Steile og hjul var en skjerpet form for dødsstraff og ble betraktet som særlig ydmykende.
Den var derfor forbeholdt samfunnets verste forbrytelser. Blant dem var rovmord, landeveisrøveri, høyforræderi og majestetsfornærmelse.
Avstraffelsen foregikk som regel ved at den dømte først ble torturert og halshogd.
Hodet ble satt på en steile (pæl), før bøddelen parterte den henrettedes kropp i mindre deler og flettet dem inn i et vognhjul som ble reist på høye pæler så alle kunne se det blodige legemet.
En grufull død
Slik gikk det for seg når kriminelle ble straffet med steile og hjul.
1: Den dømte fikk som regel mulighet til å bekjenne sine synder og be om Guds nåde før han ble henrettet.
2: Bøddelen var spesialist på pinsler og død. Han knuste den dømtes knokler, hogg av hodet og parterte liket. Om nødvendig kunne han få den dømte til å lide i dagevis før døden inntrådte.
3: Den døde måtte ikke fjernes før liket hadde råtnet. I noen tilfeller kunne den døde bli liggende i flere år. Det var f.eks. tilfellet med legen J.F. Struensee, som ble henrettet for majestetsfornærmelse i København i 1772.
Andre ganger ble den dømte bundet til et hjul mens han ennå var i live, hvoretter bøddelen knuste knoklene i forbryterens kropp med en kølle eller et vognhjul.
Deretter ble hjulet med den radbrekte, levende kroppen heist opp så den lå til skue.
Ingen måtte fjerne den henrettede, og ofte lå den døde til skue på hjulet inntil liket til slutt gikk i forråtnelse og knoklene begynte å falle fra hverandre.
Formålet med å henge den døde på steile og hjul var både å skjende liket som en ekstra straff og la den mishandlede kroppen tjene til skrekk og advarsel for andre som kunne finne på å utføre den samme forbrytelsen.
I de fleste europeiske land ble steile og hjul forbudt i begynnelsen av 1800-tallet. I Sverige ble metoden brukt til 1841 mens Norge avskaffet straffen i 1842.