Den østerriksk-ungarske keiserinnen Elisabeth (1837–1898) ble kalt Sisi blant sine beundrere.
Få hele historien om keiserinne Sisis liv her. Fra hennes ulykkelige ekteskap med keiser Frans Josef av Østerrike-Ungarn til det brutale attentatet på henne på åpen gate i 1898.
Bryllupet mellom keiser Frans og Elisabeth
Mer enn 15 000 stearinlys kaster en eventyrlig glød i det fulle kirkerommet. Foran alteret i Wiens Augustinerkirche står to unge mennesker – den 23 år gamle Frans Josef 1., keiser av Østerrike, og hans kommende brud, Elisabeth, en 16 år gammel adelskvinne fra Bayern.
Elisabeth – kalt Sisi – har på seg en praktfull kjole. Den hvite brudekjolen hennes er brodert med gull- og sølvtråd, og et yndig blondeslør er festet til det diamantbesatte diademet i håret. Rundt halsen bærer hun et matchende diamantsmykke.
Vielsen finner sted kl. 19 den 24. april 1854. Etterpå venter en bryllupsmottakelse på keiserpalasset Hofburg.
«Man avslår ikke en keiser!» Sisi om Frans Josefs frieri.
Her blir Østerrikes nye keiserinne gratulert av Europas kongelige og presentert for de utenlandske ambassadørene, og til slutt skal hun hilse på alle medlemmene av den rojale husholdningen. Men plutselig har Sisi fått nok.
En følelse av panikk skyller over den unge keiserinnen, og mens tårene veller frem, flykter hun ut av salen – vekk fra de mange menneskene. Sisi har hatt en bekymringsløs oppvekst som adelsfrøken i Bayern, langt fra de blankpolerte gulvene i den keiserlige hovedstaden, og det storslåtte arrangementet overvelder henne.
Med en kraftanstrengelse klarer Sisi å gjenvinne kontrollen og vende tilbake til gjestene. Panikken under mottakelsen skal imidlertid vise seg å være et forvarsel om at Sisi på ingen måte er klar til å gå inn i den habsburgske fyrstefamilien og livet ved det østerrikske hoffet.
Keiser Frans Josef faller for Sisi
Elisabeth Amalie Eugenie (Sisi) ble født 24. desember 1837 i München som datter av hertug Maximilian og moren Ludovika. Sisi hadde en sorgløs oppvekst, og hertugen lot ofte datteren droppe undervisningen slik at hun i stedet kunne utforske naturen på hesteryggen.
Hertuginne Ludovikas søster – erkehertuginne Sophie – var mor til den ugifte keiser Frans Josef 1. av Østerrike. I 1853 bestemte de to kvinnene at keiseren skulle gifte seg med Sisis storesøster, Helene.
Men den planen gikk i vasken. Da Frans Josef møtte Helene, var hun ledsaget av Sisi, og den unge keiseren hadde bare øye for den vakre lillesøsteren. Sisi følte seg forlegen over Frans Josefs tilnærmelser, og etter sigende ga hun etter for kurtiseringen med ordene:
«Man avslår ikke en keiser!»
Den 24. april 1854 ble den 16 år gamle jenta gift med Østerrikes keiser. Hvetebrødsdagene fant sted i nærheten av Wien på slottet Laxenburg, som var en av habsburgernes foretrukne sommerresidenser.
Netflix-serie om keiserinne Elisabeth av Østerrrike-Ungarn
Netflix-serien «The Empress» (Keiserinnen) beskriver Sisis og Frans Josefs liv sammen. Seriens skapere har imidlertid tatt seg flere kreative friheter i skildringen av de historiske hendelsene.
TV-serie pynter på Sisis og Frans Josefs historie
TV-serien
Møtet: I serien møtes Frans Josef og Sisi første gang i kurbyen Bad Ischl. Det er vår i luften, og møtet fremstilles som kjærlighet ved første blikk.
Kuppet: Keiserens lillebror Maximilian står bak et komplott som skal styrte Frans Josef, slik at han selv kan overta tronen. Kuppet går til slutt i oppløsning.
Dansen: Før bryllupet har valsekongen Johann Strauss den yngre komponert en vals som Sisi og Frans Josef danser til – den såkalte Kaiser-Walzer.
Virkeligheten
Møtet: Sisi og Frans Josef var fetter og kusine, og de hadde møtt hverandre før – i Innsbruck i 1848. Da var Sisi for ung til å tiltrekke seg Frans’ oppmerksomhet.
Kuppet: Historikerne har ingen bevis for at Maximilian planla et kupp. Maximilian ble keiser av Mexico i 1864, men avsatt tre år etter og henrettet.
Dansen: Strauss skrev valsen langt senere. Den ble fremført første gang under Frans Josefs besøk hos den tyske keiseren, Vilhelm 2., i Berlin den 21. oktober 1889.
Ekteskapet fikk en dårlig start fordi den unge lykken måtte vente på grunn av Krimkrigen (1853–1856). Frans Josef ønsket å forbli nøytral i striden. Hver morgen dro han inn til keiserpalasset Hofburg i Wien for å holde møter med sine ministre og de utenlandske diplomatene.
I mellomtiden var Sisi overlatt til hoffdamene sine i Laxenburg. Kvinnene var nøye utvalgt av hennes svigermor, erkehertuginne Sophie. Hoffdamene var middelaldrende kvinner som den unge keiserinnen ikke kunne betro seg til.
Fra begynnelsen følte Sisi en enorm ensomhet. I stedet for kjærlighet og glede var dagene på Laxenburg preget av hjemlengsel og gråt. Sisi skrev et dikt om sitt ulykkelige liv i Wien og hvor mye hun savnet München og byens elv:
«Den unge våren vender tilbake / Og pryder treet med friskt grønt / Og lærer fuglene nye sanger / Og får blomstene til å blomstre vakrere. / Men hva er vårens glede for meg? / Her i det fjerne, merkelige landet? / Jeg lengter etter mitt hjems sol / Jeg lengter etter Isar-stranden.»
Erkehertuginne Sophie styrer keiserinne Elisabeths liv
Det hjalp ikke at Frans Josef og Sisi flyttet inn på residensslottet Hofburg i Wien. Livet ved det stokk konservative hoffet – med dets stive etikette og intrigante atmosfære – var et sjokk for den følsomme Sisi, som utviklet søvnløshet, angst og en spiseforstyrrelse.
Sisis mentale helse betydde ikke så mye for svigermoren.
«En keiserinnes naturlige skjebne er å skjenke en arving til tronen», skrev erkehertuginne Sophie i et notat til Sisi. Alt annet var sekundært.
Som det naturligste i verden blandet Sophie seg også inn i Sisi og Frans Josefs samliv. Det nygifte paret likte å rusle alene gjennom Hofburgs lange ganger og korridorer, men så snart Sophie fikk nyss om gåturene, satte hun en stopper for fornøyelsen.
Fra nå av ble paret eskortert av anstandsdamer. Sisi hatet svigermorens innblanding, men Frans Josef sa ingenting. Han likte ikke å si imot moren.
«Den eneste mannen ved hoffet.» Humoristisk omtale av den mektige erkehertuginne Sophie.
Erkehertuginne Sophie var hoffets grå eminense, og Frans Josef lyttet gjerne til hennes råd. Sophies innflytelse var så stor at folk omtalte henne som «den eneste mannen ved hoffet».
Det ble ikke bedre da erkehertuginnen ble lei av Sisis papegøyer. Hun anbefalte sønnen å få fjernet fuglene slik at Sisi ikke kunne «se skjevt» på dem – angivelig fryktet Sophie at parets fremtidige barn ellers skulle ligne en papegøye.
Forholdet mellom de to kvinnene nådde frysepunktet da Sisi fødte sitt første barn 5. mars 1855. Ikke bare ble datteren oppkalt etter erkehertuginne Sophie, svigermoren installerte også den nyfødte jenta i et værelse i sin egen fløy av palasset.
Den stakkars Sisi, som snart var med barn igjen, måtte som høygravid kjempe seg stønnende opp slottstrappene til erkehertuginnens gemakker når hun ville se datteren sin.
Sisi brukte en blanding av egg og konjakk som sjampo. Håret hennes var så langt og tungt at hun ofte klaget over at det ga henne hodepine.
Sisis skjønnhetsrutine tok det meste av dagen
Moteikonet Sisi tok vare på skjønnheten sin med en rekke selvoppfunne skjønnhetstips som blant annet innebar kremer med hvalolje, hårvask i konjakk og livstruende korsetter.
Sisi pleiet skjønnheten sin i alle døgnets timer. Hun veide seg opptil tre ganger om dagen, og hun tok jevnlig dampbad i den tro at varmen holdt fettet fra livet.
Huden måtte også holdes ung, så Sisi badet derfor hver kveld i olivenolje, og om natten sov hun iført en skinnmaske som innvendig var dekket med knuste jordbær eller rått kalvekjøtt.
Sminke brukte Sisi bare sparsomt, slik at hennes naturlige skjønnhet kunne stråle. For å bevare den brukte hun kremer blandet av hoffets farmasøyt. En av dem inneholdt voks, spermasettolje fra spermhval, mandelolje og rosevann.
Keiserinnens lange, tykke hår ble børstet og ordnet i tre timer hver dag av hennes personlige frisør, som ledsaget Sisi overalt. Annenhver uke måtte lokkene vaskes i en blanding av egg og konjakk, og grå hår ble plukket.
Tidens mote dikterte smale midjer, og Sisi reiste til Paris for å få spesialdesignet ekstra kraftige korsetter slik at midjen hennes kunne snøres inn til bare 40 cm, noe som tok nesten en time.
Keiserinne Elisabeth rammes av depresjon
Parets neste barn, Gisela, ble født 12. juli 1856. Året etter skulle Franz Josef på inspeksjonsreise til den ungarske delen av riket, og Sisi overtalte ham til å ta henne og barna med seg. På den måten kunne hun få et kjærkomment avbrekk fra både svigermoren og det strenge livet ved hoffet.
Reisen ble en stor opplevelse for Sisi, som underveis forelsket seg i ungarerne og landet deres. Men akkurat da livet så lysere ut for den unge keiserinnen, rammet tragedien. Underveis på turen ble døtrene alvorlig syke. Babyen Gisela kom seg, men to år gamle Sophie bukket under.
Etter datterens død ble Sisi rammet av depresjon, men til tross for dette ble hun snart gravid igjen, og i 1858 fødte hun sønnen Rudolf. Som mor til tronarvingen fikk Sisi større spillerom ved hoffet, og hun begynte å dyrke interessene sine: ridning, fekting og gymnastikk.
Sisi hadde elsket å ri siden barndommen, og hun praktiserte fortsatt hobbyen sin ved hoffet – på tross av misbilligelse fra svigermoren.
Skjønnhet var keiserinnens altoverskyggende besettelse, og spiseforstyrrelsen sin ble hun aldri kvitt. 173 cm høy holdt hun en vekt på maks 50 kg hele livet, og hun hadde en vepsetalje med en omkrets på 40–50 cm.
Mens hele Europa falt i svime over Sisis kritthvite porselenshud, smale midje og de lange, kastanjebrune lokkene, var keiserinnens helse i 1860 så dårlig at legen hennes foreskrev et kuropphold på Madeira. Borte fra ektemannen og svigermoren fikk hun det bedre, og å reise ble i årevis Sisis flukt fra hoffet i Wien.
Sisi redder riket fra borgerkrig
I takt med at reisene ble flere, brant kjærlighetens glød i Sisi og Frans Josefs ekteskap ut. Sisi beholdt imidlertid sin kjærlighet til Ungarn. Hver dag satt keiserinnen stille i tre timer mens hun fikk ordnet håret, og brukte tiden på å lære ungarernes språk. Og det fikk hun god bruk for.
Ungarn hadde vært under østerriksk militærstyre siden et feilslått opprør i 1848, men landets innbyggere drømte om frihet. I 1867 nærmet ungarernes boblende misnøye seg igjen kokepunktet, og en ny væpnet konflikt truet. Men så trådte Sisi inn på scenen.
Keiserinne Sisi ble regnet som en av de vakreste kvinnene i verden, og hun ble et stil- og moteikon for kvinner i Europa på 1800-tallet.
Keiserinnen forhindret ved sin diplomatiske innsats en borgerkrig som risikerte å ødelegge hennes elskede Ungarn. Løsningen ble det østerriksk-ungarske kompromisset, der keiserriket Østerrike ble forvandlet til dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn.
Ungarn oppnådde innenrikspolitisk selvstyre, mens Frans Josef og Sisi ble kronet til konge og dronning av Ungarn i Matthiaskirken i Budapest den 8. juni 1867.
Året etter fødte Sisi sitt siste barn, Marie Valerie, på et ungarsk landsted. Henne fikk keiserinnen lov til oppdra selv – uten svigermorens innblanding.
I årene som fulgte, fant Sisi en større grad av ro i livet sitt, men enda en tragedie lå foran henne. I 1889 begikk sønnen Rudolf selvmord i et jaktslott i Mayerling sammen med sin elskerinne. Sorgen over å miste sin eneste sønn var uoverkommelig for Sisi, og fra da av gikk hun som regel kledd i svart.
Etter sønnens død fortsatte keiserinnen sin omflakkende tilværelse, og i 1898 reiste den 60 år gamle Sisi inkognito til Genfersjøen i Sveits. Personalet på hotellet røpet imidlertid den prominente gjesten for pressen, og dette fikk fatale konsekvenser.
Drapet på keiserinne Sisi
Keiserinne Elisabeth var i strålende humør da hun ved tolv-tiden lørdag den 10. september 1898 forlot luksushotellet Beau Rivage ved Genèvesjøen.
Etter en morgen med shopping i byens fornemme butikker var hun mer enn klar for en båttur.
Den 60 år gamle Elisabeth var gift med en av Europas mektigste menn, Østerrike-Ungarns keiser Frans Josef.
Likevel foretrakk hun å ferdes uten livvakter. På turen ned til damperen ble hun derfor bare ledsaget av sin hoffdame, Irma Sztáray.
Det virket da også lite sannsynlig at noen ville skade Elisabeth. Den milde og vakre keiserinnen, blant beundrere kalt Sisi, var høyt elsket av sine undersåtter. Selv satte hun sin lit til skjebnen.
"Jeg er alltid på vei mot min skjebne, og intet kan forhindre at jeg møter den når tiden er inne," erklærte hun kort tid før turen.
"Keiserinnen er dødelig såret. Vennligst snu med det samme". Irma Sztáray, hoffdame
De to kvinnene ante heller ikke uråd da en mann plutselig styrte målrettet mot dem idet de krysset den lille parken som lå mellom hotellet og kaianlegget.
Elisabeth ville gå til side, men før hun rakk å flytte seg, løftet mannen sin høyre arm. Med stor kraft slo han hånden mot keiserinnens bryst. Så stakk han av løpende.
Keiserinnen falt bakover, men kom seg hurtig på beinene igjen. "Det er ingenting," avfeide hun hoffdamen. Mannen hadde vært en simpel raner, var de enige om.
Hoffdame fryktet hjerteattakk
Få minutter senere gikk keiserinnen om bord på dampskipet, men knapt hadde hun satt foten på dekket før hun falt besvimt om.
Kapteinen spurte bekymret om han skulle vente med å seile. Hoffdamen avviste forslaget. På keiserinnens vegne ba hun ham om å fyre opp under kjelene og forlate havnen.
Mordet vakte oppsikt i hele Europa. Bildet er fra den franske avisa Le Petit Journal.
Keiserinne Elisabeth stikkes ned
Luigi Lucheni angrep keiserinne Elisabeth plutselig og uventet midt på åpen gate.
Morderisk erfaring
Lucheni er kamptrent. Før mordet tjenestegjorde han i det italienske kavaleriet under krigen mot Abyssinia (Etiopia).
Våpen er hjemmelaget
Morderen Luigi Lucheni har ikke råd til en dolk. I stedet kjøper han en gammel, rusten fil som han sliper til og forsyner med et treskaft.
Fil borer seg gjennom indre organer
Våpenet skjærer seg gjennom et av keiserinnens ribbein og gjennomborer hjerte og lunge.
Elisabeth forble imidlertid bevisstløs, og det gjorde Irma Sztáray nervøs. Hoffdamen fryktet at sammenstøtet på veien hadde påført keiserinnen et hjerteattakk.
Bekymret løsnet hun Sisis stramme klær – og gispet ved synet av blodflekken som langsomt spredte seg på chemisen og det fine silkekorset.
"Keiserinnen er dødelig såret. Vennligst snu med det samme," meddelte hun kapteinen med tilkjempet ro.
Få minutter senere la damperen til kai i Genève. På en båre laget av to årer og et stykke seilduk bar seks sjømenn den bevisstløse keiserinnen tilbake til hotellet.
«Jeg kom til Genève med det formål å drepe en kongelig person.» Luigi Lucheni, anarkist og morder, 1898.
«Kort etter ankomsten sukket hun dypt to ganger. Det var de siste livstegn fra henne», fortalte hotellbestyreren senere.
Keiserinne Elisabeth forblødde langsomt
Etterpå ble keiserinnen obdusert av en lege.
Undersøkelsen hans viste at en skarp gjenstand hadde gjennomboret hennes hjerte og venstre lunge. Mordvåpenet hadde vært så spisst at det etterlot et veldig lite hull. Keiserinnen hadde forblødd langsomt.
På det tidspunktet var mordvåpenet allerede funnet – en fil.
Det samme gjaldt gjerningsmannen: Luigi Lucheni, en 25 år gammel avmagret italiener med anarkistiske tilbøyeligheter, var blitt arrestert kort etter overfallet. Han tilsto umiddelbart.
Sisis morder, anarkisten Luigi Lucheni, ble idømt livsvarig fengsel. Han brukte livet bak lås og slå til å skrive sine memoarer, som ble utgitt i 1998.
Lucheni hadde holdt utkikk ved hotellet og fulgt etter keiserinnen.
"Jeg kom til Genève med det formål å drepe en kongelig person.Jeg ville statuere et eksempel for alle som lider uten å gjøre noe for å forandre tingene,” forklarte han.
Mens Lucheni ble avhørt, sørget riket over Sisi. Avisene kom ut med svart sørgerand, og tusenvis fulgte gråtende kisten som ble ført med tog fra Genève til Wien, Elisabeths siste hvilested.
Kongelige, adelige og en stor folkemengde fulgte den 17. september 1898 den avholdte Elisabeth til hennes siste hvilested i Kapucinerkirken i Wien.
Lucheni ble dømt til livsvarig fengsel, og tiden bak lås og slå ble hard. Personalet hadde ikke mye til overs for den elskede Sisis' morder. 12 år senere ble Lucheni funnet hengt i cellen sin.
Saken ble henlagt som selvmord.