Lukten av ku henger fortsatt over det gamle fjøset når Arthur Thistlewood den 22. februar 1820 møter sine medsammensvorne.
Møtet finner sted på et høyloft i Cato Street i et av Londons mest beskjedne strøk. De uanselige omgivelsene sjenerer dog ikke Thistlewood – for på denne tiden neste dag vil han etter planen befinne seg i langt mer fornemme omgivelser: Den britiske regjeringen vil nemlig da være utslettet og makten tilhøre ham og hans håndlangere.
Thistlewoods planer skulle komme til å ryste Storbritannia. For første gang siden 1600-tallet hadde regjeringsmotstandere prøvd å ta makten med vold. Den såkalte Cato-sammensvergelsen skulle prege Storbritannias politiske liv i tiår fremover.
Bare de rike kunne stemme
Mens statskupp var sjeldne, hørte opprør og opptøyer nesten til dagens orden på starten av 1800-tallet.
Det var harde tider. Fem år tidligere hadde engelske styrker seiret over Napoleon ved Waterloo, men krigen hadde kostet dyrt. Gjeld og arbeidsløshet fulgte i krigens kjølvann.
Verst av alt var det nesten umulig å endre på situasjonen for vanlige folk. Stemmeretten var nemlig forbeholdt den lille prosentandelen av befolkningen som besto av menn med formue.
Mange mente at tiden var inne for å gå drastisk til verks. Blant dem var Arthur Thistlewood, en fallert bonde som nå tilhørte den såkalte Spence-bevegelsen, en revolusjonær bevegelse som jobbet for valgrett for alle, felles eierskap til jord og sosialhjelp til fattige.
Thistlewood deltok i en rekke demonstrasjoner, blant annet de såkalte Spa Fields-opprørene som endte i sammenstøt med hæren.