Frankrike var i kaos
Fousset var langt fra den første som fikk besøk av banden som kalte seg Les Chauffeurs – “Fyrbøterne”.
"En ny type kriminelle gjør landet usikkert. De kalles chauffeurs fordi de brenner ofrenes føtter for å finne ut hvor de gjemmer pengene. De er ikke isolerte forbrytere, men tallrike og velorganiserte bander. Skrekken sprer seg fra region til region; vi må gjøre noe", lød et opprop fra regjeringen i 1796.
Men å fange forbryterne var lettere sagt enn gjort. Den franske revolusjonen hadde brutt ut i 1789 og etterlatt landet i en borgerkrigslignende tilstand. Forbrytere hadde lett spill.
Les Chauffeurs benyttet seg til fulle av maktvakuumet. Forkledd oppsøkte de ensomt beliggende gårder for å tvinge verdier fra beboerne.
Gjenstridige ofre fikk føttene overhelt med likør eller smurt inn med fett slik at flammene virkelig kunne ta tak.
En bonde i nærheten av byen Chartres ble kraftig forbrent over hele kroppen da banden kastet ham inn i peisen hele fire ganger for å få ham til å lystre.
Banden fortsatte å herje med uforminsket kraft i to år og etterlot seg et blodspor. Tolv dager etter overfallet døde Nicolas Fousset av skadene.
Folk i området var rasende over skjebnen til den hyggelige monsieur Fousset. Folkestemningen fikk de allerede hardt pressede gendarmene til å trappe opp patruljeringen i området.
Vagabonder ledet gendarm på sporet
Kort tid etter arresterte en gendarm ved navn Pierre-Pascal Vasseur et lurvete par – en mann og en kvinne – som streifet rundt på landeveiene rundt Orgères og truet og ropte mot folk.
Under avhøret avslørte mannen at han var medlem av Les Chauffeurs.
Han ramset opp – sannsynligvis mot løfter om nedsatt straff – en lang rekke medskyldige.
Vasseur satte seg fore å komme til bunns i saken. I mer enn fire måneder reiste han på hesteryggen land og strand rundt for å avhøre og arrestere bandemedlemmer.
Rundt 300 menn, kvinner og barn ble avhørt. Den harde kjernen i banden fanget Vasseur på fersk gjerning mens de i en skog planla et angrep på et slott i nærheten av Toury samt seks bondegårder.
I mars 1800 kunne påtalemyndigheten stille 45 menn og 37 kvinner for retten. I mellomtiden var Frankrike snudd på hodet. Året før – i november 1799 – hadde general Napoleon tatt makten i et ublodig kupp og gjort seg selv til konsul med vide fullmakter.
Nå skulle det herske ro og orden i landet igjen.
Og retten fulgte opp. 23 bandemedlemmer ble dømt til døden.
To døde kort tid etter i det overfylte fengselet. De resterende 21 ble henrettet i giljotinen på torget i Chartres 4. oktober 1800. De hadde alle på seg røde skjorter slik at alle kunne se dem tydelig.
Mange andre bandemedlemmer fikk lange fengselsstraffer. Det tok Napoleon noen år til å slå ned på andre røverbander. Men Les Chauffeurs hørte ingen mer til.