men ingen andre ble straffet for udåden, som går for å være den blodigste massakren i Polens historie.

Brigaden besto av tidligere straffanger.

10. Seiersparaden endte i blodbad

1945
De skulle vært en gledens dag. Da Nazi-Tyskland kapitulerte 8. mai 1945, dannet 5000 mennesker i Setif i Algerie en seiersmarsj gjennom byens gater. Men det franske Gendarmerie var uinteressert i marsjens parole om å avvikle kolonistyret, og opptoget endte i et sammenstøt.

I dagene som fulgte, gikk lokale muslimer til angrep på de franske bosetterne, de såkalte pied-noirs, og drepte 103 personer. Da den franske hæren ble satt inn for å gjenopprette roen, endte det hele i en massakre.

Luftbombardementer, vilkårlige henrettelser, lynsjinger og voldsomme gatekamper medførte cirka 6000 døde. Det offisielle franske tallet var 1020, mens Radio Cairo anslo det til å være 45 000.

Kilder:

http://www.snjafjallasetur.is/basque2.html
http://www.bostonmassacre.net/academic/essay3.htm
http://www.pequotwar.com/