Pirater har vært en plage på bølgene i årtusener. I oldtiden måtte romerne flere ganger dra i kamp mot de utallige sjørøverflåtene som herjet i middelhavsområdet. Særlig illyrerne fra dagens Balkan var beryktet til havs, og i tiårene rundt 200 f.Kr. angrep romerne Illyria flere ganger for å bli kvitt piratvirksomheten.
Angrepene fikk imidlertid ikke bukt med piratvirksomheten, og i år 75 f.Kr. ble selveste Caesar tatt som gissel av en gruppe pirater, som fikk utbetalt en stor løsesum. Noen år senere ga senatet i Roma general Pompeius utvidede fullmakter til å nedkjempe alle pirater – og det lyktes stort sett.
Den britiske flåten oppsporet og drepte den beryktede piratkapteinen Svartskjegg i november 1718.
Britene fikk nok av pirater
Sjørøvervirksomhetens gullalder fant imidlertid ikke sted i Middelhavet, men på den andre siden av jorda. Fra 1650-tallet og utover ble store deler av Karibia styrt av pirater som plyndret de mange rikt lastede skipene fra koloniene i den nye verden.
Mange pirater ble støttet av de europeiske stormaktene, som brukte piratene til å forstyrre hverandres handelsruter. Men på begynnelsen av 1700-tallet hadde britene fått nok av at de uregjerlige piratene ødela handelen, og Royal Navy nedkjempet de fleste piratene.
I dag forekommer piratvirksomhet fortsatt i visse farvann – bl.a. i Rødehavet – hvor piratene bl.a. bruker mobiltelefoner, motorbåter og maskingevær. Piratene møter imidlertid motstand – eksempelvis har den danske fregatten Esbern Snare i november 2021 hatt hell med å forhindre et piratangrep utenfor kysten av Nigeria.