Da hennes mann gikk bort i 1862, ble tanken på å finne Roger nesten en besettelse.
Lady Tichborne satte inn en annonse i den australske avisen The Argus. I annonsen utlovet hun «en rundhåndet dusør» til alle som kunne komme med nyheter om sønnen.
Noen måneder senere mottok Lady Tichborne et brev.
«Min kjære mor, den lange tiden som har gått siden mitt siste brev, den 22. april 1854, gjør det svært vanskelig for meg å begynne på dette brevet», var innledningen fra brevskriveren som utga seg for å være Roger.
Brevskriveren sa at han hadde blitt seilt til Melbourne på et annet skip etter Bellas forlis. Nå bodde han i byen Wagga Wagga, der han arbeidet som slakter under navnet Thomas Castro.
Castro ga ingen forklaring på navneskiftet, men han ba om 200 pund så han kunne reise til England.
Castro ankom England 1. juledag 1866. Lady Tichborne var overbevist om at han var hennes forsvunne sønn og tok imot ham med åpne armer samt løfte om 1000 pund – godt over en million nåtidskroner – per år i lommepenger.
Resten av familien måpte. Mens den skipbrudne Roger hadde snakket flytende fransk og var godt inne i latin og gresk, gjenkjente ikke Castro et eneste ord på noen av språkene. Han husket ingenting om tiden på universitetet.
Mest foruroligende var det imidlertid at Castro ikke lignet Roger i det det hele tatt. Roger var ikke bare slank, men så mager at han måtte sy kroker i jakken for å holde beltet oppe. Castro veide derimot 108 kg.
Men ingen våget å komme med alvorlige innvendinger så lenge Lady Tichborne levde.
Hennes død i 1868 forandret alt.
Rettssak ga berømmelse
Siden Castro ikke kunne arve Lady Tichborne før hans identitet var juridisk på plass, gikk han rettens vei ved å saksøke en bonde som bodde på godsets jord. Hvis retten godkjente ham som part i saken, betydde det at de anerkjente hans identitet, mente han.
Slik skulle det ikke gå.
Tichborne-familien satte nå alt inn på å avsløre Castro.
«Det er bare én mann i hele verden som er mer sikker på at denne mannen ikke er Roger Tichborne, og han sitter der», fastslo en venn av familien mens han pekte på Castro i rettssalen.
Snart veltet da også bevisene frem.
Advokaten la frem Castros vigselsattest fra Wagga Wagga. Av attesten fremgikk det at Castro var født i 1834 og ikke som Roger i 1829. Dokumenter viste dessuten at Castro i virkeligheten het Arthur Orton og var sønn av en slakter i Wapping utenfor London.
Orton hadde emigrert til Wagga Wagga, der han giftet seg med en hushjelp.
Det tok bare en halv time før juryen kjente Castro skyldig i mened – en forseelse som kostet ham 14 års fengsel.
Rettssaken gjorde Castro til folkehelt blant arbeidere som moret seg over at overklassen var blitt lurt. Men berømmelsen ble kortvarig.
Etter å ha sonet straffen åpnet Castro en tobakksbutikk som gikk fallitt. Helt til sin dødsdag hevdet han at han var Roger Tichborne.