Elsket keiserinne møter sin skjebne

Den østerriksk-ungarske keiserinnen Elisabeth, blant beundrere kalt Sisi, er elsket og fetert av sine undersåtter. Da hun en dag i 1898 blir angrepet på åpen gate, avfeier hun da også overfallet som et simpelt ransforsøk. Men sammenstøtet viser seg snart å være av en langt mer alvorlig karakter.

Den østerriksk-ungarske keiserinnen Elisabeth, blant beundrere kalt Sisi, er elsket og fetert av sine undersåtter. Da hun en dag i 1898 blir angrepet på åpen gate, avfeier hun da også overfallet som et simpelt ransforsøk. Men sammenstøtet viser seg snart å være av en langt mer alvorlig karakter.

Pictorial Press Ltd/Imageselect

Keiserinne Elisabeth var i strålende humør da hun ved tolv-tiden lørdag den 10. september 1898 forlot luksushotellet Beau Rivage ved Genèvesjøen.

Etter en morgen med shopping i byens fornemme butikker var hun mer enn klar for en båttur.

Den 60 år gamle Elisabeth var gift med en av Europas mektigste menn, Østerrike-Ungarns keiser Frans Josef.

Likevel foretrakk hun å ferdes uten livvakter. På turen ned til damperen ble hun derfor bare ledsaget av sin hoffdame, Irma Sztáray.

Det virket da også lite sannsynlig at noen ville skade Elisabeth. Den milde og vakre keiserinnen, blant beundrere kalt Sisi, var høyt elsket av sine undersåtter. Selv satte hun sin lit til skjebnen.

"Jeg er alltid på vei mot min skjebne, og intet kan forhindre at jeg møter den når tiden er inne," erklærte hun kort tid før turen.

"Keiserinnen er dødelig såret. Vennligst snu med det samme". Irma Sztáray, hoffdame

De to kvinnene ante heller ikke uråd da en mann plutselig styrte målrettet mot dem idet de krysset den lille parken som lå mellom hotellet og kaianlegget.

Elisabeth ville gå til side, men før hun rakk å flytte seg, løftet mannen sin høyre arm. Med stor kraft slo han hånden mot keiserinnens bryst. Så stakk han av løpende.

Keiserinnen falt bakover, men kom seg hurtig på beinene igjen. "Det er ingenting," avfeide hun hoffdamen. Mannen hadde vært en simpel raner, var de enige om.

Hoffdame fryktet hjerteattakk

Få minutter senere gikk keiserinnen om bord på dampskipet, men knapt hadde hun satt foten på dekket før hun falt besvimt om.

Kapteinen spurte bekymret om han skulle vente med å seile. Hoffdamen avviste forslaget. På keiserinnens vegne ba hun ham om å fyre opp under kjelene og forlate havnen.

Mordet vakte oppsikt i hele Europa. Bildet er fra den franske avisa Le Petit Journal.

© Pictorial Press Ltd/Imageselect

Keiserinnen stikkes ned

Luigi Lucheni angrep keiserinne Elisabeth plutselig og uventet midt på åpen gate.

Elisabeth forble imidlertid bevisstløs, og det gjorde Irma Sztáray nervøs. Hoffdamen fryktet at sammenstøtet på veien hadde påført keiserinnen et hjerteattakk.

Bekymret løsnet hun Sisis stramme klær – og gispet ved synet av blodflekken som langsomt spredte seg på chemisen og det fine silkekorset.

"Keiserinnen er dødelig såret. Vennligst snu med det samme," meddelte hun kapteinen med tilkjempet ro.

Få minutter senere la damperen til kai i Genève. På en båre laget av to årer og et stykke seilduk bar seks sjømenn den bevisstløse keiserinnen tilbake til hotellet.

“Jeg kom til Genève med det formål å drepe en kongelig person”. Luigi Lucheni, anarkist og morder, 1898.

“Kort etter ankomsten sukket hun dypt to ganger. Det var de siste livstegn fra henne", fortalte hotellbestyreren senere.

Keiserinnen forblødde langsomt

Etterpå ble keiserinnen obdusert av en lege.

Undersøkelsen hans viste at en skarp gjenstand hadde gjennomboret hennes hjerte og venstre lunge. Mordvåpenet hadde vært så spisst at det etterlot et veldig lite hull. Keiserinnen hadde forblødd langsomt.

På det tidspunktet var mordvåpenet allerede funnet – en fil.

Det samme gjaldt gjerningsmannen: Luigi Lucheni, en 25 år gammel avmagret italiener med anarkistiske tilbøyeligheter, var blitt arrestert kort etter overfallet. Han tilsto umiddelbart.

Kongelige, adelige og en stor folkemengde fulgte den 17. september 1898 den avholdte Elisabeth til hennes siste hvilested i Kapucinerkirken i Wien.

© Vasárnapi Ujság

Lucheni hadde holdt utkikk ved hotellet og fulgt etter keiserinnen.

"Jeg kom til Genève med det formål å drepe en kongelig person.Jeg ville statuere et eksempel for alle som lider uten å gjøre noe for å forandre tingene,” forklarte han.

Mens Lucheni ble avhørt, sørget riket over Sisi. Avisene kom ut med svart sørgerand, og tusenvis fulgte gråtende kisten som ble ført med tog fra Genève til Wien, Elisabeths siste hvilested.

Lucheni ble dømt til livsvarig fengsel, og tiden bak lås og slå ble hard. Personalet hadde ikke mye til overs for den elskede Sisis' morder. 12 år senere ble Lucheni funnet hengt i cellen sin.

Saken ble henlagt som selvmord.