I desember 1672 går den 30 år gamle Mary Carleton inn i Londons tinghus Old Bailey. Hun er anklaget for å ha stjålet en sølvtallerken, men under rettssaken viser tyveriet seg å være hennes minste forbrytelse.
Året før hadde hun blitt dømt for tyveri og forvist til den britiske kolonien Jamaica, men hun rømte derfra og fant veien tilbake til London. Derfor er hun også tiltalt for å ha stukket av fra sin straff.
Men Mary forteller dommeren at hun på egen hånd forhindret et mytteri på skipet som fraktet henne til Jamaica.
«Jeg kom på så god fot med skipets kaptein og Jamaicas guvernør at de lot meg reise hjem», hevder hun uten å blunke.
Verken dommeren eller juryen tror på den forklaringen, og i de neste dagene dukker det opp nye anklager mot Mary Carleton: bigami, tyveri og bedrag.
Etter hvert ser det mørkt ut for serieforbryteren, men hittil har hennes glatte tunge og aristokratiske trekk alltid hjulpet henne ut av kattepinen.
Hun har i årevis utgitt seg for å være tysk prinsesse, så hun hadde fått kontakt med rike, unge menn og kunnet loppe dem for formuer.
Hun kalles «den grå enken», for i motsetning til «den svarte enken» dreper hun ikke sine menn – hun lokker dem inn i et nett av løgn før hun forsvinner med pengene deres.