Mand foran computer

Fløyter, hullkort og telegrafer – hackeren kom før internettet

Før datavirus ble en milliardforretning for kriminelle, reddet hackere jøder fra døden i KZ-leirer, samlet inn penger til aids-forskning og drev telefontull med paven.

Før datavirus ble en milliardforretning for kriminelle, reddet hackere jøder fra døden i KZ-leirer, samlet inn penger til aids-forskning og drev telefontull med paven.

Shutterstock

Hver eneste dag blir ca. 30 000 hjemmesider over hele verden hacket - dvs. at uberettigede skaffer seg adgang til dem. Angrepene har økt fra år til år, og i 2025 vil regningen for hacking og lignende cyberangrep beløpe seg til ca. 95 000 milliarder kroner, anslår Cypercrime Magazine.

Den digitale tidsalderen har gjort hacking til en global sikkerhetstrussel og en lukrativ virksomhet for kriminelle. Men fenomenet oppsto lenge før oppfinnelsen av datamaskinen og internett.

De første hackerne moret seg med å angripe telegrafene og ringe gratis på telefonen ved hjelp av fløytelyder.

1. Den første hacker angriper telegrafen

Nevil Maskelyne og Guglielmo Marconi

Tryllekunstneren Nevil Maskelyne (tv.) hadde sett seg lei på Guglielmo Marconi (th.) Han mente at italieneren lurte folk med teknologien sin.

© Hulton Deutsch/History Archive

Den 4. juni 1903 sto pioneren innenfor radiotelegrafi, Guglielmo Marconi, på en klippe i Cornwall.

Her, fra det sørvestligste hjørnet av England, skulle han for første gang i historien sende en melding i morsekode gjennom eteren til et forventningsfullt publikum i en forelesningssal i London - en avstand på nesten 480 km.

Marconi hadde på forhånd forsikret seg om at den trådløse forbindelsen var helt sikker, men få minutter før overføringen lyktes det tryllekunstneren Nevil Maskelyne å hacke seg inn på forbindelsen ved hjelp av sin egen telegraf.

I London spyttet mottakerapparatet ut en ganske uventet melding, til publikums store forvirring: «rotte, rotte, rotte ...». Så fulgte et rim:

«Det var en ung fyr fra Italia som lurte publikum på vakkert vis».

Opptrinnet ble omtalt som «vitenskapelig vandalisme», men slik så ikke Maskelyne på det. I et brev til avisen The Times forklarte han at formålet med angrepet var å vise at Marconis trådløse teknologi var alt annet enn privat.

2. Franskmann reddet tusenvis av jøder fra KZ-leirer

Kvinde, hulkortmaskine, kz-nummer

Hullkortmaskiner var en forløper til datamaskinen og ble bl.a. brukt under folketellinger.

© Nara/Photo Researchers/Ritzau Scanpix

Nazistenes effektive utryddelse av de tyske jødene kan i høy grad tilskrives bruken av hullkort, som var en forløper til datamaskinens minne og databehandling.

Informasjon om den enkelte innbygger ble samlet på et kort av papp, hvor hvert hull i kortet representerte en opplysning. Var det et hull et bestemt sted, betydde det for eksempel at personen var gift eller hadde barn. Et manglende hull på samme sted betydde ugift eller barnløs. I Tyskland ble informasjon om etnisk tilknytning registrert - om personen f. eks. var jøde.

Også Frankrike hadde innført hullkort, og etter okkupasjonen av landet under 2. verdenskrig overtok nazistene hullkort-arkivet.

Embetsmannen René Carmille, som var ansvarlig for hullkortsystemet, bestemte seg for å sabotere de tyske planene. Han omprogrammerte hullkortmaskinene slik at de aldri klippet hull i den 11. kolonnen, som anga om en person var jødisk.

Det anslås at Carmille med sin hacking reddet tusenvis av jøder. Nazistene sendte ham til KZ-leiren Dachau, hvor han døde i 1945.

3. Blindt barn lurte teleselskapene ved å plystre

Lille dreng, mønttelefon

På 1950-tallet ble det mulig å hacke telefoner vha. bestemte lyder. Det skyldtes at maskiner overtok oppgaven med å koble opp samtaler.

© Shutterstock

I 1957 sitter den sju år gamle, blinde gutten Joe Engressia med et telefonrør i hånden. Han spisser leppene og sender en høy plystretone på nøyaktig 2600 hertz inn i trakten. Telefonen kvitterer med en «ker-chink»-lyd, som forteller at han har låst opp systemet.

I de gamle amerikanske telefonsystemene ble det brukt forskjellige toner for å styre spesifikke handlinger i nettverket. Tonen på 2600 hertz fungerte som en slags nøkkel som stengte for selskapets kontroll over samtalen, men holdt linjen åpen. Dermed var det mulig å ringe gratis til hele verden uten at det kunne spores.

Joe var den første som hacket telefonsystemer – også kalt phreakers (en kombinasjon av ordene phone og breakers) – og snart ble den unge hackerens metode utbredt blant andre teknologi- og telefonentusiaster i USA.

I disse kretsene ble Joe Engressia kjent under hackernavnet «Joybubbles». Og da han døde i 2007 kalte avisen The New York Times ham for «telefonhackernes Peter Pan».

Se en voksen Joe Engressia demonstrere hvordan han kan plystre opp telefonsystemet:

4. “Hacking” oppsto på et amerikansk universitet

Avisudklip

Verbet “å hacke” har røtter helt tilbake til middelalderen. På 1960-tallet fikk det sin moderne betydning.

© MIT

Begrepet "hacking" fikk på 1950-tallet en ny betydning på det tekniske universitetet MIT i USA. Ordet ble spesifikt brukt av institusjonens modelljernbaneklubb når de modifiserte de elektroniske kretsene for å styre togene.

I begynnelsen var begrepet positivt ladet og ble brukt for å beskrive inngrepene som tvang systemer til å løse andre oppgaver enn systemene var tiltenkt. Den 20. november 1963 brukte imidlertid redaktøren av MITs studentavis, The Tech, ordet «hackers» for å betegne studenter som tok over universitetets telefoner ved å gjenskape de spesifikke tonene som «låste opp» telefonsystemet.

Administratoren av MITs telefonsystem var grundig lei av de unges moro og advarte om at det i verste fall kunne resultere i utvisning fra universitetet og fengselsstraff.

I dag fins det fortsatt to typer hackere: de som blir ansatt for å bryte seg inn i et system for å finne dets svakheter, og de som hacker med kriminelle hensikter.

6. Mannen bak e-posten laget det første antivirusprogrammet

Kort over USA, ARPANET

ARPANET var den tidligste utgaven av internett. Det forbandt bl.a. universiteter og militære forskningsinstitusjoner på tvers av USA.

© UCLA and BBN & Shutterstock

Det første dataviruset tilskrives programmereren Bob Thomas, som i 1971 jobbet på ARPANET – et nettverk utviklet av det amerikanske forsvaret som betraktes som forløperen til internett.

Bob Thomas fikk i oppdrag å utvikle en måte til raskere å dele informasjon mellom de primitive datamaskinene på nettverket.

Han laget derfor programmet «Creeper», som infiserte en datamaskin. Deretter laget han en kopi av seg selv, som hoppet videre til neste datamaskin i nettverket. Thomas' virus var imidlertid ikke skadelig, men infiserte bare datamaskinene med tekstmeldingen:

«I'M THE CREEPER. CATCH ME IF YOU CAN».

Viruset var utrolig effektivt og spredte seg raskt til alle 28 datamaskiner på ARPANET.

For å få bukt med «Creeper,» laget Bob Thomas' kollega Ray Tomlinson et motvirus han kalte «The Reaper», som hoppet fra datamaskin til datamaskin for å fjerne «Creeper»-viruset.

Samme år sendte for øvrig Tomlinson den første elektroniske postmeldingen mellom to datamaskiner. Dermed var e-posten en realitet.

7. Trojansk hest infiserte datamaskin med quizspill

Mand, magnetbånd

På 1970-tallet var magnetbånd den mest utbredte måten å dele data på. De var besværlige å jobbe med og tok stor plass. På 1980-tallet ble båndene erstattet av disketter.

© MARKA/Imageselect

I 1975 utviklet programmereren John Walker dataspillet «Animal», der datamaskinen skulle gjette hvilket dyr spilleren tenkte på.

Spillet ble en stor hit blant Walkers venner og kolleger, som alle ville ha sin egen kopi. For å dele spillet sitt måtte Walker imidlertid kopiere det ned på magnetbånd, som skulle sendes fysisk.

Han fant raskt ut at dette var en altfor besværlig metode, og han utviklet derfor programmet «Pervade», som i all hemmelighet ble lagt på magnetbåndene med «Animal». Programmet infiserte datamaskinen og sørget for å legge «Animal» og seg selv på alle senere tilkoblede magnetbånd.

Walker mente at han ikke gjorde noe galt - alle ville jo gjerne ha spillet hans. Magnetbånd ble delt hyppig, og i løpet av en uke var Walkers program spredt fra San Francisco på vestkysten til Washington D.C. på østkysten.

«Pervade» var den første trojanske hesten, dvs. et virus forkledd som lovlig software. I dag er trojanske hester sjelden så uskyldige, og gjør skade for milliarder av dollar når de brukes til å angripe for eksempel en banks nettverk.

8. Aids-aktivist tok datamaskiner som gisler

AIDS-diskette

Joseph Popps diskett så uskyldig ut. Men når den ble satt i datamaskinen, startet en skjult nedtelling som endte med at filene på maskinen ble låst.

© Copyright by Eddy Willems

I 1989 sendte biolog Joseph Popp ut et spørreskjema på diskett til 20 000 leger, sykehus og forskere. Han ville beregne risikoen for at en person utviklet aids. Frykten for sykdommen var på sitt høyeste, og programmet ble flittig brukt.

Ingen ante at Popp hadde forsynt disketten med en trojansk hest, som – når datamaskinen var blitt slått på 90 ganger – stengte tilgangen til alle lagrede filer.

Ofrene ble møtt av en rød skjerm som fortalte dem at de måtte sende 189 dollar til en postboks i Panama for å få "låst opp" maskinen igjen.

Da Popp ble arrestert for utpressing, fortalte han politiet at løsepengene var tiltenkt aids-forskningen.

Han klarte imidlertid ikke å presse så mye penger ut av ofrene sine, for viruset hans var dårlig laget og kunne lett omgås. Likevel regnes han som skaperen av verdens første «ransomware», der datafiler blir tatt som gisler og hackerne krever penger for å låse dem opp.

I 2021 ble det anslått at det ble utført 714 millioner ransomware-angrep på verdensplan.