Hvem drepte Mozart?

En sjalu rival, den bedratte ektemannen eller hans utslitte kone? Komponisten Wolfgang Amadeus Mozart døde 35 år gammel, på høyden av sin kunstneriske karriere. Var det drap? Ryktene florerte i Wien.

En sjalu rival, den bedratte ektemannen eller hans utslitte kone? Komponisten Wolfgang Amadeus Mozart døde 35 år gammel, på høyden av sin kunstneriske karriere. Var det drap? Ryktene florerte i Wien.

Bridgeman Images

Constanze Mozart tok imot sin søster Sophie i døren til leiligheten i Rauhensteingasse i keiserens Wien.

"Takk Gud for at du er kommet, kjære Sophie!" utbrøt Constanze. "I går var han så syk at jeg ikke trodde han ville leve til i morgen. Vær søt å bli hos meg i dag. Hvis han får et nytt anfall, vil han dø i aften ...”

Hun førte søsteren inn i sykeværelset. Med stort besvær kom den 35 år gamle Mozart seg opp på albuen og hilste på henne.

“Kjære Sophie, jeg er så glad for at du har kommet. Du må bli til i aften og se meg dø,” sa han lavt.

Sophie prøvde å muntre opp svogeren; selvfølgelig ville han bli frisk igjen.

"Jeg har allerede smaken av døden i munnen," lød det spakt fra Mozart.

Ved sengen våket også komponistens assistent, Franz Süssmayr. På dynen lå det ufullendte partituret til “Requiem i d-moll”, som Mozart fremdeles jobbet med.

Constanze og Sophie våket ved sengen gjennom hele natten. De siste timene var komponisten bevisstløs.

Sophie erindret senere at han kort før sin død hadde forsøkt å nynne trommepassasjene fra "Requiem" – "jeg kan fremdeles høre dem for meg", sa hun grøssende.

Constanze fortalte at slutten kom hurtig: “Med ett begynte han å kaste opp. Det var brunt og sprøytet ut av ham i en stråle. Og så var han død.” Det var den 5. desember.

Under en gåtur i Prater-parken utenfor Wien avslørte Mozart overfor Constanze at noen hadde forgiftet ham.

© Archives Charmet/Bridgeman Images

Gravfølge til den ukjente grav

To dager senere startet Mozarts gravfølge i retning av St. Marx-kirkegården sør for Wien. Men underveis kom uværet.

Joseph Deier, som drev et vertshus langs veien, fortalte hvordan regn og snø falt samtidig: “Det var som om naturen ville vise sin vrede over at så få hadde møtt frem til komponistens siste reise. Bare noen venner og tre kvinner fulgte den døde”.

Mozarts enke var ikke å finne blant de sørgende. Noen hevdet at hun var altfor nedbrutt av sorg. I stedet hadde Constanze skrevet et dikt til ektemannen -–det sluttet med ordene:

“I ni år var vi bundet sammen av de kjærligste bånd som aldri ble brutt her på Jorden. Å, kunne jeg dog snart slutte meg til deg for alltid”.

Ved byporten ble vinden så sterk at de sørgende måtte vende om. Bare kusken på likvognen fulgte den store komponist til graven. Mozarts kiste ble lagt i jorden sammen med fire andre.

Denne nye skikken var en av keiser Josefs mange fremsynte ideer; han ville ha en slutt på pengefråtseriet ved begravelser. Enkeltgraver var forbeholdt landets rikeste, og Mozart var ikke blant dem.

Noen dager senere bekreftet en notis i avisen "Der heimliche Botschafter" et rykte som hadde svirret lenge i den østerrikske hovedstaden – Mozart var bankerott:

“Enken etter en mann som hele Europa viste den største beundring for sitter blant sine sultende barn under en tyngende gjeld. En tjenestemann ga henne 10 gylden i pant for Mozarts ur så han kunne bli begravet.

Like etter lød overskriften i en av Berlins aviser: “Mozart er død. Ettersom kroppen hovnet opp etter døden, tror noen at han ble forgiftet”. Mistanken om et drap var sådd.

Etter Mozarts død svirret det rykter om at hans bortgang ikke skyldtes naturlige årsaker. Men hvem ville ha tjent på å drepe ham? Mistanken falt hurtig på fire personer som sto komponisten nær.

© Fine Art Images/Imageselect, la sacra musica & The Print Collector/Imageselect/Wikimedia/Shutterstock

Den glade enke

Constanze Mozart (1762-1842) ble gift med Mozart som 20-åring. Den unge kvinnen hadde garantert ikke forventet at samlivet med den berømte komponisten ville utvikle seg til et mareritt av økonomiske problemer og flere livstruende graviditeter. Var Constanze så lei sin mann at hun ga ham gift?

© Fine Art Images/Imageselect, la sacra musica & The Print Collector/Imageselect/Wikimedia/Shutterstock

En sjalu ektemann

Franz Hofdemel(?-1791) var embetsmann i Wien og gift med den 23 år gamle Magdalena, som var elev av Mozart. Vedvarende rykter fortalte at de to hadde et forhold. Ga den sjalu ektemannen komponisten gift? Faktum er at Hof­demel dagen etter Mozarts død forsøkte å drepe sin unge hustru.

© Fine Art Images/Imageselect, la sacra musica & The Print Collector/Imageselect/Wikimedia/Shutterstock

Mozarts konkurrent

Antonio Salieri (1750-1825) var kapellmester ved det keiserlige hoffet i Wien og en av tidens mest feterte komponister. Han var den første som ble hengt ut på ryktebørsen. Antydninger fremsatt av Mozarts enke utpekte ham som ansvarlig for Mozarts død. Kan han ha følt seg truet av Mozarts talent?

© Fine Art Images/Imageselect, la sacra musica & The Print Collector/Imageselect/Wikimedia/Shutterstock

Assistent og rival

Franz Süssmayr (1766-1803) var ansatt som Mozarts assistent. Det har blitt antydet at Süssmayr og Constanze Mozart hadde et forhold, og at han gjorde henne gravid. Sommeren 1791 dro de sammen på et kuropphold i Baden. Drepte assis­tenten Mozart for å få Constanze for seg selv?

Den fornuftige Constanze

Wolfgang Amadeus og Constanze Weber hadde møttes 15 år tidligere. På den tiden kom han til musikeren Franz Webers hjem for å gjøre kur til hennes eldre søster Aloysia.

Men hun ga ham kurven og den unge komponisten måtte forlate huset med knust hjerte.

Noen år senere forsøkte Mozart seg igjen. Denne gang var det Constanze som var målet for hans stormfulle følelser, og hun sa ja.

I et brev til sin far Leopold berettet Mozart at Constanze var “Weber-familiens "martyr" og den mest varmhjertede, klokeste og – kort sagt – den beste av dem alle. Hun har tatt på seg ansvaret for hele husholdningen”.

Ifølge Mozart var den 20 år gamle utkårede ikke direkte vakker. Skjønnheten besto av "to små, sorte øyne og en vakker figur".

Constanzes største styrke var hennes fornuft og praktiske sans, forklarte Mozart henrykt: “Hun er langt fra ødsel. Det meste av hva en kvinne trenger, lager hun selv, og hun setter selv opp sitt eget hår”.

Leopold, som i begynnelsen var imot forholdet, kunne ikke benekte at Constanze var nøysom.

Etter en familiemiddag hos de nygifte bemerket han at “måltidet verken var for overdådig eller for spartansk. Når det kommer til mat og drikke, er husholdningen i høyeste grad økonomisk”.

Pengene forsvinner hurtig

Mozart var stikk motsatt. Den nygifte Constanze oppdaget raskt at ektemannen ikke hadde forstand på penger.

Han levde over evne, og for å finansiere sin overdådige livsstil skrev han en strøm av tiggerbrev til venner og bekjente.

Pengene gikk til en leilighet som kostet 500 gylden i året – beløpet tilsvarte den årlige inntekten til en tjenestemann ved hoffet. Enkelte år utgjorde husleien mer enn halvparten av Mozarts inntekter.

Han innrettet også et herreværelse med et kostbart biljardbord og betalte endog for en karet med seks hester.

Da noen påpekte at et seksspann bare sømmet seg for en prins, svarte han med en lykkelig latter: “Ja, hvis det var hester. Men dette er bare ponnier, og dem finnes det ingen regler for!”

Mozart elsket også kostbare klær, juveler og hasardspill. Den fortvilte Constanze kunne bare se på mens mannens utilstrekkelige inntekt ble ødslet bort.

Men Mozart forklarte henne at forbruket var ledd i en strategi: "Man må aldri fremstå som simpel – det er det viktigste – ellers har man ingen sjanse. Den som er frekkest har de største sjansene til å lykkes!”

Den store sjansen lot imidlertid vente på seg, måtte Constanze erkjenne. Familien Mozart levde fra hånd til munn.

“Kanskje jeg ikke tjener penger, kanskje må jeg sulte, men jeg er likeglad!” Mozart

Tunge år i Mozarts hjem

Det som gjorde situasjonen enda verre var at Mozarts musikalske stjernestatus var for nedadgående. Musikken hans hadde blitt altfor avansert for Wiens publikum.

Allerede etter premieren på operaen "Bortførelsen fra Seraillet" i 1782 uttalte keiser Josef de advarende ordene: "Det er for vakkert for våre ører, min kjære Mozart! Og med forskrekkelig mange toner!”

I likhet med publikum foretrakk Constanze "den unge Mozart" med hans forførende melodier som fikk hele Wien til å nynne med.

Komposisjonene var ikke bare et spørsmål om smak, men også om penger. En stor del av Mozarts inntekter kom fra musikkforleggere som solgte notehefter til Europas musikkelskere – og de slo nå knuter på seg.

Forleggeren Franz Anton Hoffmeister oppfordret Mozart til å tenke litt mer på kundenes ønsker.

"Hvis jeg ikke tjener penger, kan jeg ikke lenger utgi musikken din," forklarte Hoffmeister, men Mozart avviste å skrive mer populær musikk: "Kanskje jeg ikke tjener penger, kanskje må jeg sulte, men jeg er likeglad!"

For Constanze var livet en lang kamp. I tillegg til den elendige økonomien ble det unge paret rammet av flere tragedier.

Deres første barn døde bare to måneder gammel av dysenteri. I 1784 kom Karl Thomas til verden som et sunt og friskt barn, men de følgende tre barna døde alle som spebarn.

Sorgen fikk Mozart til å begrave seg i arbeidet. Det ble opp til Constanze å holde familien sammen – til tross for at hun var gravid mesteparten av tiden og også plaget av sykdom.

Hun fikk væskende byller på beina, noe som gjorde det vanskelig for henne å gå. Likevel holdt hun fasaden – selv om hun sjelden visste hvordan hun skulle betale husleien.

I en ekstra vanskelig periode måtte Constanze pantsette smykkene sine. Alle ville forstå hvis hun var lei ekteskapet.

Ved sin død bodde Mozart statelig med sin familie i Rauhensteingasse 8, Wien. Leiligheten hadde seks rom, to kjøkken og et par kamre. Eiendommen ble revet i 1847.

© Getty Images

Utroskap og sjalusi

Sommeren 1791 var Constanze atter med barn. Det var det sjette svangerskapet på bare åtte år, og som så ofte før var Constanze syk under graviditeten.

Mozart sendte henne, som ved tidligere anledninger, på kuropphold i den tyske byen Baden. Denne gangen fikk Constanze selskap.

Mozart hadde insistert på at hans unge assistent Franz Süssmayr skulle reise med henne. Constanze syntes det var underlig, for Mozart var veldig sjalu – i sine brev formante han sin kone om å tenke på moralen:

“En kvinne må alltid oppføre seg respektabelt. Hvis ikke, begynner folk å sladre om henne. Min kjære, tilgi meg for å være så direkte, men min sjelefred og vår lykke avhenger av det!”

Selv var Mozart ingen helgen. Gjennom nesten 10 års ekteskap hadde Constanze vennet seg til ryktene om hans utroskap. Det fantes knapt den kvinne i Wien som ikke allerede var blitt utropt til hans elskerinne.

Mozart benektet aldri at han hadde sterke lyster. Likevel bedyret han at han var trofast mot Constanze. Og skulle det komme til et sidesprang, så "ville jeg ikke skjule det for deg, for det er naturlig for en mann å feile".

Noen av Mozarts brev viser at ikke alle påstandene om hans affærer var rykter. Til baronesse von Waldstätten skrev han:

“Etter at jeg så Deres Nåde på balletten med håret så vakkert oppsatt, får jeg ikke fred i sjelen! Men akk! Hvem prikker meg på skulderen? Hvem leser mine brev? Akk! Akk! Akk! Min kone!"

Håvard Stensvold som fuglefangeren Papageno sammen med Pamina (Ann-Helen Moen). På premieren i 1791 ble Papageno sunget av Ema­nuel Schikaneder.

© Erik Berg/Den Norske Opera

“Mozarts musikk var ren avantgarde”

Som operasanger og lektor ved NTNU har Håvard Stensvold kommet tett på Mozart og de tankene som ligger bak mesterens verker.

I dag forbinder vi Wolfgang Amadeus Mozart med seriøs musikk og klassiske arier, men for samtiden var han en komponist med radikale og ofte farlige ideer. Det forteller den norske bassbarytonen Håvard Stensvold.

Stensvold er utdannet ved Det Kongelige Operaakademi i København og har sunget rollen som Papageno i "Tryllefløyten" samt Figaro, Don Giovanni og Guglielmo i operaen “Così fan tutte”.

"Mozart var nyskapende og forut for sin tid, spesielt når det gjaldt valg av temaer for operaene," sier Stensvold.

“Tidligere hadde operaer handlet om greske guder og mytiske skikkelser – det samme gjorde Mozarts tidlige verker. Men spesielt etter å ha møtt librettisten Lorenzo da Ponte begynte Mozart å tenke: 'det kan jeg bestemme selv'. Han begynte å skrive operaer om virkelige mennesker som Figaro og Don Giovanni”.

"Mozart fikk mye kritikk for dette valget", sier Stensvold. "Figaros bryllup er f.eks. basert på et skuespill av den provoserende franske dramatikeren Pierre Beaumarchais, som ble forbudt i Frankrike. Det var ganske uhørt å skrive om tjenernes opprør mot adelen. Mozart behandlet emner ingen våget å tenke på! I tillegg skrev han på tysk. Tidligere hadde italiensk vært opera-språket. Tenk bare på operaen ‘Bortførelsen fra Seraillet’ – som foregår i et harem!”

Sin mest berømte opera, "Tryllefløyten", skrev Mozart sammen med dikteren og teaterdirektøren Emanuel Schikaneder. Samarbeidet mellom dem var særdeles lystig.

Schikaneder fikk satt opp en paviljong utenfor teateret sitt, der Mozart arbeidet med musikken mens teaterdirektøren skrev librettoen (teksten).

De to møttes ofte for å diskutere sine utkast – gjerne over flere glass champagne.

Som Mozart-tolker og lektor ved NTNU kjenner Stensvold Mozart bedre enn de fleste, men han blir fortsatt imponert over mesteren:

“Mozart gjorde sine komposisjoner ferdig oppe i hodet, også instrumenteringen. Resten var bare copy-paste – for å bruke et uttrykk fra IT-verdenen. Musikken var ferdig på datamaskinen og skulle bare skrives ut”.
Partiturene skrev Mozart mens han spilte biljard eller førte en lett passiar, forteller Stensvold med en latter.

“I motsetning til Beethoven satt han ikke ved pianoet og prøvde seg frem. Han hadde et enormt musikalsk minne. Jeg synes det er et vidunder at noen kan tenke seg frem til et helt verk i alle detaljer!”

“Jeg vet at jeg skal dø”

Mozart skrev nesten daglig mens Constanze var i Baden i 1791. Han lot sjelden en anledning gå fra seg til å rakke ned på Süssmayr, som han kalte "Snai" og "min hoffnarr."

Brevene sluttet med: “Gi vennligst Snai noen gode spark fra meg. Det er bedre å pryle ham for mye enn for lite”.

Bysladderen mente å vite at Süssmayr var far til barnet Constanze bar – og angivelig visste Mozart beskjed.

Om ryktene stemte eller ikke, må ukene i Baden med den evige hånen fra Mozart ha vært en lidelse for Süssmayr.

Sommeren 1791 reiste den mobbede assistenten og den trette kona tilbake til Wien slik at Constanze kunne føde.

Guttebarnet fikk navnet Franz Xaver Wolfgang, og spørsmålet om farskapet ble raskt avgjort.

“Jeg er i ferd med å skrive musikken til min egen død!” Mozart fikk bestilling på en dødsmesse.

Slekten Mozart hadde en arvelig feil som forårsaket en synlig deformitet i øret. Mozart hadde den – og det samme hadde hans nyfødte sønn.

Noen måneder etter betrodde Mozart seg til Constanze under en spasertur: “Jeg vet at jeg kommer til å dø. Noen har gitt meg acqua toffana (en mikstur med arsenikk, red.) og regnet ut det nøyaktige tidspunktet for når jeg vil dø – og derfor har de bestilt et rekviem. Jeg er i ferd med å skrive musikken til min egen død!”

Kort forut for Mozarts dystre forutsigelse hadde en mystisk herre dukket opp i familiens leilighet – det hevdet i hvert fall Constanze senere. Den svartkledde mannen med det alvorlige ansiktet hadde sagt:

“Jeg kommer med bud fra en meget fornem herre. Et menneske som var ham kjært er død. Han ønsker at du skal komponere et rekviem for ham”.

Mozart, som alltid manglet penger, hadde sagt ja til oppgaven, og kort tid etter var han blitt syk, registrerte Constanze. Leddene hovnet opp og han fikk sterke smerter.

Hun hadde pleiet ham, badet hans verkende lemmer og sydd en romslig nattskjorte som hang løst og ikke irriterte den verkende kroppen.

I hele denne perioden fortsatte Mozart arbeidet med "Requiem". Constanze fortalte at han hadde vært besatt av å fullføre verket mens det fortsatt var tid.

Panfløyten er 6000 år gammel. I “Tryllefløyten” kan dens toner avverge farer og formilde fiender.

© Shutterstock

To menn kommer i søkelyset

Da Mozart på spaserturen fortalte om giften og forutså sin forestående død, slo Constanze tanken fra seg. Men etter som årene gikk, ble hun overbevist om at frykten hans hadde vært velbegrunnet.

Mozart var "omgitt av mennesker han fryktet og som strebet ham etter livet," påpekte hun. Hun rettet en anklagende finger mot den keiserlige kapellmesteren Antonio Salieri.

I en brevveksling med sin far antydet Mozart at Salieri saboterte ham – men han forklarte aldri de nærmere omstendigheter.

Helt fram til sin død i 1825 måtte den aldrende kapellmesteren Salieri forsvare seg mot de hardnakkede ryktene om at han av ren misunnelse hadde skaffet sin unge konkurrent av veien.

Dagens historikere har ikke funnet noe bevis på Salieris angivelige ondskap. Men hvis kapellmesteren ikke sto bak drapet, sto en annen kandidat klar: embetsmannen Franz Hofdemel.

Knapt hadde nyheten om Mozarts død løpt gjennom gater og smug i Wien før voldsomme begivenheter fant sted i en nobel eiendom i byen.

“Det er ikke lenger håp. Jeg vil dø! Kvinne – ingen andre skal ha deg! Du skal dø sammen med meg!” Embetsmannen Franz Hofdemel dagen etter Mozarts død.

Naboene hørte rop fra ekteparet Hofdemels leilighet.

Det var langt fra første gang at den middelaldrende mannen og hans purunge kone Magdalena kranglet, men denne gangen hørtes det alvorlig ut.

Ifølge avisen "Wiens Kvinnejournal" hørte naboene Hofdemel brøle: “Nå har det skjedd meg! Det er ikke lenger håp. Jeg vil dø! Kvinne – ingen andre skal ha deg! Du skal dø sammen med meg!” Så ble det dødsens stille.

De urolige naboene tilkalte en låsesmed som åpnet døren. I leiligheten var det blod overalt.

Magdalena lå sammensunket på gulvet med dype kutt i ansikt og nakke. I et rom ved siden av lå Franz Hofdemel med strupen skåret over.

Saken syntes opplagt: Hofdemel hadde først angrepet Magdalena og så begått selvmord.

Forbindelsen til Mozart ble også raskt etablert: embetsmannen var en av komponistens mange kreditorer, og i tillegg hadde den 23 år gamle Magdalena vært elev av Mozart.

"Grätzer Zeitung" skrev hva hele Wien hvisket om: "Selvmordet skyldtes sjalusi". Det var jo en kjent sak at Mozart bare tok imot studenter han var betatt av.

Komponisten og musikkstudenten hadde hatt et forhold som Hofdemel hadde kommet undervær med – altså hadde han drept sin rival, forsøkt å drepe sin kone og deretter tatt sitt eget liv.

Magdalena overlevde men snakket aldri om bakgrunnen for tragedien.

Magdalena overlevede, men hun talte aldrig om baggrunden for tragedien.

Ved 100-året for Mozarts død skapte konditoren Paul Fürst et stykke himmelsk konfekt til komponistens ære.

© Der Standard

Mozart-feberen vender tilbake

Som enke måtte Constanze bruke alle sine krefter på å sikre at hun og de to sønnene fikk mat på bordet. På kort tid forvandlet hun seg fra en oppofrende kone til en talentfull forretningskvinne.

Hun gikk til musikkforleggerne med historien om den mystiske fremmede som hadde bestilt "Requiem" og Mozart som hadde brukt sine siste krefter på å fullføre verket.

Hun nevnte ikke at Franz Süssmayr hadde skrevet de manglende tonene. Constanze hadde innsett at et stykke skrevet av en assistent på langt nær har samme appell som et verk med tittelen "Mozarts siste verk".

Salget av notene samt en donasjon fra keiseren ryddet opp i de mest prekære pengesorgene.

Constanze startet også en omfattende turnévirksomhet og spilte klaver i Europas konsertsaler mens de to sønnene sang.

Overalt hvor de tre opptrådte, opplevde de stormende suksess.

I flere år opptrådte sønnene Wolfgang og Karl Mozart med sin mor i Europas konserthus.

© A. Dagli Orti/De Agostini Picture Library/Bridgeman Images

I Prahas nasjonalteater sang lille Wolfgang Fuglefanger-arien fra "Tryllefløyten" så publikum ble rørt til tårer.

En anmelder skrev at "den myke, barnlige sangen brakte både glede og sorg til publikum i Praha, som hadde elsket guttens far på grensen til tilbedelse".

På tre år vendte Constanze holdningen til Mozarts verk. Der han i sine siste leveår hadde nærmet seg musikkhistoriens glemsel, var han nå – takket være sin kones innsats – atter en superstjerne.

Mozarts etterlatte musikk innbrakte nå formuer. Kongen av Preussen sikret seg åtte originalpartiturer for 3600 gylden.

Musikkforleggerne kjøpte resten av Constanzes beholdning for 10.000. Likevel fastholdt enken til sin død at hun aldri hadde tjent på ektemannens musikk.

“Alle Mozarts operaer ble enten gitt bort eller stjålet. Resten ble solgt for småsummer”, hevdet hun.

På denne tiden flyttet Constanze inn hos den danske diplomaten Georg Nikolaus von Nissen, som bodde i Wien.

Året er ukjent fordi hun unnlot å offentliggjøre den romantiske forbindelsen. Konsertvirksomheten hennes ville trolig også ha godt av at hun forble enke.

I mellomtiden sank assistenten Franz Süssmayr stadig dypere ned i alkoholisme og fattigdom. Ryktene om Mozarts mistenkelige død vokste i takt med at hans popularitet vokste.

Det ble bemerket at Süssmayr engang hadde fundert over at "det var åpenbart for Mozarts enke at det ville bli stor etterspørsel etter hennes manns verker etter hans død."

Süssmayr utdypet aldri de mistroiske ordene om Constanzes disposisjoner, og i 1803 døde han bare 37 år gammel.

© Fine Art Images/Imageselect, la sacra musica & The Print Collector/Imageselect/Wikimedia/Shutterstock

Antonio Salieri - FRIKJENT

Mistanken falt hurtig på Salieri. I en alder av 73 år forsøkte han å tilbakevise alt snakk om drap: “Jeg forsikrer Dem på min ære at det ikke er noen sannhet i de absurde rykter. De vet hva jeg sikter til – at jeg forgiftet Mozart”. Salieri hadde ingen grunn til å være sjalu da han i sin levetid hadde større suksess enn Mozart.

© Fine Art Images/Imageselect, la sacra musica & The Print Collector/Imageselect/Wikimedia/Shutterstock

Franz Hofdemel - FRIKJENT

Det er uvisst om han mistenkte Mozart for å ha en affære med hans unge kone, men det sies at Beethoven senere sa nei til å spille for Magdalena Hofdemel “fordi hun hadde vært Mozarts elskerinne”. Hofdemel hadde store økonomiske problemer og led av depresjoner, hvilket kan forklare hans selvmord.

© Fine Art Images/Imageselect, la sacra musica & The Print Collector/Imageselect/Wikimedia/Shutterstock

Franz Süssmayr - FRIKJENT

En affære med den gravide Constanze under kur­oppholdet i 1791 er nesten utenkelig. Hun holdt heller ikke kontakten med ham etter at han hadde skrevet ferdig “Requiem”. Siden hadde Süssmayr kortvarig suksess som komponist og var en tid kapellmester ved Burg­theater i Wien. Men han var alkoholiker og satte alt over styr.

© Fine Art Images/Imageselect, la sacra musica & The Print Collector/Imageselect/Wikimedia/Shutterstock

Constanze Mozart - FRIKJENT

Ingen fikk så mye ut av Mozarts død som hans enke. Men den ansette østerrikske legen dr. Guldener von Lobes noterte at så mange mennesker hadde besøkt den syke Mozart at “selv det minste tegn på forgiftning umulig ville ha blitt oversett”. Enten var Constanze sin tids mest durkdrevne giftmorder – eller hun må frikjennes.

Rekviem for Wolfgang Amadeus

Etter 10 års samliv giftet Constanze seg med sin Georg Nikolaus. Bohemlivet i Wien ble erstattet av en respektabel borgerlighet i København, der von Nissen ble utnevnt til kongens avis- og boksensor.

Stillingen gjorde ham upopulær blant byens kulturelite, men til gjengjeld kunne Constanze glede seg over Mozarts verker på Det Kongelige Teater.

I årene 1810-1820 spilte Det Kongelige Kapel "Requiem" flere ganger – og selv i det provinsielle København løp ryktene om den døde komponisten: Hvem var den mystiske fremmede som hadde bestilt dødsmessen? Hadde Mozart skrevet musikken til sin egen begravelse? Spekulasjonene florerte.

© Pictorial Press Ltd/Imageselect

... men hva døde han i så fall av?

Mozart var glad i livet. Han arbeidet mye og festet gjerne. Hans livsførsel trenger imidlertid ikke være forklaringen på at han døde i en alder av bare 35 år. Legene har vært uenige om diagnosen.

Flere av Mozarts symptomer i dagene frem til hans død kunne tyde på en forgiftning, men siden hans jordiske levninger har forsvunnet på St. Marx-kirkegården nær Wien, er det umulig i dag å finne håndfaste bevis på en forbrytelse.

Mozarts biograf Franz Niemetschek (1766-1849) lot mysteriet forbli uløst – han skrev bare at "legene var ikke enige om sykdomsdiagnosen".

Hele Mozarts 35 år lange liv var preget av sykdom. Som barn led han av kopper, tyfus, streptokokkinfeksjoner og flere magelidelser.

Også symptomene på dødsleiet er godt dokumentert: Han hadde høy feber, utslett, hovne og smertefulle ledd – spesielt i hender og føtter.

Det kan være symptomer på forgiftning, men dagens leger mener det høres mer ut som akutt nefrittisk syndrom – en streptokokk-infeksjon.

Noe som taler imot infeksjon er Mozarts brune oppkast. Det kan tyde på blødende magesår – eller at det var en fysisk reaksjon på datidens legekunst.

Brekkmiddel og årelating ble på 1700-tallet ansett som en mirakelkur, og leger utsatte Mozart for dem begge. Et brekkmiddel i kombinasjon med årelating kan ha svekket den syke Mozart ytterligere.

Det ville være en skjebnens ironi hvis legene, i et forsøk på å redde Mozarts liv, ble hans virkelige drapsmenn.

Miliær feber

Høy feber og utslett fikk på 1700-tallet legene til å stille diagnosen “miliær feber”. Den diganosen stilles ikke lenger.

Kvikksølv

Mozart kan ha lidd av syfilis og forsøkt å behandle seg selv med alt for store doser av kvikksølv.

Streptokokker

De smertende lemmene og opphovnede leddene tyder på en infeksjon.

Magesår

Den brunlige fargen i Mozarts oppkast kan skyldes blod fra et blødende magesår.

Nyresvikt

Smerter og oppsamling av væske i kroppen er tegn på nyresvikt.

Etterskrift:

Den svartkledde herren som bestilte “Requiem” var ingen budbringer fra dødsriket. Det var en tjener sendt av grev Franz von Walsegg.

Greven ville ha et musikkstykke til sin kones dødsdag, og han ønsket å sette sitt eget navn på komposisjonen for å imponere gjestene.

Mozart hadde sagt ja til å skrive verket i grevens navn. Constanze Mozart døde i 1842 i Salzburg. Hun var 80 år gammel.