Fredag den 14. mai 1610 befant Frankrikes kong Henrik 4 seg i en veldig lite majestetisk situasjon. Klemt inn mellom et høylass og en vogn full av vinfat, sto kareten hans hjelpeløst fast i Rue de la Ferronnerie i sentrum av Paris.
Kvinnene i den trange gatens tallrike salgsboder stirret med store øyne mens kongens lakeier kledd i fargerike uniformer prøvde å trekke løs vognen. Men det komiske opptrinnet forvandlet seg plutselig til en blodig tragedie.
Forferdet betraktet Montbazon strømmen av blod som rant fra majestetens munn.
En rødskjegget mann kastet seg plutselig mot kareten og klorte seg fast. Mannen løftet armen, og en lang, skarp kniv glimtet i luften utenfor det åpne sidevinduet. Med all sin kraft støtte attentatmannen våpenet sitt inn i kongens kropp.
"Hva skjer, Deres Majestet?" lød det forskrekket fra Montbazon, en av de fire hoffmennene som ledsaget kongen i kareten.
"Det er ingenting," svarte kongen. Men stemmen ble svakere for hvert ord. Forferdet betraktet Montbazon strømmen av blod som rant fra majestetens munn.
Toleranse kostet Henrik livet
Folk flyktet i panikk fra gaten slik at kongen kunne passere. Snart tordnet kareten, trukket av hester i full galopp, inn på gårdsplassen foran kongens residens, Louvre. En lege ilte til, men monarkens liv sto ikke til å redde. Han åpnet øynene et par ganger og gled deretter inn i døden.
Gjerningsmannen var allerede funnet: François Ravaillac ble pågrepet av kongens vakter umiddelbart etter drapet. Motivet hans ble også raskt kjent: Ravaillac var en fanatisk katolikk og hadde, i likhet med mange av sine trosfeller, rast mot det såkalte Nantes-ediktet.
I 1598 hadde Henrik 4 med dette ediktet gitt sin tillatelse til at hugenotter (protestanter) fritt kunne praktisere sin religion i det ellers overveiende katolske Frankrike.
Henrik 4. skulle på sykebesøk til sin nære rådgiver, hertugen av Sully, da Ravaillac overfalt ham.
Ravaillac slo til ved kareten
Kareten var åpen
Kongens karet hadde ikke glass i vinduene, og lærskoddene som skulle beskytte majesteten var fjernet på drapsdagen.
Drept med kjøkkenkniv
Ravaillac stjal drapsvåpenet – en lang, skarp kjøkkenkniv – fra en kro i Paris. Kort før drapet slipte han kniv-spissen sylskarp.
Ravaillac ble arrestert
Gjerningsmannen forsøkte ikke engang å flykte etter udåden, ifølge vitner. De kongelige vaktene kunne derfor lett pågripe den blodinnsmurte Ravaillac.
Henrik hadde selv vært hugenott før han konverterte til katolisismen for å kunne bli konge av Frankrike. Han ble ansett som en forræder både av katolikker og protestanter, og attentatmenn fra begge leirer hadde strebet ham etter livet 24 ganger.
“Jeg har intet imot å dø. Jeg har utrettet det jeg kom for å gjøre”. Ravaillac under rettssaken.
Med unntak av et kutt i leppen, hadde Henrik sluppet fra det uten en skramme inntil Ravaillac slo til.
Avhør avslørte snart at Ravaillac var en religiøs fanatiker som ikke bare mente at den drepte kongen hadde forrådt den sanne troen. Attentatmannen var også overbevist om at Henrik 4 planla å myrde paven og flytte pavestolen til Paris.
En kroppsvisitering avslørte dess-uten at Ravaillac hadde små lapper fulle av religiøse besvergelser i alle klesplaggene sine.
Henrettelsen var et trekkplaster
Da rettssaken mot ham begynte, opptrådte Ravaillac forbløffende rolig og virket fortrolig med sin skjebne.
"Jeg har ikke noe imot å dø. Jeg har utrettet det jeg kom for å gjøre,” proklamerte han.
Bødlene torturerte Ravaillac i halvannen time før den dømte endelig døde.
Retten dømte drapsmannen for forræderi – og tildelte ham en grusom død.
Straffen ble eksekvert den 27. mai på retterstedet Place de Grève.
Den polske adelsmannen Jakub Sobieski befant seg i Paris, og han berettet i dagboken sin at henrettelsen var et trekkplaster: “Det var slik en trengsel på tak og i vinduer at utlendinger betalte enorme summer for å få en plass".
Tilskuerne overvar hvordan bødlene flådde stykker av Ravaillacs bryst, armer og bein ved hjelp av glødende tenger. Deretter helte de en blanding av flytende voks og svovel i sårene.
Den dømte ble også overhelt med kokende olje før han til slutt fikk armer og bein bundet fast til fire hester som trakk i hver sin retning og rev ham fra hverandre.
Tilskuerne på stedet hakket etterpå biter av den døde forbryteren. Sobieski berettet at en av hans bekjente "kjøpte flere deler av Ravaillacs lik, som han i fullt raseri stekte sammen med egg og fortærte."