Natt til 8. juli 1455 ånder alt ro og fred på slottet Altenburg i Midt-Tyskland. De to prinsene, 14 år gamle Ernst og 12 år gamle Albrecht, sover godt på rommet sitt.
Slottet, som tilhører prinsenes far, kurfyrste Fredrik 2. av Sachsen, ligger på en klippe litt utenfor byen Altenburg, og middelalderborgen med sine tykke murer regnes for å være en av Tysklands sikreste.
Men roen varer ikke. I sommernattens mørkeste timer lister en gruppe menn seg inn i slottet. Tunge skritt mot steingulvet gir gjenlyd i slottets korridorer. Utenfor prinsenes rom stopper de.
Snart skal de to guttene rives ut av sin trygge søvn og deres uskyldige barneverden forvandles til et mareritt.
I barneværelset overrumplet forbryterne de to prinsene, trakk dem med utenfor og bortførte dem.
Trygghet og uskyld var mangelvare i Tyskland på 1400-tallet. Krig og strid forekom ofte, og kurfyrsten holdt seg ikke tilbake.
I den såkalte saksiske brorskapskrigen kjempet han og broren Wilhelm i fem år om familiens jord. Striden endte med et forlik, men skaffet kurfyrsten en bitter fiende.
Ridderen Kunz von Kauffungen kjempet lojalt som en av Fredriks mest betrodde menn. Men da ridderen ble tatt til fange under striden, nektet kurfyrsten å betale løsepengene på 4000 gylden. Fyrsten ville heller ikke høre snakk om å erstatte ridderens tap av jord og eiendom.
Kunz von Kauffungen, som nå var på fallittens rand, saksøkte kurfyrsten, men fikk ikke medhold. I 1455, fire år etter freden, tenkte han derfor ut en plan: Han ville kidnappe kurfyrstens to sønner. Først når Fredrik ga ham penger og eiendom tilbake, ville han slippe prinsene fri.
Prinser ble stjålet fra barneværelset
Historien om prinsene var populær på 1800-tallet. Bildet er fra en historiebok.
Kjøkkengutt hjalp til
Alt var nøye planlagt da Kunz von Kauffungen natt til 8. juli med sine medskyldige, ridderne Wilhelm von Mosen og Wilhelm von Schönfels, samt 30 ryttere dro mot slottet.
Gjennom forbindelser ved hoffet visste ridderen at kurfyrsten var bortreist, og inne i slottet ventet Hans Schwalbe, en kjøkkengutt som Kauffungen hadde sikret ansettelse på slottet.
Nå åpnet Hans Schwalbe porten til slottet og lot ridderen og hans medskyldige komme inn.
Den 13. juli 1455 ble ridderen dømt til døden. Neste dag ble han halshugget på torget.
I barneværelset overrumplet forbryterne de to prinsene, trakk dem med utenfor og bortførte dem på hesterygg.
Så snart hoffolkene oppdaget hva som hadde skjedd, lot de kirkeklokkene tilkalle folk. Snart stimlet bønder, kullbrennere, munker og andre til for å fange bortførerne.
For å forvirre forfølgerne delte kidnapperne seg. Mens de to medskyldige med prins Ernst red mot byen Hartenstein, dro Kunz von Kauffungen sammen med Albrecht mot Böhmen, hvor kurfyrsten ikke hadde noen makt.
Så langt kom ikke ridderen. Ved et kloster i Erzgebirge på grensen til Böhmen pågrep en snarrådig kullbrenner ham. Kurfyrstens folk satte ridderen i varetekt og førte Albrecht i sikkerhet.
Straffen ble hard
I mellomtiden gjemte de to medskyldige seg med Ernst i en forlatt minesjakt, senere kalt die Prinzenhöhle, prinsegrotten, nær Hartenstein.
Kunz von Kauffungen ble ifølge overleveringen fengslet i Grünhain-klosterets tårn etter at en kulbrenner pågrep ham like ved bygningen.
Da ryktene om at Kauffungen var tatt til fange, nådde ridderne tre dager senere, henvendte de seg til herren på borgen i Hartenstein. Han ga dem fritt leide ut av Sachsen, mot at de til gjengjeld slapp Ernst fri og fortalte alt de visste.
Kunz von Kauffungen slapp ikke så lett. Den 13. juli 1455 ble ridderen stilt for retten og dømt til døden.
Neste dag ble han halshugget på torget i Freiberg. Familien ble fordrevet fra landet og eiendommene hans jevnet med jorden.
Kurfyrsten takket Gud i kirken for sine sønners frelse. Men redningen fikk mer vidtrekkende betydning enn kurfyrsten kunne ha forestilt seg. Prinsene grunnla nemlig de slektslinjene som fortsatt i dag leverer kronede hoder til Europas fyrstehus – herunder Englands Elizabeth 2.