«Opp med hendene! Dette er et ran!»
Klokken er 10.15 tirsdag den 27. juni 1995, da kunder og ansatte i Commerzbank ble grepet av frykt. Fire menn med maskinpistoler stormer inn i banken i Berlin-forstaden Zehlendorf.
Forbryterne er kledd i kjeledresser og svarte finlandshetter. De retter våpnene mot kunder og ansatte i lokalet og kommanderer dem ned på gulvet. I forvirringen stikker en ansatt inn på banksjefens kontor, der Armin Jende sitter bak skrivebordet sitt.
«Utløs alarmen, utløs alarmen» rekker hun å stønne før ranerne kommer inn på kontoret. Jendes hjerte hamrer av frykt, men han gjenvinner fatningen ved å tenke på bankens instruks om væpnede ran:
«Menneskeliv er viktigere enn penger. Gjør som ranerne sier, slik at det hele kan være fort overstått.»
Commerzbanks filial i Breisgauer Strasse ble rammen om en av Tysklands mest omtalte kriminalsaker.
Men det ranet som utspiller seg i Jendes filial, kommer ikke til å forløpe helt som vanlig. Det blir snart klart at forbryternes ankomst bare er opptakten til en av de mest bisarre forbrytelsene i tysk kriminalhistorie.
Gisler blir bakbundet
Inne i banken arbeider forbryterne effektivt – uten å utveksle mange ord beveger de fire mennene seg raskt omkring mellom de 16 gislene på gulvet og binder tommelfingrene sammen bak ryggen med strips.
Den eneste som går fri, er Armin Jende. Banksjefen fanger opp de første svake tegnene på at det ikke er snakk om noe vanlig ran. I stedet for å tømme hovedkassen i en fart tvinger forbryterne ham ned i kjelleren til bankboksene.
Gisseltakerne viste seg å være mest interessert i bankens kjeller. Bak betong og tunge dører lå det hundrevis av bankbokser.
Jende får beskjed om å utlevere bankens universalnøkkel til boksene. Rolig må banksjefen forklare at noen slik nøkkel ikke finnes. Bare kundene kan låse opp boksen sin. Svaret passer tydeligvis ikke raneren.
«Hvis jeg likevel finner den nøkkelen, så skyter jeg deg», freser han med maskinpistolen rettet mot bestyreren.
Jende snakker sant, men likevel rister bena under ham. Imens ruller de første politibilene opp foran Commerzbank.
Alarmen som Jende utløste, har tilkalt SEK, det tyske politiets Spezialeinsatzkommando – en enhet som er opplært til å håndtere væpnede forbrytere og gisseltakinger.
De sperrer rutinemessig av gatene rundt banken og stenger alle butikker i nærheten. SEK-betjenter iført skuddsikre vester og hjelmer omringer banken.
Politiets spesialenhet SEK rykket ut med panserkjøretøyer og maskingeværer.
Kort tid etter åpnes døren til banken. Et av gislene trer nølende ut. Tydelig rystet leverer hun et papirark til politiet. På den maskinskrevne lappen står gisseltakernes krav: 17 millioner tyske mark (litt over 125 millioner nåtidskroner) samt en fluktbil og et helikopter til å fly vekk i.
Politiet har seks timer på seg til å innfri kravet hvis de vil redde gislenes liv.
Ranerne nekter å si noe
Gisseltakerne plukker ut Armin Jende som bindeledd til politiet. Hver time skal han ringe til politiet og minne om fristen. Derfor lenker gisseltakerne Jende fast til stolen ved skrivebordet med håndjern og trekker en tøypose ned over hodet hans.
Politiets forhandlere ergrer seg når de får Jende på telefonen. SEK har aldri før vært ute for at gisseltakere ikke fører ordet selv. Ved å tvinge banksjefen til å stå for all kommunikasjon avskjærer forbryterne politiet fra viktig informasjon.
SEK bruker vanligvis gisseltakernes stemme og tonefall for å finne ut om de er harmløse eller desperate og nær ved å gjøre alvor av truslene om å skyte gislene.
Gisseltakerne tvang banksjefen til å svare på alle oppringninger fra politiet.
Politiet behøver ikke å snakke med gisseltakerne for å skjønne at situasjonen er alvorlig. For å få bedre oversikt over situasjonen bestemmer SEK seg for å rykke inn i leiligheten over banken. Det viser seg raskt å være en farlig beslutning.
Så snart betjentene trenger inn i leiligheten, bryter helvete løs. Gisseltakerne har hørt dem, og mens kunder og bankansatte presser seg livredde mot gulvet, skyter forbryterne vilt i taket.
Skuddene smadrer også bankens overvåkingskameraer. SEK må trekke seg ut av leiligheten i all hast.
Gisseldramaet tar en vending
Nede i banken holder de væpnede mennene jernhard justis med gislene. Ingen har lov til å bevege seg eller snakke sammen. Når noen ber om lov til å gå på toalettet, blir de eskortert én og én til bankens kjøkkenkrok på bakrommet. Her må de gjøre sitt fornødne i en papirkurv i hjørnet.
VIDEO: Se tysk politi i en sky av gnister
Gislene krevde at det lave gitteret foran banken skulle sages vekk slik at fluktbilen kunne rygges helt opp til inngangsdøren.
Midt på ettermiddagen tvinger gisseltakerne nok en gang Jende til å ringe politiet, for tidsfristen går ut ved 17-tiden.
Han forklarer også at det lave jerngjerdet foran banken må fjernes slik at gisseltakernes fluktbil kan stoppe rett foran banken. Arbeidet skal utføres av håndverkere som kun er iført underbukser, krever forbryterne, men her trekker politiet grensen.
I stedet setter SEK politimenn iført reglementerte arbeidsklær til å skjære i vei med vinkelslipere så gnistene fyker.
Det SEK imidlertid ikke vet, er at gisseltakerne verken har bruk for holdeplass til bilen sin eller vil bruke det helikopteret de har forlangt til flukten. Gisseldramaet og de mange kravene er bare et utspekulert røykteppe som skal holde ordensmakten opptatt.
I mellomtiden får forbryterne ro til å gjennomføre det egentlige kuppet. Uten at politiet har mulighet til å se det, har gulvet i bankens kjeller blitt brutt opp. Nedenfra!
Fra en tunnel som banden har brukt måneder på å grave, slutter ytterligere to menn seg nå til gisseltakerne. Sammen tar de fatt på å bryte opp bankboksene. Ut velter det smykker og penger som innbyggerne i den velstående bydelen har deponert her.
Garasje nær banken
Over et år før ranet leide et av bandens medlemmer ved navn Moutaz Al Barazi en garasje 200 m fra banken i Breisgauer Strasse. Pressen ga ham senere navnet «Tunnel-Toni». Al Barazi drev et billakkeringsverksted i nærheten. Fra garasjen gravde banden en tunnel over til en kommunal rørledning.
Livsfarlig regn
Rørledningen var lagt for å lede bort regnvann. Arbeidet med å bore seg gjennom den tykke betongen var krevende. Diameteren på røret var bare 75 cm, og under et kraftig regnskyll steg vannstanden så mye at et av bandemedlemmene nesten druknet.
På skateboard i røret
Det siste stykket av tunnelen fra betongrøret og inn under banken var det vanskeligste å grave. All jord måtte fraktes bort gjennom det smale røret. Bandemedlemmene la seg på rullebrett og skjøv en liten vogn med jorden foran seg.
I ly av skytingen
Hullet i bankens betonggulv kunne ikke lages før under gisseltakingen. Mens de fire bandemedlemmene oppe i banken skjøt vilt i taket, boret to andre gjerningsmenn i vei nedenfra.
Lurt til gagns
Mens betjentene sperret alle utgangene fra banken, forsvant formuer under føttene på dem. I over en time rullet løsepenger og verdisaker fra bankboksene på rullebrett til «Tunnel-Tonis» garasje.
Forbryterne begynner å frakte vekk verdiene fra bankboksene gjennom tunnelen. Mens politiet vokter alle utganger på gateplan, bukserer banden penger og smykker bort ved hjelp av rullebrett, rett under betjentenes føtter.
Trusler skaper frykt
Arbeidet trekker ut, for tunnelen er 200 m lang, og den lengste strekningen, som utgjøres av den kommunale rørledningen, er bare 75 cm i diameter, så gisseltakerne har bruk for mer drama for å avlede politiets oppmerksomhet.
Idet klokken nærmer seg 17, kunngjør en av de væpnede mennene at han vil skyte et av gislene i kneet hvis ikke politiet snart etterkommer kravene. Skytingen vil foregå ved vinduet slik at politiet bedre kan se hva som skjer.
«Bare det ikke blir meg», tenker bankassistent Andreas Vogt før to menn tar tak i ham bakfra og drar ham bort til en stol ved vinduet. En maskinpistol blir rettet mot kneet hans.
Voigt holder pusten i sekunder som føles som timer, inntil gisseltakeren senker våpenet.
«Vi kommer aldri ut», tenker Vogt oppgitt.
«Hold en sykepleier i beredskap, for klokken 19 begynner vi å skyte», truer gisseltakerne politiet.
Litt senere har gisseltakerne en ny avledningsmanøver klar. Banksjef Jende videreformidler gisseltakernes nye trussel:
«Hold en sykepleier i beredskap, for klokken 19 begynner vi å skyte.»
Kort tid etter setter politiet fem plastsekker ved bankens inngangsdør. Som ranerne har krevd, har betjentene kun på seg underbukser når de nærmer seg.
I sekkene ligger det pengesedler i tykke bunter – i alt 5 millioner tyske mark (36 millioner nåtidskroner) av den forlangte løsesummen på 17 millioner. Kontantene er alt politiet har klart å skaffe på den korte tiden.
Idet bankens dør åpnes, blir politiet igjen skuffet. I stedet for en av gisseltakerne kommer Armin Jende til syne. Ranerne har bundet en snor i beltet hans så han ikke kan stikke av. En etter en trekker Jende sekkene innenfor og lukker døren.
VIDEO: Se halvnakne betjenter i aksjon
Ikke akkurat politiets stolteste øyeblikk, men betjentene var villige til å strekke seg langt for å redde liv.
Mens mørket faller på, arbeider politiet febrilsk for å skaffe resten av løsepengene. En halv time før midnatt ringer Armin Jende og meddeler til SEKs store lettelse at gisseltakerne igjen har forlenget fristen – denne gangen til klokken to om natten.
Inne i banken får gislene armer og ben limt sammen med gaffatape. Hver av dem får deretter en tøypose trukket ned over hodet. Etter dette senker stillheten seg.
Ingen våger å si noe, og selv lyden av røvernes fottrinn forstummer. Bare slagene fra bankens klokke lyder. Noen av gislene døser av utmattelse – til tross for ubehaget ved å ligge bakbundet på det harde gulvet.
Moutaz Al Barazi (Tunnel-Toni) ble arrestert ni dager etter kuppet fordi verkstedet hans lå i nærheten av garasjen der tunnelen endte.
Klokken to om natten mister Jende tålmodigheten og begynner å vri seg fri. Plutselig ringer telefonen. Det er politiet som begynner å bli nervøse for stillheten som har vart i flere timer. Jende tror gisseltakerne har gått ned i kjelleren for å sove.
«Den siste timen har vi verken hørt eller sett gisseltakerne», forklarer han med dempet stemme.
Klokken 03.45 stormer politiet endelig banken og befrir gislene, som har vært fanget i 18 timer. Med den største forsiktighet trenger SEK-folket inn i bankens kjeller.
Gulvet flyter med papirer og smykker, men her er ingen å se. Til slutt oppdager betjentene tunnelen i gulvet, og slik finner de frem til tunnelens utgang i garasjen like i nærheten. Men ranerne er over alle hauger med byttet.
Tyske aviskiosker tjente godt i dagene etter det dristige kuppet.
Berlin har Tysklands dummeste politi
Tyske medier moret seg storlig over hvordan gisseltakerne hadde lurt politiet. I dagene etter kuppet var det mange overskrifter som gjorde grundig narr av de uheldige betjentene.
«Berlins politistyrke er ikke bare den største, men også den dummeste», skrev en avis i kjølvannet av bankkuppet. Til tross for hovedstadspolitiets enorme ressurser tok forbryterne dem grundig ved nesen.
«Det frekkeste bankranet: Oops, så var de borte. Med 5 millioner gjennom tunnelen», skrev en annen avis hånlig om ranernes dristige fluktaksjon, som bokstavelig talt fant sted under betjentenes føtter.
«Politiet kledd av til skinnet», forkynte en morgenavis. Under overskriften var det et stort bilde av en nesten naken politimann. Gisseltakerne forlangte at betjentene skulle ta av seg klærne før de overrakte løsepengene.
«Feil på feil. Slik dummet politiet seg ut», skrev en annen nyhetsformidler – med henvisning til politiets manglende evne til å gjennomskue gisseltakernes virkelige hensikter.
«Blamage a la Berlin», «Hele Tyskland sitter på sofaen – og gremmer seg», skrev avisen Die Welt om tyskernes misnøye med håndteringen av gisselsaken i Commerzbank.
Selv om Berlin-politiet ble grundig lurt av gislene, endte det opp med at betjentene fikk oppreisning. Banden hadde etterlatt seg flere spor som førte til oppklaring av saken. De fleste bandemedlemmene hadde bakgrunn fra Midtøsten og ble dømt til mellom 4 og 13 års fengsel.
Hvor stort utbyttet var, er ukjent, for mye av pengene i bankboksene var svarte penger, som bankkundene ikke ville gjøre rede for. Størsteparten av byttet har aldri blitt funnet.