Dilessi-massakre, Hellas, gisseltaking

1800-tallets charterferie kunne være livsfarlig

På 1800-tallet var bortføring av turister en lønnsom forretning for greske bander. Men i 1870 gikk en av gisseltakingene helt galt og endte i et blodbad.

På 1800-tallet var bortføring av turister en lønnsom forretning for greske bander. Men i 1870 gikk en av gisseltakingene helt galt og endte i et blodbad.

19th era/Imageselect & Shutterstock

Hestevognen skramler gjennom kløften. Klokken er 16.00 den 11. april 1870, og en begivenhetsrik utflukt nærmer seg slutten for de åtte passasjerene i vognen.

Blant de åtte er den bare 23 år gamle Frederick Vyner, sønn av enken lady Mary Vyner og nettopp ferdig på eliteskolen Eton. I likhet med de andre har han brukt dagen på å utforske Hellas. Det er bare 20 km mellom dem og hotellet i Athen. På begge sider av veien reiser det seg høye, frodige skrenter.

Men selskapet rekker knapt å beundre stedets skjønnhet før et skudd runger gjennom kløften. Flokker av skjeggete menn vrimler ut av buskaset.

«Så snart de (gisseltakerne, *red.*) hørte at det var snakk om to utenlandske diplomater, tok de til å hoppe og danse omkring i overstrømmende glede.» Josslyn Pennington, baron Muncaster, 1870.

Bevæpnet med geværer omringer de vognen og tar passasjerene som gisler. Dramaet som følger, skal komme til å gi gjenlyd langt utenfor Hellas’ grenser.

Gisseltaking var rutine

Dette var ikke noe isolert overfall. På slutten av 1800-tallet var Hellas et lutfattig land, og det vrimlet av bander som kidnappet reisende med sikte på å tvinge frem løsepenger fra ofrenes familier.

Men det gikk ofte fredelig for seg, og de som regel velstående gislene fikk dra videre når løsepengene var betalt.

I begynnelsen gikk da også alt glatt. Selskapets to kvinner og ene barn ble straks sluppet fri og kjørt til Athen av en lokal bonde. De løslatte hadde med seg en lapp som inneholdt gislenes krav om 32 000 pund i løsepenger – 24 millioner nåtidskroner.

Dilessi-massakre, Hellas, gisseltaking

Engelske historiebøker skildret bortføringen i detalj. Illustrasjonen er fra 1901.

© 19th era/Imageselect

Turister var et lett bytte

Velstand lokker forbryterne

På slutten av 1800-tallet strømmer turistene til Hellas. Velstående menn og kvinner valfarter til landet for å beundre oldtidens ruiner. De åpenbart velstående besøkende tiltrekker seg straks bander.

Gisseltakerne er trente krigere

Banden som overfaller de engelske og italienske turistene, har lang erfaring med å betjene våpen. Som de fleste av Hellas’ bander er den en avlegger av de halvmilitære enhetene som ble dannet under den greske frihetskrigen fra 1821 til 1832.

Gendarmer blir skutt

Før utflukten bevilget greske myndigheter turistene fire ridende gendarmer som eskorte. Men gisseltakerne skyter de to forreste rytterne og tar de andre som gisler.

Det var ingen tvil om at den enorme summen ville bli betalt. Gruppen av gisler besto av engelske og italienske diplomater og aristokrater – noe de sa klart ifra om.

Hensikten var trolig å få forhandlingene til å gå knirkefritt. Dessverre oppnådde gislene det stikk motsatte.

«Så snart de (gisseltakerne, red.) hørte at det var snakk om to utenlandske diplomater, tok de til å hoppe og danse omkring i overstrømmende glede, fortalte et gissel, baron Muncaster, senere.

Gjengen hadde knapt turt å drømme om et så rikt bytte. De løslot straks baronen og sendte ham til Athen med beskjed om at kravet nå lød på 50 000 pund samt fritt leide for alle bander i hele Hellas.

«Saken reiser mange spørsmål. Om Hellas burde eksistere, er et av dem» Avisen The Globe, 28. april 1870.

Grekerne slo hardt til

Vanligvis blandet regjeringen seg ikke inn i bandenes aktiviteter, men kravet om amnesti kunne de ikke ignorere. Svaret var et blankt nei. I stedet samlet regjeringen en styrke som kunne befri fangene dersom gisseltakerne ikke ga seg.

I mellomtiden fortsatte forhandlingene. Men situasjonen tilspisset seg den 20. april. Regjeringen hørte at kidnapperne var i ferd med å flytte gislene til et ukjent sted.

Nyheten fikk regjeringen til å gi soldatene ordre om å gripe inn. Dagen etter fant styrken gisseltakerne ved byen Dilessi.

St. Mary’s Church, Studley Royal, Frederick Vyner, lord de Grey

Gisselet Frederick Vyners familie fikk reist kirken St. Mary’s Church som et minnesmerke over den drepte.

© Bs0u10e01

Soldatene åpnet straks ild og drepte to gisseltakere. De andre tok igjen ved å skyte et av gislene. I skuddvekslingen som fulgte, drepte soldatene seks kidnappere.

De andre unnslapp med gislene, som de kort etter skjøt én for én. Frederick Vyner var den siste som døde.

Begivenheten gjorde britene rasende, både på banden og på den greske regjeringen. «Saken reiser mange spørsmål. Om Hellas burde eksistere, er et av dem», skrev avisen The Globe den 28. april.

Landet var på nippet til å erklære krig mot Hellas – en konflikt som bare ble avverget fordi Russland truet med å komme Hellas til unnsetning.

Men de greske myndighetene hadde fått en lærepenge. I løpet av de neste månedene arresterte og henrettet de flere bandemedlemmer – tiltak som fikk antallet bortføringer til å falle markant.